Første avsnitt stiller jeg meg 100% bak. Og det at folk har kasta 6 milliarder på ASA er et tegn på at det har vært for lett å hente penger. Kanskje det har vært for mye penger i omløp? I biotek kan man jo se sånn som Nanovector-casen hvor altså en aksjen var over 100kr på fase I. Det fremstår som i aller høyeste grad spekulativt. Men nok om det.
Poenget mitt (som jeg aldri kom til, ble busy med å skrive et annet sted også) er:
Caset for landbasert er som følger (og jeg sier ikke at det ikke er vanskelig):
Markedsnær oppdrett kommer bare til å bli viktigere og viktigere i (ti)årene som kommer (hvis du som meg er teknologipessimist og tror at tiden med “billig” flyfrakt kan ta slutt de neste ti årene). Hvis det er snakk om 35 kr så utgjør det jo allerede en ganske stor andel av prisen pr. kilo til oppdretter. Klarer man å eliminere de 35 kr så er det ganske mye penger spart.
En voksende miljøbevissthet gjør også at markedsnært i stor grad betyr landbasert. Ikke bare pga flyfrakt, men også pga av konflikter med natur / brukere av natur.
Det blir jo med en gang baluba når man prøver å kjøre havbasert oppdrett nært markedet (f.eks British Columbia i Kanada, eller i Chile). Begge steder har man f.eks også havnet i konflikt med urbefolkning osv… Ved å plassere hele opplegget på ei næringstomt, er de problemene løst (lukket anlegg, ingen konflikter med andre interesser). Den tradisjonelle havbruksnæringa har allerede pr. dags dato et alvorlig renomméproblem, som jeg ikke tror vil bli mindre med årene som går.
Men ta bort aspektet med at oppdretten klusser med naturen, og det blir mer spiselig (folk flest har jo ingen motforestillinger mot grusom kyllingavl osv…). Det man synes er vanskelig er øyensynlig når matproduksjonen vår interagerer med den ideen man måtte ha dannet seg at en slags “pristine untouched nature” der ute. Den ideen er selvfølgelig bare en ide (ørret i vann på Bjørnøya / måsegg full av pvc og bromerte flammehemmere osv… ), men den ideen sitter ganske dypt hos folk flest, og gjerne dypere jo mindre ute i naturen de faktisk er. Hele ideen om naturen som noe separat fra menneskene er vel et slags vestlig tankegods men det er et tema for en annen gang (tror det trenger en flaske hvitvin)
Landbasert kan være “vinn / vinn” i møte med den ideen. Fisk og natur separat fra hverandre.
Nei, jeg sier ikke at det blir lett: Men i det øyeblikket den første aktøren faktisk får det til, så vil det skape et press på andre. Er det lukrativt nok så vil det økonomiske gjøre at overgangen går av seg selv, og at de store aktørene i dagens marked begynner å legge om. Kanskje det blir som overgangen fra stempelmoterer til turboprop i fly? Hvis det ikke er tilstrekkelige økonomiske insentiver, så vil kanskje andre faktorer spille inn? F.eks at folk nekta å kjøpe Sør-afrikanske appelsiner pga styresettet de hadde? Hvem vet, jeg er ingen profet. Kan være at jeg tar helt feil også, at det ikke er gangbart. Jeg tror imidlertid at oppdrettsnæringa har svært mye å hente på en forbedring i omdømme, om så at det bare er grønnvask til å begynne med.
For det er fort bare snakk om at de rette folka med rett kompetanse prøver seg nå (f.eks noen av de store allerede etablert innenfor trad. havbruk med bøttevis av kompetanse), mer enn noe annet. Og så går kanskje resten av seg selv.
