Dax 100 poeng unna break.
OMX er i -7% korreksjon.
1 Like
Oljeprisen er jo på full fart oppover, så det er vanskelig å tro at det ikke blir renteøkning.
Dessuten nærmer den russiske Urals-oljen seg 80$ fatet, snart 20$ over EUs price cap, og 10 dollar over prisen som ifølge avisa Financial Times balanserer det russiske statsbudsjettets krigsøkonomi.
Selv om «å unngå å fylle Putins lommebok» ikke er en styringsparameter for ECB vil jeg tro det spiller en rolle.
Også FED, og Biden sliter med samme problem økende bensinpriser, og det inn i valgåret 2024.
Oljeprisen må ned punktum. Og siden Saudi-Arabia og Russland nå styrer tilbudssiden, ligger handlingsrommet på etterspørselssiden.
Så da blir det vel kanskje fortsatt oppgang i aksjemarkedet og nedgang i pengemarkedet, med stadig større fallhøyde inntil ballongen til slutt sprekker.
Jeg forventer renteøkning, også i november.
6 Likes
Hele Europa bryter ned any time nå.
4 Likes
Oslo-børs kun ett lite knepp unna all time high. Blir spennende.
Edit:
Så ser man kjerneinflasjonen er den laveste på 2 år i USA. Eller man kan si litt høyere enn ventet. Alt etter om man er optimist eller ikke.
1 Like
Apropos sentiment, proffene er ute med en ny investeringsstrategi = Long US Tech, short Kina.
Dette etter at USA er opp 20 % i år, Kina ned 25 % fra toppen i januar 23.
(US tech er opp ish 40 %)
4 Likes
Dersom ting går skikkelig i dass, er det nok mindre nedside i USA enn Kina. Med dollar som verdensvaluta, taper Kina penger på sine amerikanske statsobligasjoner som blir mindre verd når rentene økes og holdes høye. På grunn av dollaren sin plass i den globale økonomien, kan USA trylle frem mer penger i det uendelige på en helt annen måte enn andre land. Tror det er noen flere argumenter også, samt nyanser.
Edit: Jeg har også sett mange som mener at Kina har solgt mye amerikanske statsobligasjoner, da folk som er negative til fremtidsutsiktene til dollar, men de har ikke nødvendigvis tatt med i regnestykket at endel av fallet av Kina sine amerikanske statsobligasjoner skyldes at de har sunket i verdi. Kina er nok avhengig av å eie endel dollar til enhver tid, akkurat som de fleste andre land.
1 Like
ECB hever renten med 0,25%.
Vedvarende høy inflasjon i Europa har bidratt til at flere ventet renteheving. I august dempet den tyske inflasjonen seg til 6,1 prosent – noe som var høyere prisvekst enn økonomer så for seg.
Trått næringsliv
Samtidig har næringslivsaktiviteten i Europa falt. I august var næringslivsaktiviteten i eurosonen på det laveste nivået siden pandemien. Sett bort fra de uvanlige pandemi-månedene, har ikke aktiviteten vært så lav siden april 2013.
Spesielt tysk industri- og tjenestesektor trekker ned. I august led tysk næringslivsaktivitet den bratteste nedgangen på mer enn tre år.
– ESB-president Christine Lagarde har slått alarm om at økonomien kan bli møtt med høyere lønninger og lavere produktivitet, noe som fører til høyere inflasjon. Det ser ut til at disse bekymringene er i ferd med å bli virkelighet, sa Cyrus de la Rubia, sjeføkonom i Hamburg Commercial Bank, i en pressemelding.
2 Likes
Jo mere bull dere er, desto mer bear blir jeg 
3 Likes
Kommer til å smelle ned i oktober😀
Oslo-børs i ny all time high. US-indeksene snuser på viktige motstandsnivåer da. Så sikkert lurt å sikre litt gevinst. Ikke umulig med en korreksjon ned. Krakk tviler jeg på skjer med det første.
2 Likes
Det fremstår litt spesielt at indksene i USA stiger såpass samtidig som dollaren og 10-åringen stiger såpass og er så høyt oppe i skyene. Dollaren har steget nesten 6 prosent siden 13. juli, og 10-åringen har steget nesten 14 prosent siden 13. juli. Det fremstår også spesielt at olja klarer å stige såpass samtidig som dollaren stiger og er høy.
