Mange av motstanderne av mineralutvinning på havbunnen har fokusert så sterkt på det vi ikke vet, at de har unngått alt det vi tross alt vet. Dermed har de etablert og spredt myter om store, negative konsekvenser.
Myte 1: Norsk mineralvirksomhet vil skape klimaproblemer
Klimaproblemer kan oppstå om man virvler opp karbonholdig mudder på havets bunn og dette kommer ut i atmosfæren som CO₂. Det er i norske farvann muligheter for to typer mineraluttak. Det ene er skorper av mineraler som er dannet på blankt fjell, som ikke lar seg gjøre der det er mudder. Den andre typen er fra steinrøysa fra sammenraste kjegler/piper som har bygget seg opp av mineraler som frigjøres fra kokende vann som presses ut fra havbunnens vulkanske indre. Dette vil heller ikke skje der det er karbonholdig mudder.
Verdens naturfond (WWF) hevder at «Mineralutvinning på havbunnen risikerer å frigjøre store mengder CO₂ som er naturlig lagret på havbunnen». Denne påstanden gjelder den tredje måten å utvinne mineraler på, som vi ikke har i Norge. Da ligger mineralklumper strødd utover på svært dyp og flat mudderbunn, som i Stillehavet. Her blandes kortene.
Det vil ikke bli noen spesielle klimaeffekter av denne virksomheten bortsett fra utslipp fra nye skip som er involvert.
Myte 2: Store deler av det utlyste letearealet vil bli ødelagt
WWF har uttalt at regjeringen «åpner havområder større enn Storbritannia for ødeleggende industri», og at «Det kan bli en katastrofe for havet». Naturvernforbundet hevder at «Dette kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne». Dette er å innbille folk at hele det utlyste arealet skal bli ødelagt, men dette er et leteareal. Som på land er det mineraler i grunnen over store arealer, men bare på noen få områder har mineralene en konsentrasjon stor nok til å bli utvunnet.
En rapport fra EY (tidligere Ernst and Young) fra 29. mars 2023 viser at et høyt scenario for utvinning gir en arealbruk på totalt ca. 400 kvadratkilometer. Vil et mineraluttak på 0,16 prosent av det utlyste arealet kunne «skape endringer i økosystemfunksjoner» for et vulkansk fjellområde over 1500 kvadratkilometers lengde (som Norges), som WWF er bekymret for?
Myte 3: Mineralvirksomheten vil være til skade for fiskeriene
Det har festet seg en forestilling om at mineralvirksomhet på havbunnen vil medføre enorme sedimentskyer i vannet som vil gå flere kilometer opp fra havbunnen og være til skade for fiskeriene. Dette ble allerede i 2021 parkert av et av USAs mest kjente universiteter, Massachusetts Institute of Technology (MIT), med egne forsøk på Stillehavets bunn. Ja, det blir en sky, men den går bare et par meter opp fra bunnen og synker igjen. Hvorfor forteller ikke Havforskningsinstituttet dette?