… tell me you’re short without telling me you’re short …
? Den skjønte jeg ikke
10.3 mill aksjer omsatt på 31 % oppgang.
Tror vi ser nye type aksjonærer finner veien inn til industricaset Thor Medical. Spennende tider vi har foran oss nå.
4 Likes
Jeg fikk rett i både antakelsen om at motstanden i intervallet 1,50-1,60 ble for sterk onsdag, og at North Energy solgte noen aksjer igjen.
Sluttkurs både torsdag og fredag ble 1,39 kroner.
Aksjonærlistene oppdatert fredag kveld viser at North Energy solgte 1,429 millioner aksjer onsdag.
Når det er sagt fastholder jeg at neste bunn trolig blir høyere enn foregående bunnformasjon på 1,20-1,23. LOD fredag ble 1,32. Kanskje får man et nytt støtteintervall på 1,30-1,33…? Jo høyere bunn, jo større sannsynlighet for at motstanden på 1,50-1,60 brytes på neste forsøk.
3 Likes
DSA rapporten omhandler forsåvidt lovverket knyttet til utvinning og bruk av thorium i kjernekraft, men det reiser mange relevante spørsmål i forbindelse med mottak, prosessering og behandling av avfall og radioaktive produkter, og ikke minst hvilket regelverk som er på plass og hva som eventuelt mangler. Spørsmålet som løftes opp fra min side er hvilke regulatoriske begrensninger eller hindringer Thor Medical vil møte i forbindelse realisering av fabrikken, fremstilling og salg av Thorium 228??
I plan- og bygningsloven med forskrift, atomenergiloven med forskrifter,
strålevernloven med forskrift, energiloven og forurensningsloven stilles det en rekke krav som ThorMedical vil bli stilt ovenfor ved etablering og håndtering av radioaktive produkter og avfall i fabrikken. Utvinning av thorium vil i tillegg måtte vurderes i forhold til bergverksloven og industrikonsesjonsloven. Det er ingen gruvedrift som tar ut thorium i Norge i dag, og et slikt løyve vil bare være mulig etter at det er gjennomført en konsekvensutredning og et større mulighetsstudie på Thorium. De relativt få mulighetsstudiene som er gjennomført av mineralforekomster av bl.a NGU og slik det fremgår av den rapporten fra NGU er thorim bare en liten del av et større studie for å kartlegge mineralforekomster på Fensfeltet og på strekningen Langesund, Kragerø og opp mot Porsgrunn/Skien. Med de antagelsene vil Thor Medical synes å være overlatt til å importere th232 gitt at fabrikken skal stå ferdig og være operativ i 2025. Det vil i så fall kreve en import tillatelse fra UD og tilsynsmyndigheten er statens strålevern.
ThorMedical skal på ingen måte etablere et kjernekraftverk basert på verken thorium eller uran, og spørsmålet kan forsåvidt enkelt avfeies med at rapporten fra DSA omhandler i stor grad “kjernekraftverk”. Men så enkelt er det neppe, rapporten avslører derimot at mye av det regelverket som er utformet regulerer nettopp håndtering av uran og plutonium, og at det samme regelverket ikke er utformet for håndtering av thorium.
Det som var interessant i rapporten fra DSA er kommentaren om det manglende regelverket for utvinning og behandling av thorium. Hvor mye tid skal dette ta og hvilket regelverk er det som favner over eller overlapper virksomheten til Thor Medical, og hvilket regelverk må i så fall på plass for å realisere prosjektet??? Med dette bakteppe må det kanskje antas at det foreligger både en politisk risiko både fra et miljøperspektiv og etablering av et nytt regelverk. Mye tyder iallefall på, og det er tungveiende grunner til at det er et behov for å forskriftsfeste godkjenningskrav til utvinning av thorium.
