Kom et ekstremt interessant innlegg på face-gruppen fra en lege som er spesialist innen dermatologi
(Dermatologi er læren om hudsykdommer. I dermatologi behandles forskjellige sykdomstilstander i huden, for eksempel hudkreft, eksem, virus-, bakterie- og soppinfeksjoner, psoriasis, legemiddelreaksjoner, hår- og neglesykdommer, akne, svetteproblemer og ulike former for kløe.)
Spurte hva han syntes om rasjonalet bak SBE som en mulig game changer innen sårbehandling:
"Det er et veldig vanskelig spørsmål. Før man kan gjøre seg en mening om det må man tenke over hvordan kroniske sår oppfører seg. Hvis et kronisk sår oppstår med kolonisering av staph a dannes det ofte en film i såret. Filmen består av sekret fra bakterier, dødt vev og proteiner m.m. samt bakterier selfølgelig. For å være ærlig kan du se på det som snørr. Denne filmen forhindrer huden og kroppen selv i å gro, men forebygger og effektiv behandling eksternt. Det er vanlig å skrape vekk biofilm som er tykk og deretter applisere sårgel i såret for å drepe bakterier som staph a som ligger under selve biofilmen. Ofte skraper man vekk litt fibrin, deretter appliserer sårgel som løser opp litt fibrin og dreper litt bakterier. Disse sårløsningene klarer ikke å penetrere biofilmen godt og dermed slit de med å drepe bakteriene som ligger under biofilmen som er en av grunnene til at vi gjentar prosedyren. Etter hvert vil kroppen forhåpentligvis klare å få overtaket, sårbunnen blir ren og friske celler klarer å proliferere og dermet tilhele såret. Man gjør ofte dette til såret har grodd for å si det veldig enkelt. (det er mange faktorer som diabetes, immunsvikt, medisiner, venøs svikt (nedsatt sirkulasjon) osv som er med på å påvirke sårtilheling og ikke kun bakterier. Mange har kroniske sår uavhengig av bakterier men heller grunnet komorbiditeter (andre sykdommer som en vanskelig diabetes/sukkersyke.
Vi har allerede masse sårprodukter å velge mellom for eksempel prontozan og intrasite. Begge to har vist en effekt som er lytisk eller med andre ord biofilmoppløsende. De er og baktericidiske som betyr at de dreper bakterier. Disse to løsningene brukes i de fleste sårprosedyrer i dag for kroniske sår. De to nevnte pleier ikke å skape irritasjon i selve såret. Slik jeg forstår det er det et hav av sårprodukter allerede så dette er et vanskelig marked å komme inn i, i alle fall innenfor menneskebehandling. Derimot ved sårpleie hos dyr vet jeg ikke hva som er på markedet bare for å nevne det.
SoftOx Infection Remover (“SBE”)
Softox hevder å ha lagd en løsning som er mer effektiv en annen sårbehandling som f eks prontozan. Da med 99% effekt mot microber der andre løsninger har <90%. Dette er jo selfølgelig bra og pseudomonas a som de nevner er en bakterie som er veldig vanskelig å drepe med vanlig sårbehandling.
Jeg finner lite informasjon om selve sårløsningen deres når jeg går på hjemmesidene deres dessverre så jeg kan ikke si noe om kjemien.
Basert på minigrisestudier: Det jeg finner er at den skal være lite til ikke irritativ i såret. Irritasjon fra de andre sårproduktene er ikke den største utfordringen og er ikke noe jeg ville vektlagt mye. Det hadde f eks ikke vært nok til at en helseinstitusjon ville valgt SBE ved anbud tror jeg personlig. Men dette er nødvendig å fastsette før man kan bruke det som trygg behandling. Så det er selfølgelig fundamentalt å bevise.
SBE skal klare å løse opp eller penetrere biofilmen som oppstår i kroniske sår meget godt som er det mer interessante her. Hvis de klarer å lage en løsning som løser opp eller penetrere biofilm effektivt som igjen gjør at man ikke trenger å revidere(skrape vekk dødt vev og biofilm) vil dette middelet bli foretrukket nesten umiddelbart. Da trenger man mindre tilsyn fra leger eller spesialister og sårpleie kan i større grad bli gjort i primærhelsetjenesten, altså utenfor sykehus eventuelt fra mindre faglærte behandlere. Det vil og være mindre smertefullt for pasienten da “skrapingen” ofte kan gjøre veldig vondt. Noen ganger må de ha lokal anestesi eller topikal anestesi før man klarer å revidere, selv da har de ofte sterke smerter under revideringen.
De hevder at løsningen penetrerer biofilm meget godt og klarer så og drepe bakteriene som er beskyttet under og i selve biofilmen. Klarer de å drepe bakteriene under biofilmen vil det bli dannet mindre fibrin, bli mindre celleskade og bedre forhold. Da vil nok sykdomsforløpet bli forkortet som sparer helsevesenet penger og hjelper pasienten til å komme tilbake til vanlige aktiviteter fortere. Sår vil aldri gro med mindre biofilmen blir fjernet og bakteriene under filmen må saneres.
Hvis løsningen er mer effektiv både mot staph a (som er den vanligste bakterien i sår) og f eks pesudomonas a (mer sjelden men ofte plagsom bakterie) enn vanlige sårprodukter vil jo det bli naturlig å velge denne først framfor andre produkter.
Produktet og tanken bak produktet vil kunne få en plass i sårbehandling hvis de klarer å bevise dette i menneskestudier da biofilm per i dag er en stor utfordring ved sårbehandling. Jeg tror ikke det er revolusjonerende men jeg tror de kan klare å etablere seg i et unikt segment ved sårbehandling der vi har få alternativer til mekanisk sårrevidering.
Husk at jeg har økonomiske interesser i dette selskapet når dere leser det jeg skriver."
