ALLE kaster rundt seg med «AI» om disse idiotiske LLM’ene. Har aldri forstått hvorfor.
1 Like
Jeg har aldri shortet eller kjøpt bull bear produkter, Nå vurderer jeg for første gang noe slikt og jeg tenker flyaksjer ligger spesielt dårlig an hvis oljeprisen eksploderer oppover pga. krig i midt-østen. 1.Drivstoff koster mye og 2. resesjon og folk har mindre penger å kjøpe flybilletter for pga. verdensøkonomi og punkt 1, gjør at billettprisen øker. Men er likviditeten så dårlig i bear norwegian slik at man ikke får kjøpt solgt når man vil uten stor rabatt. Jeg må tydeligvis sjekke dette ut mer.
5 Likes
Hvilket produkt ville dere brukt for å geare en langsiktig spekulering i olja? Det finnes disse produktene som nullstilles hver dag og det blir umulig. Ser chat gpt anbefaler mini long olja. Men hvilket produkt er faktisk mulig å sitte over lengre tid?
Det er opsjoner som er tingen .
3 Likes
Kikket gjennom denne rimelig oppegående personen.
Bet you can't watch 5 minutes of this without rethinking everything you know about money. (MUST BOOKMARK)
— CA Vivek Khatri (@CaVivekkhatri) March 15, 2026
Ray Dalio turned a startup in his apartment into a $150 Billion empire.
He just condensed 75 years of investing wisdom into 39 minutes.
Watch this instead of Netflix… pic.twitter.com/kjJarsijoV
Tok så en “prat” med chatGPT om syklusen opp i mot krigen i Ukraina.
Ray Dalio snakket i Q1 2019 mye om det han kalte den lange gjelds- og maktsyklusen (“Big Cycle”). I den modellen beveger verdensøkonomien seg gjennom flere faser:
økende gjeld og lave renter
pengeprinting / stimulans
geopolitisk rivalisering mellom stormakter
konflikt eller krig som endrer verdensordenen.
Krigen i Ukraina etter Russian invasion of Ukraine passer faktisk ganske godt inn i den fasen Dalio beskrev – men den er mer en forsterker av syklusen enn årsaken til den .
Hvor mye har Ukraina-krigen påvirket den økonomiske syklusen?
Inflasjonssjokket i 2022
Krigen førte til kraftige sjokk i energi og råvarer:
- europeisk gasspris ved Title Transfer Facility steg til rekordnivå
- oljepris over 120 $/fat
- matvarepriser steg kraftig
Dette bidro til den høyeste inflasjonen i vestlige økonomier på 40 år .
Inflasjon tvang sentralbanker til kraftige renteøkninger.
Renteoppgangen som avsluttet nullrente-perioden
Sentralbanker som Federal Reserve og European Central Bank økte rentene raskt i 2022–2023.
Det avsluttet:
- 15 år med ekstremt billig kapital
- en viktig fase i Dalios gjeldssyklus.
Akselerasjon av geopolitisk blokkdeling
Dalio argumenterte i 2019 for at verden var på vei mot:
- rivalisering mellom stormakter
- fragmentering av handelssystemet.
Krigen i Ukraina gjorde dette mye tydeligere:
- energihandel mellom Europa og Russland kollapset
- nye handelsblokker oppstod
- militærbudsjetter steg kraftig.
Råvare-supercycle
Konflikten forsterket også en råvaretrend:
- energi
- metaller
- mat.
Dette passer med Dalios syn på sen fase i den lange syklusen , hvor realaktiva ofte outperformer finansielle aktiva.
Men krigen er ikke hovedårsaken
Dalio mente allerede i 2019 at syklusen skyldtes:
- ekstrem global gjeld
- lang periode med pengeprinting etter finanskrisen
- maktskifte mellom USA og Kina.
Krigen i Ukraina akselererte bare utviklingen .
Grov vurdering av påvirkning
| Faktor | Påvirkning på syklusen |
|---|---|
| Global gjeld | svært stor |
| Pengepolitikk (QE) | svært stor |
| US-Kina rivalisering | stor |
| Ukraina-krigen | moderat–stor akselerator |
Kort sagt
Krigen i Ukraina:
- startet ikke syklusen Dalio beskrev
- men forsterket flere av mekanismene i den: inflasjon, geopolitikk og råvarepriser.
