“Look to Norway!” sa jo Roosevelt.
Ja det er deres måte å feire det på
Måtte nesten sjekke, men ja, PPI har falt tilbake til nivået den var på i oktober 2021. Tilbake til 2018M10, så var indeksen på 125.
Energi er en latterlig stor del av indeksen
Nå er PPI siden 2015 “nede” på noe over 5% årlig.
Det er klare tegn på at økonomien er i ferd med å kjøles ned og vi nærmer oss rentetoppen. Sommerferien har vært rådyr i år og jeg tror folk holder igjen forbruket nå til høsten slik at den avtagende inflasjonen fortsetter fremover.
Hvor mye av dette er pga ekstremt lave strømpriser? Strømprisene er lave fordi det er svært varmt for årstiden og fordi alt av elvekraftverk på østlandet går for fullt. Det kommer jo ikke til å vare. I det elvekraftverkene ikke produserer et overskudd som er større enn eksportkapasiteten fra østlandet, så får vi prisene sørlandet (og Tyskland har), dvs ikke 5-10 øre kwt, men 70-80 øre nå og mest sannsynlig vesentlig høyere til vinteren.
Arbeidsledigheten er fortsatt på 3,4% og har vært det i snart et år. Lite som tyder på at økonomien krymper?
… ok ikke helt sant, når det kommer fram at f.eks. kjøttsalget har falt pga høye priser, så skjer det jo ting. All nedgang som skjer uten at arbeidsledigheten øker er jo svært positivt for økonomien (og dårlig hvis man er bear).
Kjerneinflasjonen er uten energivarer slik som strøm.
Ja, det stemmer, men kjerneinflasjonen påvirkes indirekte av energiprisene med en hvis forsinkelse. Nå har det vært 8 uker med strømpriser på < 25 øre kwt. Det er lang nok tid til at det påvirker prisene.
For å dra et eksempel, hvis du kjøper pakketransport av Posten og du har en avtale av litt størrelse, så har du ett “fastpris”-element også tar de betalt for dieselkostnadene sine i tillegg, som en variabel del av prisen.
Men bidrar 8 uker med lave strømpriser så mye her?
Generelt har mange råvarepriser roet seg (i dollar, selvfølgelig), selv om olja er opp - men der er det mange faktorer som spiller rolle.
Jeg skjønner hva du mener, men det gjør det umulig for meg å svare på spørsmålet ditt "Hvor mye av dette er pga ekstremt lave strømpriser? ". Det spørs jo hvor energikrevende produktet/tjenesten er og hva slags energikontrakter firmaene har.
Har vi troen på ny ath for Oslo-børs eller blir det motstand? Ikke langt unna nå.
Dempet inflasjon og sterke utsikter for olje- og gasspris gjør at det er mulig. Olja kan dra mye av indeksen i Oslo.
Inflasjon måles vel år over år, og energi var ekstremt dyrt i 2. og 3. kvartal 2022, men var vesentlig billigere i 4. kvartal 2022.
Det er vel derfor ikke helt utenkelig at KPI snur oppover utover høsten, og mat er jo nesten 10% dyrere enn for 1 år siden.
En annen ting er at nå som renta svir for de fleste, ikke bare i Norge, og forbruket går ned så burde jo energiprisene stupt, men det gjør de jo ikke, oljeprisen feks er på vei oppover, svært godt hjulpet av det nye “partnerskapet” mellom Russland og Saudi-Arabia i OPEC+ som har tatt et skikkelig kutt i Oljeproduksjonen på til sammen 1,3 millioner fat (Russland 300 000 fat og Saudi-Arabia 1 million fat) og enkelt og greit styrer oljeprisen.
Jeg er slettes ikke sikker på rentetoppen kommer i september.
Akkurat det er utrolig vanskelig å si noe om, synes jeg. Som en uhøytidelig gjettelek kan man selvsagt slenge inn et bet, men å basere investeringene på at indeksen skal den ene eller andre veien er svært vanskelig. Eksempel fra arkivet, 19. april (jeg har sikkert som vanlig misforstått innlegget fullstendig, men det får bare være):
Hermanrud liker å spå børskorreksjoner, uten at jeg tror han har så veldig god treffprosent, mens f.eks. Tveitereid sier at dette er altfor vanskelig å forholde seg til, så en viss suksess er det mulig å ha uansett.
“– Makroøkonomi består av tusenvis av variabler, og jeg har overhodet ikke kunnskap eller fatteevne til å forstå en brøkdel av det. Det er helt usannsynlig at jeg som en liten investor skal kunne mene noe fornuftig om noe så stort. Jeg bruker min tid der jeg kan gjøre en forskjell, sier investor Aasulv Tveitereid.”
Begge to shorter enkeltaksjer en sjelden gang (Hermanrud oftes av de to, tror jeg), men særlig sistnevnte sitter som regel veldig rolig i båten. Som en kuriositet leste jeg et sted at en bank prøvde å finne ut hvilke gruppe av investorer som gjorde det best, der viste det seg at døde mennekser var kraftig overrepresentert.
Hermanrud og Fredly liker å bruke P/B for børsen/indeksen som rettesnor. Jeg har ikke helt oppdaterte tall, men jeg tror vi er over middels høy P/B, men ikke kritisk høy.
Morgan Stanley med kursmål på 400 usd på Tesla-aksjen
200 til 400, nok til å sende aksjen opp 10% i skrivende stund. Helt galskap
Mye er vel basert på “Tesla dojo”. Superdatamaskin for fremtidig selvkjøring.
Kan vel heller ikke klage på salg eller produksjonshastighet. Men om 400 usd er rett pris er en annen sak.
I dag fikk vi tall som drar litt i andre retningen:
På forhånd ventet økonomene en mer eller mindre flat utvikling i sommermåneden. Endringen i fastlands-BNP var i snitt ventet å havne på 0 prosent, ifølge estimater Bloomberg har hentet inn.
Reiselivsnæringer, tjenesteproduksjon og offentlig forvaltning var blant sektorene som hadde vekst, samtidig som det var nedgang i boliginvesteringene og et fall i bygge- og anleggsvirksomhetene.
33 millioner i lønn på dårlig avkastning Første året gikk jo bra, men når så store summer skal inn i smallcap-aksjer så kommer vel stigningen av seg selv.
Financial Times
Denne ukens rentemøte i Den europeiske sentralbank vil bli et av de mest omdiskuterte på flere måneder. I mer enn et år har det vært bred konsensus om å sette opp rentene for å dempe inflasjonen. Men faren for resesjon i eurosonen blir stadig mer overhengende.