I et konvensjonelt kjernekraftverk basert på thoriumbrensel vil sannsynligvis atomenergilovens krav om konsesjon dekke virksomheten, men atomenergilovens definisjoner knyttet til et thoriumbasert akseleratordrevet system vil Atomenergiloven endres til å inkludere enhver form for thoriumkraftverk. Som nevnt ble Atomenergiloven i utgangspunktet skrevet for å regulere uranbasert kjernekraft, og var ikke tiltenkt eller tilpasset regulering av thoriumbasert kjernekraft. Det kan derfor være behov for en gjennomgang av atomenergiloven, samt behov for utfyllende forskrifter, blant annet om sikkerhet og internkontroll til denne. Slike utfyllende forskrifter vil baseres på internasjonale krav og retningslinjer. Det kan også kunne være behov for enkelte endringer i strålevernloven og/eller forskrift. Det kan blant annet bli behov for å forskriftsfeste godkjenningskrav til utvinning av thorium.
Det er tydeligvis atomenergilovens forskrift om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer regulerer eksport av thorium. Denne delen av rapporten med henvisning til lovverket synes å favne om noe av virksomheten til thor medical. Eksport er heller ikke tillatt uten at dette er særskilt angitt i løyvet og thorium skal ikke eksporteres uten tillatelse fra UD. Der eksport av thorium tillates, er det meldeplikt til Statens strålevern) og UD. Import av thorium forutsetter løyve i henhold til atomenergilovens forskrift om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer § 3. Strålevernloven stiller krav til forsvarlig import av thorium, og gir Statens strålevern på visse vilkår, adgang å nekte slik import. Det må kunne antas at Thor Medical vil møte på denne problematikken og at ledelsen har lagt planer for hvordan dette håndteres før igangsettelse av Feed studiet og igangsettelse av fabrikken. Når kan det forventes at Thor Medical søker om løyvet og når vil det bli innvilget ??
Thor Medical vil i alle tilfeller være avhengig av en eksport- og importtillatelse. Hva er behandlingstiden hos plan og bygg for et anlegg som skal produsere og oppbevare et radioaktivt produkt og thorium avfall ? Og når ser Thor Medical for seg at det foreligger en import- og eksport tillatelse for salg ? Når skal det søkes og hva er behandlingstiden for et slikt løyve?
Et av mine spørsmål er om det er tilsvarende begrensninger i lovgivningen knyttet til “vasketeknologien” til Thor Medical som er nevnt i forbindelse med ADS og tradisjonellereaktorer ?? Hvor langt har ThorMedical kommet for å møte godkjenningskravene til mottak og håndtering av radioaktive masser ? Hvor lang er denne behandlingsprossessen og hvilke søknadsprosesser står ledelsen ovenfor?
Jeg forstod det som om ThorMedical vil importere th232 fra Frankrike i forbindelse med fremstillingen av th228 i en overgangsperiode. Hvilke lovgiving er det ThorMedical vil bli underlagt i denne forbindelse både ved mottak, oppbevaring, prosessering og salg i denne overgangsperioden og etter at fabrikken er bygget ??? Og et annet spørsmål er hvilket avfall etterlater selve produksjon av th228 seg med TMs prosess og hvor skal dette radioaktive avfallet eventuelt oppbevares ?
Et deponi for radioaktivt thorium er iht rapporten ikke på plass og hva er tankene rundt dette fra thor medival sin side? Jeg er usikker på om det vil stilles krav til et slik deponi i det hele tatt og evt. hvor mye radioaktivt avfall vil Thor medical måtte oppbevare i forbindelse med produksjon av th228??? Om det stilles krav til et form for deponi vil neppe en igangsettelse tillatelse bli gitt uten at både lovverk, plassering og sikkerheten rundt dette er ivaretatt. Og sist, er det gjort endringer i lovverket etter 2008?
Fint med en sakelig debatt og kildehenvisninger som kan gi bedre svar.