Man kan si den fremskyndet syklusen med noen år .
Ray Dalio mener at verdensøkonomien beveger seg i en “Big Cycle” på omtrent 70–100 år. Den inkluderer gjeldssykluser, maktbalanse mellom stormakter og perioder med konflikt. Mange økonomer mener at perioden etter 2020 minner om fasen verden var i rundt 1935–1940 .
Her er hvorfor parallellen trekkes.
Likheter mellom i dag og 1935–1940
Stormaktsrivalisering
På slutten av 1930-tallet var det sterk rivalisering mellom:
- United States
- Germany
- Japan
- United Kingdom
I dag ser vi en lignende rivalisering mellom:
- United States
- China
- Russia
Konflikten rundt Russian invasion of Ukraine blir ofte sett som en del av denne maktkampen.
Høy gjeld og pengeprinting
På 1930-tallet:
- mange land hadde svært høy statsgjeld etter depresjonen
- sentralbanker måtte trykke penger.
I dag har verden:
- rekordhøy statsgjeld
- enorme pengeprogrammer etter finanskrisen og pandemien.
Institusjoner som Federal Reserve og European Central Bank brukte enorme mengder quantitative easing .
Inflasjon etter en periode med deflasjon
Historisk mønster:
1930-tallet
→ deflasjon under depresjonen
→ deretter inflasjon når økonomiene ble stimulert.
Moderne parallell:
2008–2020
→ svært lav inflasjon
2021–2023
→ kraftig inflasjon.
Økende militærutgifter
På slutten av 1930-tallet steg militærbudsjettene kraftig før World War II.
I dag øker militærbudsjettene igjen, spesielt i:
- Europa
- USA
- Asia.
Hvor vi kan være i Dalios “Big Cycle”
Dalio beskriver ofte syklusen slik:
- Ny verdensorden etableres
- Gjeld bygges opp
- Pengesystemet presses
- Stormaktsrivalisering øker
- Konflikt endrer systemet
- Ny verdensorden oppstår
Mange mener vi nå er i fase 4–5 .
Viktig forskjell fra 1930-tallet
Selv om parallellen finnes, er situasjonen også annerledes:
- økonomiene er mer integrerte
- atomvåpen gjør storkrig mindre sannsynlig
- internasjonale institusjoner eksisterer.
For eksempel:
- International Monetary Fund
- United Nations.
Kort oppsummert
Krigen i Ukraina og geopolitisk rivalisering passer inn i den fasen av syklusen Dalio beskrev i 2019. Mange analytikere mener vi befinner oss i en periode som historisk minner om sen-1930-tallet i den globale makt- og gjeldssyklusen .
Grafisk tidslinje over Dalios “Big Cycle” fra 1900 til i dag,
Dalio mener vi er på nivå 5. Lett å si seg enig i det.
9 Likes
3 Likes
Yay, masse investeringer, og satsning på fremtiden, eller…?
Kanskje mulig å se dette i sammenheng med følgende nyheter også:
Når AI-bobla sprekker så klarer sikkert META seg nogenlunde, mens de som tar smellen er pensjonsfond o,l. som trodde de var i sikre obligasjoner, men så var det drittpakker.
Tilbake til øverste nyhet om Meta, de bruker nok ikke egne penger i “sine” investeringer, så 20% lay offs lukter av “cash preservance”, og er vel egentlig noe man holder på med når det brenner på dass.
4 Likes
Ikke mye optimisme å spore når man ser på investortilliten i Tyskland. Om Meta kvitter seg med 20% av sine arbeidere pga. AI så er vel ikke det arbeidere som går rett inn i ny jobb.
8 Likes
Spesielt energiintensive næringer som kjemisk og farmasøytisk industri, bilindustrien og maskinteknikk rammes spesielt i den negative utviklingen, men også innen stål- og metallproduksjon og i byggebransjen rapporteres det om kraftige fall
Tyskland kommer ikke heldig ut når det kommer til strømpris når olje og gassprisene stiger. Da gjør land som Spania det mye bedre.
