Ikke sant? Greia er jo at hvis man bruker lineære charts til å se på verdier priset i en valuta som har 2-5% inflasjon, så blir det jo nødvendigvis seende veldig, veldig rart ut.
2 Likes
Prisingene er høye. Her sett som aksjer i forhold til statsobligasjoner.
Men det trenger ikke være bearish så lenge det ikke kommer et sjokk. Se på Norge som eksempel.
Men det sier noe om hvordan porteføljen din bør inneholde en stor andel bonds.
Eksvis Benjamin Graham-rule med vekting obligasjoner som alltid ligger i 25-75% av porteføljen. Denne justeres dynamisk oppover desto mer attraktivt det blir. Nå er vi i øvre sjiktet.
Nå er det veldig attraktivt. Spesielt statsobligasjoner er attraktivt. Selskapsobligasjoner har fortsatt for lav risk priset inn, så der kan man man bli overrasket av duration.
Det er egentlig 2 identiske bevegelser, men som er unike i sin tid.
Bond bearmarkedet i 22-23 (inflasjonscomebacket) rystet risk-takere og belånte porteføljer. Samme gjaldt enorme tap på obligasjonsposisjoner. Det er fortsatt store urealiserte tap på disse fondene, men så lenge de ikke må selge, så går verdien mot par over tid.
Ironisk nok, desto lengre markedet klarer å holde seg på dagens nivå uten at det blir noe collateral i spill, så styrker det at nivået ligger riktig.
Nå er det et helt annet økonomisk system som er i spill, men med samme bevegelser.
Nå har markedet funnet et ca-sted hvor statsobligasjoner har komfortabel nok yield til at investorer kan ta i det, samtidig som det er ukomfortabelt nære dersom inflasjonsspøkelset skulle oppstå på nytt med dagens rentenivå. Da går man mot 5-7% som vil gi det som er eneste definisjonen på en resesjon, arbeidsmarkedet.
Det hjelper ikke at Rutte og NATO krever 3.5% av bnp i forsvar pluss 1.5% i cyber+ infrastruktur.
3.5% økning for Norge. BNP-økningen stjeler ikke fra resten av budsjettet, da ville man hatt umiddelbar resesjon. Men det vil derimot kreve enorme ressurser, arbeidskraft(og gjeldsøkning/skatt) som gir et gulv for obligasjoner. Det trengs kapital, og det blir strukturelt høyere inflasjon.
Med andre ord “higher for longer” type scenario, men “rollover goverment debt receives premium pricing”.
3 Likes
Spørsmålet er jo hvordan det blir med verdiskapning videre. I utgangspunktet, så er jo forsvar et svart hull man kaster penger inn i. Ikke noe som gir avkastning. Til en hvis grad, så går det jo greit. Så har man Sovjet, som brukte alt av ressurser på forsvar og kollapset til slutt.
Og der er vi tilbake på noe jeg nevnte i en annen tråd. Hvis handelskrigen til USA mot resten av verden ordner seg, så er jo det et sannsynlig scenario. Trump “rocked the boat” forrige gang, det bare tok litt mer tid. Etter en stund, så roet ting seg ned.
Hvis man skal se dette i lys av obligasjoner og økonomisk vekst trenger en kanskje ikke gjøre det mer komplisert enn at det krever enormt med kapital. Da er obligasjonsmarkedet stedet å fokusere på. Trenger ikke blande inn US politikk. Det er mye støy, så fokusere på det man kan håndtere.
Historisk sett har forsvar gitt et drag på BNP(krone for krone), men også skapt enormt mye innovasjon i samarbeid med private aktører. Medisiner, flyteknologi, datamaskinen, internett, romkappløp, atomkraft, cyber osv. Kan gi forbedret økonomi mot distriktene. Det å kjøpe x antall raketter eller forsvarssystemer er ikke produktivt. Gitt at man ikke produserer de selv og kan gjøre handel ut av det. Da er det bullish det landet som produserer. Litt som Kongsberg som har gått fra 27 mrd til 60 mrd i omsetning på tre år. Det booster lokaløkonomi, øker skattene og bedrer arbeidsmarkedet. Men det vil fortsatt kreve kapital. Hvilke land som ender opp som netto importør/eksportør har mye å si for landets økonomi. Men det er obligasjonsmarkedet som er ansvarlig for fundingen. Det, eller kombinasjon med økte skatter.
5 Likes
Amerikansk bnp-fall for første gang siden 2022
Amerikansk bnp falt 0,2 prosent i første kvartal, viste reviderte tall torsdag.