Det store spørsmålet for meg nå, er ikke hvorvidt det skal stige mer, men hvor mye mer. I USA følger jeg Nasdaq tettest, og der er spørsmålet jeg stiller meg hvorvidt det kun kommer til å stige til toppen fra 19. juli og så skape en dobbeltopp, eller hvovidt det skal gå til ny all time high. Jeg tror ikke på noen stor korreksjon før Nasdaq nærmer seg toppen fra 13. juli (med mindre hode-skulder formasjonen utspiller seg, men det ser for meg ikke ut som det blir noe av allikevel).
Jeg merker meg også at teknikere jeg følger i USA, er samstemte i at indeksene er bull teknisk nå. Så med mindre det skjer noe fundamentalt som trumfer det tekniske, så skal det nok videre opp. Er vi på begynnelsen av ferden mot et “siste hurra” nå? Hvor lenge kan det vare?
11 Likes
@anon8907229 , det er masse som “ikke stemmer”, og muligheten for en perfekt storm er absolutt til stede.
For det første har vi jo den berømmelige “inverted yield curve”, korte renter er høyere enn lange renter, som er en god indikator på at en resesjon er i emninga. Fordi normalt er det å låne bort penger over lang tid mer risikofylt enn over kort tid, (også) per tidsenhet.
Detalj her er at i 2018 skrev FED en artikkel på at 3 måneder minus 10 måneder treasury yield er en bedre indikator en 2 år minus 10 år.
Og de fleste er klar over at det er ikke når yield-curven er neagtiv problemet er størst, det er når den kvikt normaliseres, dvs blir positiv igjen.
Akkurat nå er det i ferd med å skje, ganske sakte, men det skjer ikke som det alltid har skjedd før; de korte rentene begynner å synke, og man går tilbake til det normale; lange renter er høyere enn korte renter.
Nei, det som skjer nå, som du skrev om over er at lange renter stiger raskere enn korte renter, og dermed starter prosessen.
Det har ALDRI skjedd før.
Og siden det er i prosessen ved normalisering av forholdet mellom lange og korte renter krasjet kommer vil jeg mene at hvor hurtig det skjer som bidrar til hvor hardt vi lander.
Med andre ord, når nå lange renter stiger kvikkere enn korte renter er det ikke så lett å se det på grafen for den inverterte rente-kurven at fallhøyden blir større og større, og potensielt mer brutal.
Og da er det et stort problem at oljeprisen stiger. For det er ikke bare et pengepolitisk spørsmål som tilsier økte renter, det er også et geo-politisk spørsmål.
Differensen mellom Brent-olja, og den russiske Uralsolja ser ut til å bli mindre på høyere priser. Og nå som Brent snart er på 94 dollar gjetter jeg på at vi ser 80 dollar på Urals snart (prisene der lagger en dag eller så) så svaret på det vel vi i morgen. Men for kontekst, differansen var på 14 dollar siste uka.
Produksjonskost på russisk olja ligger på rundt 40 dollar fatet (noen mener at det er så høyt som 45-50 dollar), uansett så betyr det at pengene renner inn i den russiske statskassa på en helt annen måte enn 1H23, da snitt-prisen for Urals lå på 56 dollar, og under EUs pris-tak på 60 dollar.
Som jeg skrev i et innlegg for før ECBs renteøkning tror jeg ikke rentetoppen er nådd. Så lenge oljeprisen ikke blir kneblet må man gjøre noe med etterspørselssiden, siden Saudi-Arabia og Russland akkurat nå styrer tilbudssiden.
Det er absolutt helt naturlig at aksjemarkedet stiger nå, og pengemarkedet faller. Så lange man ikke får kneblet oljeprisen må det vel blir slik. Men fallhøyden blir selvsagt større og større i takt med økt oljepris og økende renter.
10 Likes
Noen her som så for seg en kvadrupel topp?
Nei det må den ikke. Det er OPEC+ og makrotall som styrer olja.
1 Like
Tusen takk for et veldig godt innlegg. Det eneste jeg ikke helt forstår er ovenstående sitat, for jeg er overrasket over at aksjemarkedet stiger nå (bortsett fra at det tekniske tilsier at det skal stige).
Ja, det er når yield blir un-inverted at det nærmer seg å bli farlig. Men det er vel lag-effekt der også. Jeg tror det kan ta tid. Edit: Legger ved denne (OBS: Artikkelen er gammel fra 2019, så sjekk nye data selv): https://www.commonwealth.com/insights/what-does-an-un-inverted-yield-curve-mean
In fact, when the yield curve un-inverts, it is signaling that the recession is closer (within one year based on the past three recessions). While the inversion says trouble is coming in the medium term, the un-inversion says trouble is coming within a year.
