Yara-sjefen advarer: – EUs industri er i eksistensiell krise
Industri-Europa står i den mest krevende situasjonen på tiår, advarer Yara-sjef Svein Tore Holsether. Han ber EU-kommisjonen om drastiske og modige tiltak.
Kutt byråkrati og gi næringslivet mer forutsigbarhet – i kombinasjon med rundhåndede støtteordninger og insentiver.
Det er Yara-sjefens oppfordring til EU en drøy måned før den nye planen for grønn industri – Clean Industrial Deal – etter planen skal legges fram.
– Nå haster det. EU står overfor enten et gjennombrudd eller et sammenbrudd, sier Holsether.
– Eksistensiell krise
Yara-sjefen har trommet sammen et knippe pressefolk i Brussel for å legge fram sine synspunkter. Overfor NTB påpeker han at Europa slik vi kjenner det, er i en eksistensiell krise. For europeisk velferd er avhengig av et konkurransedyktig næringsliv.
Men EUs industrier sliter tungt med høye energipriser og høyere klimaavgifter enn konkurrenter andre steder i verden – i tillegg til at det er krig i Europa.
Mange bedrifter står også overfor store investeringer for å få ned utslippene, såkalt avkarbonisering. Det gjelder også Yara, som er blant EUs største bedrifter innen kjemi og gjødsel.
Samtidig kverner EU-maskineriet for langsomt, mener Yara-sjefen, som sier han lenge har prøvd å slå alarm.
– Jeg har hatt mareritt om dette siden energikrisen startet i 2021, sier Holsether.
Glad for Draghi-rapport
Derfor ble han svært glad da tidligere leder av Den europeiske sentralbanken (ESB) Mario Draghi kom med sin mye siterte rapport om EUs konkurransekraft i september i fjor.
Den tar til orde for å sette av hele 800 milliarder euro årlig til å styrke og avkarbonisere industrien.
Holsether ber EU også la seg inspirere av USAs grønne IRA-ordning.
– Alle kostnader med å få ned utslippene kan ikke lempes over på industrien. Det må være noe som kompenserer for det. Nå trenger vi modige og drastiske tiltak, sier han.
Mer olje og gass
Holsether tar blant annet til orde for at EU ikke bare må se etter ny og innovativ teknologi, men også må satse på såkalt teknologinøytrale løsninger. Det innebærer blant annet å åpne for større bruk av olje og gass, først og fremst fra Norge.
En forutsetning er det kombineres med karbonfangst og -lagring (CCS).
– Men CCS er jo svært dyrt, og mange bedrifter kvier seg for å investere?
– Det er noe som er dyrere enn CCS, og det er å ikke gjøre noe, sier Holsether.
Selv har Yara investert i et karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland som årlig kan fange 800.000 tonn CO2.
Uroet over gjødsel fra Russland
En annen ting som bekymrer Yara-sjefen, er EUs stadig økende import av gjødsel fra Russland.
Holsether påpeker at Russland nå bruker gass de ikke får solgt, til å produsere billig gjødsel – som altså finner veien til europeiske land.
Fra 2021 til 2024 økte EUs import av russisk gjødsel med 117 prosent, ifølge tall fra Fertilizers Europe.
– Dette er veldig bekymringsfullt. Vi flytter oss fra å være avhengige av gass fra Russland til å bli avhengige av gjødsel fra Russland. EU burde ha lært, sier han.
– Noen vil kanskje si at her meler du din egen kake, i og med at dette er den største konkurrenten Yara har på gjødselmarkedet?
– Selv om jeg kan bli mistenkt for det, kan jeg ikke la være å si ifra om hva jeg ser, sier Holsæther.
EU har så langt utelukket russisk gjødsel fra sanksjonslista.
2 Likes
– Det er et stort gjennombrudd
Yara-sjef Svein Tore Holsether er fornøyd med at EU endelig vil innføre toll på russisk gjødsel. Men både tempoet og ambisjonsnivået bør økes, mener han.
