« gjeldssituasjonen for private er mye bedre»
2 Likes
Etter at Nixon tok US av gullstandarden har alt overskudd gått til kapitaleiere, og arbeidstakere, dvs lønnsmottakere som bytter tid mot penger har stagnert:
Figuren over er riktignok 10 år gammel, men jeg har merket av 2 punkter jeg husker, siden jeg kjøpte noen 1 oz gullmynter i 2003.
Mao, selv om grafen over er 10 år gammel er det ganske så sikkert at folks kjøpekraft har sunket jevnt og trutt i 50 år.
Mao ikke rart at aksjemarkedet har gått veldig bra , som gjennomsnittlig årlig avkastning, i snitt siste 50 år.
Man kan sikkert le av “bakstreverske” folk som sier at “før i tida kunne 1 familie klare seg på 1 lønning”, men faktum er at når alt man trenger er blitt dobbelt så dyrt så trenger man 2 lønninger.
I 2003 jeg 5 gullmynter for en netto månedslønn, og på slutten av 90-tallet hadde jeg fått 4 gullmynter for min netto nybegynnerlønn. Nå får jeg under halvparten av det målt i gull…
Samme historien med bolig, det er, i alle fall i Oslo, dobbelt så dyrt i forhold til lønn.
Jeg tipper at dette er en utvikling som vil fortsette, også i Norge, og at man vil gå fra å “eie egen bolig” til å leie egen bolig"
Djevelen er jo i detaljene, og detaljen er at det er forskjell på å “leie en bolig” og å “leie egen bolig”.
I sistnevnte så slutt-regninga at når man går av med pensjon så eier banken mer enn halvparten av boligen sin. Derfor blir det feil å “føle seg rik” når egenkapitalen i boligen stiger nominelt hvis ikke gjeldsgraden synker.
Men det er ikke det som er den virkelige “djevelen i detaljene”, det er at selv om boligprisene skulle stige så mye at man ender opp med 75% egenkapital, i stedet for 50% så vil betjeningen av den resterende gjelden likevel utgjøre så mye at byrden på den personlige privatøkonomien at det likevel holder folk i hamsterhjulet til de er langt over 70 år.
Dette er enkle dynamikker, som har pågått i mange år, som likevel de fleste ikke klarer å vri hue sitt rundt.
9 Likes
Gjeldsalarmen går verden over – E24
Gjeldsalarmen går verden over
Nå fyker rentene opp. Statsgjelden er for høy. Denne snøballen kan bli tøff å stoppe.
1 Like
I 1970 kostet 1 unse gull i USA 35 dollar, mens inntekten var som følger.
Mao så var den verdt ca 280 1 oz gullmynter.
Dagens gullpris er 3300 dollar, så blir spørsmålet; er “median familiy income” i dag som følger:
280 *3300 = 924 000$ eller ca 10 millioner norske kroner?
Mitt tips er det er lavere, betydelig lavere.
1 Like
2 Likes
Levestandarden er mye høyere nå enn på 70-tallet. Jeg husker godt 70-talls kjøkkenet og badet hjemme før det ble pusset opp. Hytta bygget 60-tallet uten strøm og vann koster en årslønning.
1 Like
Er den det?
På 1970 -1990 tallet kunne poden flytte i egen bolig, riktignok uten iphone.
I dag må poden bo hjemme, med iphone.
Dessuten var mange mødre hjemme. I dag må alle jobbe for å klare seg.
2 Likes
På 70-tallet, så måtte du stå på venteliste for å bli tildelt bolig? 
Når man snakker om at “levestandarden er høyere nå enn før” så må man huske på at de fleste bytter tid mot penger, og ikke varer og tjenester mot penger, fordi de fleste er ansatt i en “tid mot penger kontrakt”, og ikke er bedriftseiere, grundere osv, de fleste altså.
Og de fleste synes friitid er såpass viktig at de fleste som hadde fått tilbudet i årets lønnsforhandlinger om valget mellom 1 uke ferie ekstra eller 2% ekstra lønn hadde valgt det 1 uke ferie.
Jeg tror også de fleste, av samme grunn heller tar seg fri enn å jobbe overtid. Mao så er fritid verdsatt til et sted mellom 100% og 150% av lønn.
Skulle det ikke da bare mangle at en husholdning med 2 inntekter har “bedre levestandard”, materielt sett, enn en husholdning med 1 inntekt?
Jeg tror mange lett hadde byttet bort “høyere levestandard” mot mer friitid, hvis det hadde betydd at de kunne klare seg på 1 lønning, og bodd i samme huset, spist tilnærmet den samme maten, men at badet var litt mer shabby, og at det ikke stod en Tesla i oppkjørselen.
6 Likes
Minner meg om tegneseriestripen om han som søkte på lønn som ikke sa at lønn var viktig. Den måtte bare være høy nok til at han kunne ta seg fri når han ville.
Har en kompis som jobber “på gulvet”, han tar på seg masse ekstrajobber for å få ting til å gå rundt. Utsagnet ditt stemmer mao godt for de med god råd.
Jeg hadde også sagt ja til 1 uke ekstra ferie i stedet for 2% ekstra lønn. Jeg har høy nok lønn og det hadde kostet meg 2,17% av lønna å ta meg den uken fri.
Så, det finnes jo en god del folk som tjener jævelig godt. Gjør det at de tar seg mer fri? Nei, de jobber gjerne mest av alle.
Ser at jeg er fullstendig off-topic, så siste innlegget mitt rundt dette temaet i denne tråden
Det var slik før, men snakker man med folk som levde da så fungerte detslik at ting “gikk under bordet” og i praksis fikk folk seg boliger mye billigere enn i dag.