Dette er første gang siden første kvartal 2022 at den amerikanske økonomien var i minus gjennom et gitt kvartal, og dekker altså perioden fra rett før Donald Trump kunngjorde tollsatsene i starten av april.
5 Likes
Mens markedet hadde priset inn et fall på 0,3 %, som viste seg å bli revidert opp til 0,2 %.
Greit at det letes etter bear-argunenter, men ikke let så mye at fakta ikke inkluderes 
2 Likes
Fastlåste Kina-samtaler og tollfrykt ryster børsene
Uttalelser fra president Donald Trump og finansminister Scott Bessent har skapt ny usikkerhet i finansmarkedene, med fall i både asiatiske aksjebørser og futures for amerikanske og europeiske indekser.
– Jeg vil si at de er noe fastlåste, sa Bessent i et intervju med Fox News torsdag.
Trump-administrasjonen vurderer å gjeninnføre omfattende tolltiltak globalt, og fikk torsdag et juridisk gjennombrudd da en føderal ankedomstol midlertidig satte til side en lavere domstols avgjørelse som kunne ha blokkert tollplanene.
Handelsdepartementet har varslet at saken tas videre til høyesterett, og presidenten vurderer alternative juridiske veier dersom dette ikke fører frem, ifølge Wall Street Journal.
I Hongkong falt børsen med 1,7 prosent, mens markedsaktører frykter langvarig usikkerhet og mulige stagflasjonsimpulser dersom tollsatsene blir stående.
– Markedene innser at vi står overfor en lang periode med usikkerhet. Hvis tollsatsene blir stående, øker risikoen for stagflasjon. Det er negativt både for dollar og aksjer, sier Win Thin, global markedsstrateg i Brown Brothers Harriman, til Bloomberg.
I Asia viser de økonomiske indikatorene blandede signaler.
Kjerneinflasjonen i Tokyo steg til 3,6 prosent i mai, det høyeste nivået siden januar 2023, drevet av lønnsøkninger og bortfall av energistøtte. Det øker sannsynligheten for rentehevinger fra sentralbanken senere i år.
Samtidig falt Japans industriproduksjon med 0,9 prosent i april, men det ventes kraftig vekst i mai. Sør-Korea rapporterte tilsvarende fall i produksjon og detaljhandel i april.
India avsluttet sannsynligvis sitt avvikende regnskapsår med sterkere vekst enn ventet. Økonomer anslår BNP-vekst på 6,7 prosent for årets første kvartal, mens JP Morgan anslår 7,5 prosent, støttet av høyere offentlig forbruk og økt etterspørsel i distriktene.
3 Likes
Hva er egentlig bedre i dag enn før børsfallet i 2008 som skyldtes gjeld ?
- Gjeldssituasjonen er minst like problematisk i dag. Statsgjeld er enorm. Husholdningenes gjeld er blåst opp etter et 10år med nullrente
- Børsene er dyrere i dag mht Shiller og Buffett indikatorene
- Da hadde vi globalisering
- Geopolitisk har det vel aldri vært mer ustabilt enn i dag
Men vi har jo Donald til å lose dette trygt i havn
9 Likes
Har gått fra 100% til 71% av GDP
Hvor mye penger bruker familier på gjeld nå vs i 2008? Da 16%, nå 11%.
Så nei, gjeldssituasjonen er svært mye bedre nå enn i 2008/2009. Husholdningene bruker vesentlig mindre på å håndtere gjelden sin.
Til og med leieutgiftene er lavere nå enn den var i 2008/2009, selv om man skulle tro noe annet hvis man leste aviser
9 Likes
Norge er nr.2 i verden i gjeld mot disponibel inntekt
USA er bedre, men der eier vel 10% omtrent 90% av verdiene. Middelklassen sliter big-time
3 Likes
Chatgpt:
Konklusjon:
«Husholdningenes kjøpekraft i USA har bedret seg gradvis fra 2008 frem til pandemien, men har svekket seg betydelig siden 2021 som følge av høy inflasjon og økte renter. Mange husholdninger sliter nå mer økonomisk enn for fem år siden, til tross for høy sysselsetting og lønnsvekst.»
Det vil neppe hjelpe hvis boligverdiene begynner å falle, noe de har gjort et par år allerede, men svakt.
Det er også tegn til at ledigheten begynner å snu oppover. Nye tall kommer 6 juni
Så, for 5 år siden nå er midt i at USA innførte massive Covid-tiltak som gjorde at alle hadde bedre råd. Hvis du hadde gått 6 år tilbake, så ser du at penger brukt på å betjene husholdningsgjelden er lavere.