Yara-sjef Svein Tore Holsether har ved flere anledninger rettet en advarende pekefinger til politikerne om industriutviklingen i Europa. Etter at Russlands inntog i Ukraina for snart tre år siden sendte energi- og gassprisene til himmels, er mye europeisk industri blitt stengt ned.
Spesielt den nitrogenbaserte gjødselindustrien, som er storforbrukere av gass, er hardt rammet. Det har ført til en kraftig økning i russisk gjødseleksport til Europa, til tross for at det er innført en rekke handelsrestriksjoner mot landet.
– Jeg skjønner rett og slett ikke at Europa ikke har lært noe på disse årene. Det er helt utrolig når vi ser hva konsekvensen var av å være energiavhengig av Russland. Nå gjør vi oss dessuten matavhengig av Russland, sa Holsether til Finansavisen i fjor høst.
– Tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg var inne på dette flere ganger. Å drive handel er greit, men å være avhengig av Russland eller andre geopolitisk ustabile aktører, er noe helt annet. Dette er et tydelig budskap som det ikke lyttes til, fortsatte han.
Et stort gjennombrudd
Nå har tydeligvis europeiske politikere fått med seg dette budskapet. Tirsdag foreslo nemlig EU-kommisjonen å innføre toll på flere landbruksprodukter og visse nitrogenbaserte gjødseltyper fra Russland og Belarus for å forhindre en potensiell trussel mot EUs matsikkerhet, skriver Reuters.
Kommisjonen ønsker at denne tollen på nitrogenbaserte gjødseltyper skal støtte produksjon i EU og legge til rette for diversifisering av forsyningen fra andre kilder.
– Det er et stort gjennombrudd at EU-kommisjonen foreslår tiltak for å redusere importen av russisk gjødsel. Innføring av tariffer er viktig for å sikre like konkurransevilkår for europeisk gjødselindustri og for å redusere Europas avhengighet av Russland.
– Men nivået på tariffene som foreslås er for lavt og innføringsperioden for lang, noe som gjør at effekten av tiltakene først kommer for landbrukssesongen 2026 eller 2027. Det er utfordrende, sier Holsether.
Kraftig økning
Yara-sjefen hevder at EU-landene økte importen av urea-gjødsel med 48 prosent forrige sesong, sammenlignet med gjennomsnittet for de fem sesongene før krigens utbrudd. Han mener EU har brukt for lang tid å respondere.
– Uten tilstrekkelige grep risikerer vi å sette Europas gjødselproduksjon, og dermed også vår uavhengighet når det kommer til gjødsel og matproduksjon, i fare. Mens Europa bruker tid på å ta grep, fortsetter avhengigheten av Russland å øke, noe som indirekte finansierer deres krigsinnsats.
– Innføring av tariffer er riktig og viktig, men vi oppfordrer Europaparlamentet og Ministerrådet til å øke tempo og ambisjonsnivået, sier Holsether.
Et positivt signal
Yara-aksjen var opp over 4 prosent onsdag morgen, men falt litt tilbake utover dagen. To timer før Oslo Børs stengte var oppgangen på 1,1 prosent til 234,20 kroner.
– Dette er selvfølgelig et positivt signal fra EU, og det er på tide at det innføres tiltak for å beskytte denne industrien dersom man ønsker å ha en industri her i Europa. Men nøyaktig hvor mye det vil slå ut i den europeiske gjødselprisen er det litt for tidlig å si noe om, sier analytiker Ole-Petter Sjøvold i SpareBank 1 Markets.
– Kommisjonens tiltak hindrer ikke russerne fra å sende gjødsel til tredje land. EU ønsker ikke å ramme de globale forsyningskjedene og redusere mattilgangen til fattige land i den tredje verden, legger Sjøvold til.
Yara snudde til underskudd
Yara-sjefen møter skyhøye energikostnader: – Må ta grep
1 Like