Et lite tips; hvis du forventer saklig debatt, ikke sett 4 spørsmålstegn bak hver ting du ønsker å fremheve som negativt for diskusjonen, da er agendaen din allerede blåst.
Jeg skjønner hvor du vil med dette innlegget, det gjør andre også.
(Antakelig det samme som du ønsket når du satt i styret…)
6 Likes
Dette ser ut som et spørsmål du burde stille til ledelsen, ikke til forumdeltakere.
3 Likes
Ikke minst til de tre farmaselskapene som har til intensjon om å kjøpe kvanta som allerede overstiger volumet første plant vil være i stand til å produsere.
Tenk hvor amatørmessige disse vil fremstå hvis Thor Medical ikke får tak i thorium, ikke får nødvendige konsensjoner, ikke har gjort hjemmeleksa si og egentlig ikke har kontroll i det store og det hele.
Kan nok være at også Bjørseth trenger en ny ressurs i styret som kan guide de gjennom prosessen fra ide til kommersiell fase. Dette er ukjent mark for de.
1 Like
Spennende mtp. den normale nedbrytningsprosessen. Thorium 232 er veldig lite radioaktivt, så hvordan de får det til å gå til Thorium 228 raskere enn den naturlige prosessen virker interessant. Skal lese meg litt opp på det:
3 Likes
Martins,
Det er et veldig interesant spørsmål. Jeg har forsøkt å lese meg opp på de ulike nedbrytningsprosessene og forsvidt reaktorprosessene til sammenligning. Jeg sitter naturligvis igjen med en rekke spørsmål. Vet du hva TM tenker å utsette Th232 for ? Det er egentlig det eneste jeg lurer på akkurat nå, men uansett hvor jeg henvender meg, så er det ingen som kan svare. Nedbrytningsprossessen som TM skal bruke for å fremstille TH228 er ingen ny teknologi, men jeg klarer ikke å finne kilder som illustrerer hvilken metode som er mest aktuell å bruke i denne forbindelse.
Rapporten fra OSTI er fin å lese selv om mye av stoffet er et sidespor, men det gir en god forståelse av thorim som energikilde og nedbrytningssproessene. Jeg spekulerer og jeg søker svar, men jeg har en mistanke om TM s “vaskeprosess” kanskje er tuftet på tørrkjemi. Nå er jeg på tynn grunn, men siden du løfter opp stråleproblematikken. Tørrkjemi har blitt tatt i betraktning for enten reprosessering av karbidkjerner eller in-line reprosessering av saltsmelte i en saltsmelte formeringsreaktor. TM skal visstnok ikke benytte seg av en salgsmelte reaktor.
For karbidkjerner har en forestilt seg en varmebehandling opp til 2800 - 3000 °C etterfulgt av
klorering. Prosessen med flyktige fluoridforbindelser i saltsmelte er blitt grundig undersokt i
noen få land (USA, Argone National Laboratory, Frankrike, UK), som regel med suksess. Tenker kanskje at TM kopierer noe av denne metoden?
Blant fordelene er at denne prosessen er relativt kompakt og fraværet av avløp. Ulempene
er problemer med å arbeide med fluorider og korrosjon på utstyret. Det som er nevnt i litteraturen er at denne teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet for å kunne bli benyttet i industriell skala.
For ADS er pyro-prosessering ansett som et viktig fagfelt. I forhold til prosesser med vannkjemi tilbyr denne:
• Kompakt og enkel prosess;
• Mindre tilleggavfall;
• Vanskelig a misbruke prosessen for fremstilling av fissilt materiale til våpen
Men som nevnt, det er fullt mulig at dette ikke er relevant i forhold til hva TM skal gjøre.
1 Like
Er det noen som har fått med seg hvilken utskilling- og nedbrytningsprosess TM skal benytte seg av? Denne nedbrytningsprosessen blir forklart med enn såkalt “TM vasketeknologi”. I så fall, hvor er denne “vasketeknologien” omtalt i litteraturen og hvor er kildene på at det faktisk er mulig?