Hvis man ser på consumer sentiment, så ser man at joda, den falt som en stein rundt da Trump begynte å prate om toller. Man kan også se at når Russland invaderte Ukraina falt Consumer sentiment. Min tolkning er at usikkerhet er slår hardt ut her.
1 Like
Jeg skulle til å lime inn consumer sentiment. Det kommer forresten nye tall i dag.
La oss da si at de fleste områdene har blitt verre siden 2008 (statsgjeld, dyre børser, geopolitikk, globalisering, politisk risiko med toll etc) men at husholdningenes situasjon er mer usikker. Deres disponible inntekt har steget. Likevel er de rekord negative.
Vil det ha innvirkning på deres handelsmønster, boligpriser,og deretter bedriftenes inntjening og ledighet?
Time will show.
Jeg tror en alvorlig hendelse nå kan velte lasset.
Hendelsen kan skje i Japan, Taiwan, Russland, Gasa, Iran, Korea, India, Pakistan, Dollar, yields,.,.,.,
3 Likes
Jeg tok de topp, fordi du begynte å sammenligne situasjonen i dag med den i 2008/9.
Poenget med mine innlegg er å påpeke at gjeldssituasjonen for private er mye bedre. Det er mao ikke så stor sjanse for en finanskrise med det som opphav.
De amerikanske statsfinansene er shit og toller er kjent for å bremse vekst. Statsfinansene i 2008/9 var mye bedre enn nå.
1 Like
« gjeldssituasjonen for private er mye bedre»
2 Likes
Etter at Nixon tok US av gullstandarden har alt overskudd gått til kapitaleiere, og arbeidstakere, dvs lønnsmottakere som bytter tid mot penger har stagnert:
Figuren over er riktignok 10 år gammel, men jeg har merket av 2 punkter jeg husker, siden jeg kjøpte noen 1 oz gullmynter i 2003.
Mao, selv om grafen over er 10 år gammel er det ganske så sikkert at folks kjøpekraft har sunket jevnt og trutt i 50 år.
Mao ikke rart at aksjemarkedet har gått veldig bra , som gjennomsnittlig årlig avkastning, i snitt siste 50 år.
Man kan sikkert le av “bakstreverske” folk som sier at “før i tida kunne 1 familie klare seg på 1 lønning”, men faktum er at når alt man trenger er blitt dobbelt så dyrt så trenger man 2 lønninger.
I 2003 jeg 5 gullmynter for en netto månedslønn, og på slutten av 90-tallet hadde jeg fått 4 gullmynter for min netto nybegynnerlønn. Nå får jeg under halvparten av det målt i gull…
Samme historien med bolig, det er, i alle fall i Oslo, dobbelt så dyrt i forhold til lønn.
Jeg tipper at dette er en utvikling som vil fortsette, også i Norge, og at man vil gå fra å “eie egen bolig” til å leie egen bolig"
Djevelen er jo i detaljene, og detaljen er at det er forskjell på å “leie en bolig” og å “leie egen bolig”.
I sistnevnte så slutt-regninga at når man går av med pensjon så eier banken mer enn halvparten av boligen sin. Derfor blir det feil å “føle seg rik” når egenkapitalen i boligen stiger nominelt hvis ikke gjeldsgraden synker.
Men det er ikke det som er den virkelige “djevelen i detaljene”, det er at selv om boligprisene skulle stige så mye at man ender opp med 75% egenkapital, i stedet for 50% så vil betjeningen av den resterende gjelden likevel utgjøre så mye at byrden på den personlige privatøkonomien at det likevel holder folk i hamsterhjulet til de er langt over 70 år.
Dette er enkle dynamikker, som har pågått i mange år, som likevel de fleste ikke klarer å vri hue sitt rundt.
9 Likes
Gjeldsalarmen går verden over – E24
Gjeldsalarmen går verden over
Nå fyker rentene opp. Statsgjelden er for høy. Denne snøballen kan bli tøff å stoppe.
1 Like
I 1970 kostet 1 unse gull i USA 35 dollar, mens inntekten var som følger.
Mao så var den verdt ca 280 1 oz gullmynter.
Dagens gullpris er 3300 dollar, så blir spørsmålet; er “median familiy income” i dag som følger:
280 *3300 = 924 000$ eller ca 10 millioner norske kroner?
Mitt tips er det er lavere, betydelig lavere.
1 Like
2 Likes