Har du hørt om begrepet “betinget sannsynlighet”? De fleste som leser her inne som ikke er født i et telt på skid row forstår at spekulasjonene rundt størrelser på avtale, fase 3 partner studier osv er GITT positivte resultater i INITIUM. Vi skjønner at det er katastrofalt for aksjekursen og verdiene i selskapet med dårlige data, slapp av.
7 Likes
Skal det stå disclaimer «DATARISIKO» nederst i alle innlegg? Dette har vært og er seriøse tråder (med lommer av fjas og humor) hvor vi altså diskuterer et kapitalisert selskap med imponerende selskapsutvikling og et voldsomt potent asset som avventer randomiserte data.
Om man ikke kan imøtese avlesninger i dette selskapet, så kan man ikke det i noe som helst annet i klinisk fase. Takk til alle nick som gjør det stadig mer åpenbart at fomo vil tilta gjennom H2.
Uansett hvor lyst noen måtte ha til å trekke frem andre case som har gått på trynet, så er det ikke relevant for Ultimovacs. Datarisiko er implisitt. Gud forby at noen fortsatt ikke har skjønt det.
11 Likes
Det er en fantastisk evne til å dra paraleller mellom investorgrupper, argumentasjonsrekker og tilogmed selskaper og medikamenter her inne. Blir litt skuffet over nivået og at man ikke får til å argumentere i stedet for å si “Se der borte! Der gikk det dårlig da de var positive.”
5 Likes
P hadde overlegne data, så det er ikke alltid nok. Hvis BP ikke liker techen så blir det ingen avtale.
Kommersiell fit med BP er det som teller. CPI på vei av patent, mulig PoC på vaksine (unikt) og etter hvert robuste data med flere CPIer plasserer U i en klasse for seg selv i norsk bio. Enkel administrasjon og CMC teller også positivt.
4 Likes
Selv om det er urettferdig å sammenligne pcib/AZ med Ultimovacs, så synliggjør slike innlegg et sentiment jeg tror preger mange som følger norsk bio uten å være særlig faglig skolert (sier ikke at Duo er en av de). Men jeg kan snakke for meg selv, og jeg kjenner absolutt at min opplevelse i Pcib har gjort meg mer skeptisk og gjør det vanskeligere for meg å vurdere hvert enkelt biotekselskap isolert mtp teknologi, studieresultater/antydninger og generelt risikobildet. Reptilhjernen skriker «stay away», og siden jeg faktisk må lene meg på flinkere folk enn meg selv når jeg skal vurdere selskaper, så kan jeg synes det er ekstra skummelt med biotek nå. Til tross for dette prøver jeg å skru av denne innskytelsen hva gjelder Ultimovacs, men bare tiden vil vise om det er klokt eller om det blir enda en nedtur. Men mengden røde flagg i Ultimovacs virker foreløpig til å være milevis unna de røde flaggene i Nano og Pcib, i den grad man kan snakke om røde flagg i Ulti (også noe som jeg egentlig ikke er kapabel til å vurdere selv)
8 Likes
Følger deg på mye av dette, men gitt biotek aksjeutvikling i det siste så tror man må akseptere innlegg som gir uttrykk for generell sterk uro grunnet dyrekjøpte erfaringer siste årene. Men, ja, de faglige bidragene i disse innleggene er ikke-eksisterende
Og av og til er det bra å kaste ut brannfakler, responsen som kommer kan være verdifull og delvis også oppklarende
Jeg kan ikke anbefale de tidlige Radium’ene med Kongstun Arnesen nok. Der tar han for seg hvordan og hvorfor selskapet har rigget et finansiert klinisk setup for å være maks relevant for pharma og SOC. Det er en tanke bak det hele som gir veldig god mening og som gjør positive data historisk verdifulle i norsk/nordisk sammenheng.
Edit:
For øvrig full forståelse for at sentimentet er grusomt i norsk biotek og at sammenligningene kommer. Når det er sagt, så endrer ikke det faktumet som er man investerer egne penger i case som har ulik grad av risk-reward.
Om det oppleves vanskelig/umulig å vurdere selskaper uavhengig av hverandre, så er dette trolig en av de siste sektorene man bør hoppe på.
3 Likes
Det er jo såklart uvissheter rundt om UV1 fungerer og hvordan avlesningen vil bli. Noe som også blir nevnt i ca hver eneste lange post som skrives her. Dataene vi har sett er i få pasienter, men gir et lovende signal selv om de isolert sett også kan være tilfeldige. Pembrolizumabstudien og CR-prosenten var sterk, og jeg mener polygon regnet litt på at det er ekstremt lite sannsynlig at det er tilfeldig, men det kan jeg ikke uttale meg om. I tillegg så er det generisk risiko ved å forsøke å bevise en ny mode of action (MOA) - noe man bør ha i bakhodet men som man må vurdere opp mot all annen informasjon man har.
Point is, det er ingen som kan si at UV1 100% vil lese av positivt, men det er heller ingen som kan argumentere mot den historisk gode muligheten man har til å få en enorm avkastning på pengene sine hvis det lykkes.
Noen dyktige medisinere selger, noen dyktige medisinere kjøper. Kongstun Arnesen har enda masse aksjer i selskapet selv om han jobber for konkurrenten Hubro. ( 
) mens finansmenne i Norda ASA har solgt 140 000 aksjer short og better mot UV1. Myrlid har sett på statistikken og mener det holder, mens sønnen til Bjørn Dæhlie ser oppsiden og bryr seg ikke om pappa taper noen titalls millioner.
Biotech er ikke for sarte sjeler, dessverre.
