Ser at innlegget mitt kan misforståes ganske lett. Poenget mitt var at noen firmaer vil gjøre det bedre.
Og noen vil gjøre det mye dårligere.
1 Like
Sjokkprognose
S&P 500 står på randen av et bullmarked, men Morgan Stanley-strateger tror et kraftig fall i inntjeningen vil drepe rallyet.
S&P 500 er etter fredagens oppgang i ferd med å gå inn i bullmarked-territorium etter å ha steget 19,7 prosent fra bunnen i oktober, men Morgan Stanley-strateger ledet av Andrew Sheets heller kaldt vann i blodet på optimistene.
Resultatet pr. aksje for selskapene i den brede indeksen ligger an til å falle 16 prosent i år, skriver de ifølge Bloomberg i et kundenotat søndag. Spådommen nyhetsbyrået karakteriserer som «sjokkartet», er blant de mest pessimistiske på Wall Street og står eksempelvis i kontrast til Goldman Sachs som ser for seg en mild vekst i inntjeningen.
«Vi mener nedsiderisikoen i amerikansk inntjening er der nå. Samtidig som svakere likviditet trolig vil legge press på verdsettelsen av aksjer de neste tre månedene, ser vi også at en ytterligere svekkelse av topplinjevekst og marginer vil gi skuffende inntjening fremover», heter det i notatet.
5 Likes
I dag kjøres det auksjon for både US3M, US6M og US1M statsobligasjoner. Det var vel 49 mrd USD igjen i statskassen rett før gjeldstaket ble hevet, så at de nå henter 173 mrd USD kun i dag og sannsynligvis mange flere hundre milliarder fremover vil kanskje endre noe av flyten.
Ut av aksjeindeksene og inn i t-bills.
Historisk har det vært slik at etter gjeldstaksheving så faller indeksene. Man skulle også tro det var ekstra attraktivt nå som prisingen på “risikofri plassering” er meget, meget god.
Vi får se.
8 Likes
1 Like
Russel 2000 har begynt å røre på seg.
Opp +6% på en uke.
Varsel til alle småsparere på Oslo børs, aksjen din kan starte et rally any time. Når rut går, kommer resten etter. Krever at rut holder/fortsetter momentum
8 Likes
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
2 Likes
Du bidrar skikkelig mye med slike innlegg. Gjør tekinvestor litt bedre hver dag.
2 Likes
Registrer det jeg oppfatter som at utlendinger ser på norske aksjer som billige etter nesten 20% svekkelse av kronen siste året. Eksempelvis har Goldman Sachs nettopp lagt inn bud for å kjøpe Frøy fra Salmar.
Vil mene det er mange “billige” selskaper på Oslo Børs nå, sett med utenlandske øyne, og er spent på å se om kronen vil reagere positivt dersom vi får se flyt av ny kapital inn i norske selskaper.
1 Like
Ganske godt poeng, men det trengs mye mer m&a for å vurdere hvorvidt utenlandske investorer ser mot Norge.
Ved oppkjøp kan valuta være denominert både i usd, nok, eur- det kommer an på hvilke selskap det er snakk om. Kommer an på benchmarkingen, peers osv. Mao oppsiden kan være like store for de eksisterende norske investorene som blir kjøpt opp, som det er for de utenlandske. En må isåfall anta at norske peers også trader til en rabatt vs utenlandske, slik at det er en arbitasje der på valutasiden. Interessen sammenfaller i større grad og en kan anta større m&a virksomhet gitt at utenlandske investorer stoler på den nordiske modellen og norsk politikk. Ikke noe jeg har noe data på.
Jepp, begynt å se det allerede i spesielt små utbombede aksjer. Måtte det fortsette ut måneden 
Kanskje gode gamle QEC’en kan ta seg et byks 
2 Likes
Det som er litt interessant er hvorvidt Rut sitt rally er det siste åndedraget før vi blir dratt ned, eller om rut kan bevege seg annerledes enn spx fremover.
Har markedet glemt litt hvordan en -3% på s&p føles?
Vix er på 14, og markedet drives av opsjoner. Det kan enkelt komme en lightweight 1987 slik conditions er nå.
Denne er viktig- hvordan skal Kina komme seg på beina dersom verden kjører tightening cycle?
Dersom markedet i kina rallyer, er det de som er ledende for neste bullmarked?
4 Likes
Boliglånet mitt har gått fra å koste 13 000 til 42 000 per million per år (eller 10k -30k etter skattefradrag). Jeg har veldig gode marginer i min økonomi, men tviler på at det gjelder alle. Stigende renter er en tikkende bombe for husholdningenes økonomi og lunta blir stadig kortere
7 Likes
1 Like
Boliglånet mitt har gått fra 2,6% til 1,4% til 4% de siste fire årene. Det finnes selvfølgelig endel som kjøpte fra januar 2020 til september 2021 når renten var på sitt laveste, men de absolutt fleste har kjøpt når renten har vært mye høyere enn 1,4%.
Det er forresten interessant å se at bankene i Norge tjener veldig, veldig godt på utlån for tiden. Dvs at de har lånt inn penger til lavere renter enn styringsrenten og tjener bra. Har selv rente som ligger 1,12% over styringsrenten nå, det laveste jeg har hatt. Det fra en bank som tjener veldig godt for tiden.
Styringsrenten +1,5% er ganske vanlig å betale. Snittet siste ti år er nok fallende, de fleste er nok vant til å betale rundt 3%. Nå er vi på 4,75%.
1 Like
En oppgang på 1,6 til 4 merkes ikke så godt om man har lite lån og romslige marginer, men tror dessverre ikke det gjelder alle. Mange prioriterer avdrag nr rentene er høye, men ikke alle har den muligheten. Hvor skal pengene komme fra, hittil har vi sett økt kredittkortgjeld og trekk fra sparekonto/bufferkonto, men tenker at vi når en grense der disse mulighetene tømmes og man får isteden spare inn på forbruk og minske investeringene
1 Like
Synes fortsatt det er rart at du tar utgangspunkt i lave renter som varte i 18 måneder når du snakker om hvordan folk sin økonomi takler oppgangen i renter. For de fleste, så var det 18 måneder med svært lave utgifter. Nå er det en periode med høyere utgifter enn normalen, men ikke så veldig ekstremt…
1 Like
Norge lå høyere ja, men lave renter har vart veldig lenge i andre vestlige land. Norge har gått fra å ha høyere renter enn andre sammenlignbare land til å ha lavere renter, som vi tok opp her om dagen når vi diskuterte hvorfor nok har svekket seg. Da blir konsekvensene mindre for husholdningene, men betaler i stedet med svakere valuta.
1 Like
USA har 90%-ish fastrente
Ser jaggu ut som at det samme gjelder resten av Europa også? Bare Norge som skiller seg ut?
1 Like
Og gjeld i forhold til BNP for privatpersoner har falt konstant siden 2010 i USA.
Det er kun det offentlige som øker gjelden sin, privatøkonomien er antakeligvis ikke så skakkjørt som man skulle frykte ved å lese overskrifter rundt omkring.
Den lyseblå kurven er Husholdning, den lysegrå Næring (ex-finans så klart).
Den mørkeblå, og stigende, er det offentlige.
4 Likes