Argone National Laboratory blandt flere har utført en rekke ulike forsøk. Det må være en god antakelse at TM bygger videre på tilsvarende forsøk. Dette med å bruke fluorforbindelser i en saltsmelte har som regel gitt gode resulatet, men denne teknologiprosessen er ikke tilstrekkelig utviklet til å brukes i industriell skala ref. rapporten. Årsaken til dette er sammensatt og hvordan TM skal komme forbi disse operasjonelle hindringene kunne være interesant å se på.
Med forbehold, saken er at i forbindelse med tørr-reprosessering vil reaksjonen finne sted i en saltsmlte av kalsiumklorid under høy temperatur. Det blir frigjort fisjonsgasser oppsamlet og sent til lagring. Metaller som Cs, Sr og Ba blir fraskilt fra salgsmelten for lagring. Tungmetallene blir så sent til elektro-rensing. Dette er en elektrokjemisk prosess hvor Thorium blir separert fra blandingen av aktinider og fisjonsprodukter. En salgsmelte bestaående av NACI og KCI ved 1000 K brukes som transportmiddel. Thorimet blir oppsamlet på katoden og blir periodisk fjernet for videre prosessering.
Saken er at denne teknologien ikke er utviklet for å kunne bli benyttet i industrill skala. Hvilken av disse prosessene skal TM benytte seg av og hva skal de i så fall gjøre anderledes enn ALN?
rent thorium er et søvlhvitt radiaktivt metall som tilhører acctinoidene.
Prosessen starter med “natural sourcs as feedstock” Bilde du trekker frem er en svart stein som inneholder masse andre metaller fra jordskorpen. Jeg snakker om den delen av prosessen for skille ut thoriumet.
Deretter tas dette sølvhvite pulveret i behandling med en proprietary seperation process som leder til th228. Nedbrytningsprosessen ned til 228 er forklart i lituraturen.
I punktet under “Proprietary separation process” står det “NO irradiation required” Jeg forstod det som om dette var nedbrytningsprosessen fra naturlig thorium 232 til 228. Jeg festet meg til “no irradiation required” og legger til grunn at dette er nedbrytningsprosessen fra 232 til 228.
Den delen av prossess metoden blir beskrevet i litteraturen.
TM mottar derimot som sagt "natural sources as feedstock"og jeg antar at de må fremstille thorium 232 først og deretter igangsette nedbrytningsprosessen ref. det bilde du henviser til, og det er den første delen av prosessen jeg har løftet opp. Du kan lese igjennom de samme rapportene fra DSA, NGU og OSTI
Hva er det du lurer på, egentlig?
1 Like
Kan jo være de får inn “raw thorium”, altså thorium hvor 228 og 232 er til stede fordi 232 har fått så lang tid på å brytes ned i bakken allerede, så bare trekker de ut strømmen av 228 som dannes naturlig, og har blitt dannet i råmaterialet allerede? Det blir vel en viss mengde Thorium 228 og resten av stoffene i nedbrytningskjeden som kan trekkes ut av materialet til enhver tid? Veldig lite sammenliknet med mengden Thorium 232, men det er jo da også en “evig kilde” til thorium 228 i små mengder per kilo.
1 Like
ja, tanken har slått meg også, men det vil kreve at vi henter råmaterialet fra et sted der det er phytoplankton i kystområder (tror jeg. korriger meg gjerne) Jeg slo dermed fra meg den tanken.
Siden Thorium 232 er et ustabilt element, så trenger man bare lagre det for at Thorium 228 skal dannes. Å skille det ut er en mer komplisert prosess, og pga. Thorium 232 sin enorme halveringstid, så er det veldig lite Thorium 228 man ville fått ut naturlig. Kiloprisen må være ekstremt høy.
Er vel nøyaktig dette som ble nevnt når “nye” selskapet ble presentert på GF eller når det var.