4 Likes
Fornybar
Det var jeg som stilte spørsmålet om hvordan statistikken var mhp cr på 3 av 30 kontra 10 av 30 uten og med Uv1. Jeg fikk et meget detaljert svar fra en som tydeligvis kunne sin statistikk, det var ikke Polygon.
Sannsynligheten for at denne skjevfordeling/ulik cr i de to gruppene var tilfeldig, var ca 2.5%. Mao, sannsynligheten for at uv1 har en virkning, er 97.5%.
Om tilsvarende beregninger kan utføres ut fra datagrunnlag som foreligger for NIPU, hadde vært særs interessant!
Ellers, er det noen som kan fastslå med 100% sikkerhet om shorten er avsluttet. Det var mye snakk om at folketrygdfondet måtte ha tilbake aksjene inne årsmøtet, men så ble det snakk om at det heller ikke var sikkert. Shorten ble vel satt ned et snitt på ca 130 mener jeg å huske.
4 Likes
Shorten er ikke avsluttet.
2 Likes
Denne utregningen hadde vært interessant å sett, kan du dele det om du finner det igjen?
Start med mitt innlegg 27 april i år, så får du alle kommentarene.
BOBLEGUTTEN SIN TEKST NEDENFOR VISER DE STATISTISKE BEREGNINGENE.
Om man kun skal se på statistisk signifikans for basert på CR, kan man f.eks benytte seg av en Pearsons Chi – Squared test. Dette kan gjøres i R, og undersøke forskjellen i p-verdi for 9 CR mot 10 CR. På presentasjonene sine oppgir selskapet at CR for Keytruda for metastatic malignant melanoma er 5-12%. 10%, altså 3/30 som du nevner, er jo derfor et greit tall å bruke. Her er kodesnutten med output som lages i R:
9 er da gruppen som fikk CR med UV1 + Pembrolizumab der populasjon var på 30, 21 gruppen som ikke fikk CR.
Tilsvarende 3/30 med CR for Pembrolizumab, 27/30 som ikke fikk CR. Som man ser her er p-verdien 0.052, akkurat ikke statistisk signifikant om antar alpha=0.05, som er en standard grense.
La oss nå teste der 10/30 har CR med UV1 + Pembrolizumab, som det nylig ble oppdatert til.
Dette er jo for så vidt statistisk signifikant, der p-verdien er 0.028. Når det er sagt, skal man være forsiktig med å vektlegge p-verdier og slike tester for mye basert på singel arm studier. Dessuten har jeg her kun sett på CR. ORR er riktignok sekundærendepunkt i flere av de randomiserte fase 2 studiene Ultimovacs nå kjører, mens PFS er primærendepunkt for samtlige. Korriger meg gjerne om jeg husker feil der. Andre statisitiske tester gir jo også gjerne litt forskjellige resultater. Man skal derfor være forsiktig med å konkludere for mye, men personlig synes det er et veldig godt signal.
2 Likes
At the age of 23, before she’d even earned her PhD, Carol Greider made the discovery that would earn her the 2009 Nobel Prize in Physiology or Medicine.
Along with her supervisor and co-laureate Elizabeth Blackburn she discovered the enzyme telomerase. At each end of a chromosome lies a protective “cap” called a telomere – telomerase is the enzyme that creates it.
Discover more about Greider: https://bit.ly/2D5sHpu
8 Likes
En sak som ble berørt forleden og som man bør ta med i risikovurderingen er at gode resultater fra fase 1 studier tenderer generelt mot å bli svakere/mindre gode utover i fase 2 og fase 3.
Er det blitt gitt noen god forklaring på dette?
I den utregningen der, så går man ut i fra at den historiske kontrollen også er n=30, men det er den altså ikke. Jeg tror Boblegutten og jeg ble enige om at det riktige er om man bruker det faktiske antallet der, og da blir signifikansen drastisk høyere:
Man er altså usikker på resultatet til Ultimovacs, men Merck sitt resultat kan man fest veldig god lit til fordi n er mye større. Den første utregningen var altså ut i fra at man var akkurat like usikker på det også.
Nå var jeg litt kjapp med å slenge ut tallet 300 den kvelden, for det riktige sammenligningsgrunnlaget i KEYNOTE-006 er 185. Da får man en litt høyere p-verdi på 0.000603
2 Likes
Like greit å la ekspertene tale.
Sjansen for tilfeldige resultater faller ved økt N, og de fleste legemidler som testes funker ikke?
3 Likes
Vet ikke om utsagnet er bygget på data, eller om det mer er en følelse man besitter etter å ha vært med i eller fulgt med i biotek over lengre tid.
På generelt grunnlag, fase 1 er som oftest laget for å vise sikkerhet og tolerabilitet slik at endepunktene omhandler dette. Effektsignal, i den grad pasientpopulasjonen, varighet og studiedesign kan måle blir som regel målt i eksplorative effektendepunkter. Fase 1 studiene er som regel ikke statistisk laget til å måle effekt. Dermed vil usikkerheten rundt evt det man måler på effekt være stor i fase 1, men man får et mer presist bilde av effekt i fase 2 og senere i fase 3.
I de fleste andre indikasjoner utenom cancer, alvorlige orphans eller svært alvorlige sykdommer så er det friske unge frivillige forsøkspersoner i fase 1 slik at effektendepunkt ofte ikke er mulig å måle. Man måler heller da target engagement, dvs noe molekylært som tilser at legemidler når de signalveiene og sitt target. Å ha gode target engagment/pharmakodynamikk mål i fase 1 er ikke alltid lett å definere.
Eller oppsummert, som @OYV også sier, presisjonen øker med økende antall pasienter (som man jo har i senere faser) og man har som regel bedre effektendepunkter i fase 2/3 enn i fase 1.
13 Likes
5 Likes