Som en anekdote så kjøpte mine foreldre en enebolig i Oslo (på bra adresse) i 1971 til 450 000 NOK, og det var den gangen 10 ganger deres enkelt inntekt.
En enebolig på over 200 kvm på over 1 måls tomt, på god adresse i Oslo, selv om det er oppussingsobjekt, koster ikke 10 ganger “nybegynnerlønn” i dag.
At det var fradrag for gjeldsrenter og høy inflasjon (og lønnsvekst) ga en rekord-hurtig degradering av vekten av boliggjeld gjør ikke forskjellen noe mindre.
Selv om boomer-generasjonen hadde en vanvittig start, i alle fall for boligeiere, som det var mange av i Norge, så er ikke all styrt-rike.
Mange i min generasjon, generasjon X, har vært ganske heldige de også, men spredningen i feltet er større.
I neste generasjon vil spredningen bli mindre; men på feil side…
1 Like
Ray Dalio mener økonomiene går i bølger. Dette skyldes menneskelig psyke og vestens økonomiske system der vi kan leve «over evne» ved å låne penger.
Rentene har falt jevnt i 30-40 år. Det har medført at folk kan betjene mer gjeld som igjen har medført høyere priser på hus og hytter. «Alle» er tjent med jevnt stigende priser så lenge man klarer å hoppe på toget i fart. Systemet fungerer helt til folk ikke kan øke gjeldsnivået ytterligere, noe vi ser tegn til nå ved at bare unge med «foreldrebank» kommer seg på toget.
Nå har renta vært i null (kunne ikke senkes mer). Da heller ikke dette var nok til å stimulere økonomien måtte det i tillegg trykkes penger. Når det ikke lenger kan trykkes penger pga inflasjon har vi kommet til toppen av bølgen.
Fra å øke gjelden og leve over evne må vi kanskje begynne å redusere gjelden. Da må vi leve «under evne».
Det hadde vært hyggelig om trærne bare kunne vokse inn i himmelen, men…….
Timingen er vanskelig. Det kan ta 10 år. Men med Trump, toll, geopolitikk, renteøkning etc etc kan dette begynne å se ut som noe mer
6 Likes
Et av covid-tiltakene var at folk med studielån fikk slippe å betale avdrag og renter !
Ikke rart det var greit med studielån da, men nå vil det forandre seg, og folk er bakpå fra start.
Prøv å sette figuren over i sammenheng med din figur om household debt @Christian når det er slik at:
Og at vi nå er i startgrop for mange:
“The department has not collected on default loans since March 2020…”
I USA er det dyrt å studere, og mange har betydelige lån i retninger som ikke betaler seg.
3 Likes
Det kan jo bli interessant å følge household debt vs inntekt framover, men jeg ser ikke for meg noen repeat av 2008/9. Gjør du?
Bortsett fra en periode fra start 2017 til start 2021, så har også andelen av amerikanere som eier egen bolig falt /ikke steget siden 2008, det er også en ting man må ta i betraktning for hvor godt husholdningene er stilt, og hvor mye de bruker på å betale gjeld som andel av inntekt. Det sier seg selv at om det er den delen av befolkningen som er bedre stilt økonomisk som har råd til å kjøpe seg bolig så vil det være naturlig at “the over all numbers” blir bedre mtp andel av lønn man bruker på betjening av gjeld
2 Likes
Den er jeg med på, derfor jeg også la ved denne:
Situasjonen er mye for både leie og eie hus i USA enn den var i 2008/9
Dette sier noe om hvordan privatøkonomien i USA ligger han. Er den nær et bristepunkt? Ikke hvis man ser på eie/leie markedet for bolig i hvert fall.
Det er vanskelig å si, men siden de fleste må forholde seg til et budsjett, og en god del amerikanere plutselig må begynne å betale renter og avdrag på studielån så vil det påvirke budsjettet til de det gjelder. Og siden det gjelder en god del, så kan det påvirke økonomien som helhet.
EDIT
Er det rimelig å anta at en god del av de som har høyt studielån, også er på leiemarkedet?
Jeg vil gjette på, uten å undersøke nærmere, at høyt studielån påvirker den enkelts kreditscore, slik at folk med lønn som egentlig skulle kvalifisert til å kjøpe bolig, hvis boliger var rimeligere i forhold til lønn nå er på leiemarkedet, og bidrar til at en høyere andel enn før “av folk med god lønn” leier istedet for å eie, slik at rent-to-household-income gir et litt skjevt bilde.
Jeg tenker at et mer interessant sted å holde øye med er:
Utviklingen her har vært flat siden juli 2024 til og med april 2025. Hvordan vil dette gå videre? Trump har kuttet i statlige jobber og tollene fucker til handel og skaper usikkerhet og ubalanse. Faller det til slutt ned på at det blir opprettet mer jobber i USA, eller blir ting bare dyrere og produksjon flyttes fra Kina til andre lavkost-land?
EDIT eller ordner det seg med toller og Trump lar den ballen ligge? Det var basically resultatet forrige gang Trump satt ved makten. 
2 Likes
Jepp det er det som kan gjøre at alle skjelettene faller ut av skapet.
Illustrert ved følgende eksempel:
Personen med en halv million dollar i student lån og en godt betalt statlig jobb som er på leiemarkedet som mister jobben sin og må “learn to code” siden det ikke var et av fagene på sosiologi.
Er det noen her som har en metode for å justere hvor mye dere skal ha på børs eller bruker dere «innfallsmetoden»?