3 Likes
Og unge som ikke det er jobber til. KPMG og PWC har vel sluttet å ta inn nyutdannede siviløkonomer nå, etter å ha absorbert 100-vis hvert år.
Samfunnet må snart finne en annen måte å fordele ressurser på en arbeidsmarkedet. Men det blir nok ingen løsning som er rettferdig for alle.
7 Likes
Tyskland nyser, mens asia landene risikerer å få kraftig lungebetennelse om denne krigen drar ut.
SAS kjenner presset.
Norwegian har vært smarte og hedget 45% av forbruket.
7 Likes
Tja, både og. For noen energiintensive bransjer er ikke strømprisen den viktigste (ammoniakk, petrokjemisk etc.), og langvarig høy oljepris vil smitte over på inflasjonen før eller senere. Men Europa har i grunnen klart seg nokså greit foreløpig, ikke noe Ukraina-sjokk trass høy prisøkning på LNG. Man ser jo ganske greit at de fossilavhengige (med eller uten kjernekraft) rammes hardest (GB, IT, øst-europa). I tillegg til Norge som nå kniper igjen på vannkraften pga. lave reserver.
2 Likes
Du synes ikke 96 EUR/MWh i Tyskland vs 38 i Spania er en stor forskjell? Enda verre i Italia med 140-ish som du vel også har dratt fram som veldig avhengige av gass.
Poenget mitt er at varskoet som kommer fra Tyskland med lav tillit til videre vekst ikke nødvendigvis gjelder for hele Europa. Som kartet du postet over viser, så er strømprisene i Frankrike og Spania lave.
1 Like
jeg tenkte først og fremst på prisnivået før og etter krigen. Tyskland er f.eks på ca samme nivå som samme måned i fjor (eller for februar, før krigen). Investortilliten er jo gått kraftig ned pga krigen. Ikke det prissjokket vi fikk i 2022, selv om forskjellen mellom landene er til dels store. Og prisøkningen er størst i land som f.eks. Italia før og etter krigen.
Til sammenlikning, slik så det ut samme uke i 2022, rett etter invasjonen av Ukraina, og i februar i år, rett før Iran-krigen.
Flyselskapene i Spania rammes nok like hardt som andre.
1 Like
Mangler ikke på heftige spådommer om dagen!
Men for all del, har undret meg i 15 år på når de ulike jobbene jeg har hatt skal forsvinne. Det er mye manuelt kontorarbeid som kan automatiseres og effektiviseres vekk.
Innenfor teknisk virksomhet så skjønner jeg ikke hvorfor man skal måtte kjøpe deler fra en norsk forhandler og ikke direkte fra produsent i Tyskland, når produsenten attpåtil har nettbutikk!
Så istedenfor å kunne kjøpe en del for 1000 euro fra produsent så må man betale 3000 euro fra en norsk forhandler . 200-300% påslag for å pakke om en del i Norge? Piss meg øret, det hører ikke hjemme i en effektiv og digital økonomi.
6 Likes
Oslo børs er opp til og med når olja er ned. Krigen biter ikke på indeks
2 Likes
Sitter med 60% cash i påvente av krigens endelikt og tenker at alt handler om krigen blir avsluttet iløpet av noen uker eller om kaoset baller på seg som følger av at den blir styrt etter Trumps forgodtbefinnende. Som i utgangspunktet er pur galskap.
5 Likes
90% cash
Tar meg en pause fra aksjer, har kun en skjerv med Bitcoin, alt annet solgt. Bedre og gå glipp av gevinst i det korte bildet, så får en heller ta det igjen når ting kommer tilbake til normalen.
Nå virker det som det eskalerer og konsekvensene er aner vi ikke omfanget av enda. Lurer på hva dere andre gjør ?
1 Like
For min del har jeg satt mine mer konjunkturutsatte cases på hold ( solgt omlag 2/3 av disse, f eks byggmax) og satt det i Vår energi. Investeringer i alternative energisektorer har jeg beholdt.
3 Likes
Satte aksjepengene inn i flexilånet, da er en garantert noen få prosents avkastning 
3 Likes