2 Likes
Det er vel så «enkelt» som at markedet faller når de aller fleste aktørene som er i det har nok å bekymre seg for, ref 2022:
Uhåndterbar inflasjon, energipriser i taket, krig, dyrere mat og klær, voldsomme renteoppganger og massiv frykt (Russ vs Ukraina, Kina vs Taiwan).
I 2023 er verden blitt mer «normalisert; krig er hverdag, renter er stabile (men høye), man er vant med at alle skuler på hverandre og slik vil det være en stund. Men; skal man slutte å investere av den grunn?
Arbeidsledigheten holder seg lav, bedriftene klarer seg stort sett godt, mange har månedlig overskudd og man har fått 20 % lavere inngangsbillett til amerikanske aksjemarkedet i løpet av 2022.
Se til PE-fondet Verdane i dag. De meldte at de har fått sine største kommitteringer noensinne. Jeg jobber daglig med familier og bedriftseiere som har porteføljer eller nylig har solgt bedriftene eller går med store overskudd. Kapitalen skal inn i markedene, konto er ikke løsningen. Det er daglig større inflows enn hva som tas ut, det er verdens dynamikk da det stadig vekk skapes og realiseres nye verdier som skal reinvesteres i markedene.
Å være short børsmarkedene er å egentlig jobbe mot tyngdekraften.
Man har flere naturligere kjøpere på daglig basis enn det er selgere.
1 % av verdens kapital på børsene ser på de inverterte rentekurvene.
De fleste er mest opptatt av å bevare og utvikle sine verdier, det skjer ikke ved å ha de stående dødt på konto.
Siste to år har børsene gitt null premie til konto. Dette fraværet av premie skal tettes. Det ser vi i 2023.
5 Likes
Når jeg skriver at «olja må ned» er det fordi jeg vil anta at det er uakseptabelt for EU som har satt et pristak på russisk olje på 60$ at Urals nå er på 80$.
At høy oljepris gjør vanskelig å komme i mål med inflasjonen legger lista for ECB.
Eneste EU, som importerer stort sett all oljen de bruker, kan gjøre ligger på etterspørselssiden, dvs øke rentene.
Tror det tallet er litt høyere, tross alt. Men vi har nå hatt den lengste perioden siden 1962, passerte nettopp 1980, 212 dager.
1 Like
Jonas Christensen
Aksjeanalysesjef om europeiske aksjer: – Dårlig cocktail
Sydbanks aksjeanalysesjef Jacob Pedersen sliter med å finne sterke avkastningsmuligheter i aksjemarkedet, men kanskje aller minst i Europa.
Torsdag hevet den europeiske sentralbanken renten igjen, og Pedersen tror det tar en god stund før de første kuttene kommer, og påpeker at europeisk økonomi balanserer på kanten av en resesjon.
– For øvrig er ikke engang en halvhard resesjon priset inn i europeiske aksjer. Prisene er fortsatt omkring de siste 20 års delvis dopingoppblåste nivåer, og dermed ikke billig, skriver han i et notat fredag, hvor han samtidig poengterer at markedet er billigere enn det amerikanske.
Han bemerker seg også at europeiske aksjer fortsatt handler rundt samme nivå som før Russlands invasjon av Ukraina, og at de sånn sett ikke har korrigert for sikkerhetspolitiske utfordringer, energipolitiske utfordringer eller slutten på lave renter.
Den svake økonomiske utviklingen i Kina hjelper heller ikke europeisk økonomi, påpeker han.
– Det europeiske aksjemarkedets høye andel av sykliske aksjer og en økonomi i tungt gir er en dårlig cocktail. Markedsforventningene om en inntjeningsvekst på cirka syv prosent i 2024 er simpelthen for optimistiske, skriver Pedersen.
Aksjeanalysesjefen venter en tiltagende tendens til inntjeningsskuffelser og tror de vil være mer utbredte i Europa enn i USA, der økonomien er mer robust og aksjeindeksene mindre sykliske.
Han synes utsiktene taler til fordel for defensive aksjer innen helse og konsum.
Om investorene deles bankens nervøsitet for vekstutsiktene, mener han de til fordel kan se mot aksjemarkedet i Storbritannia, Danmark og Sveits.
1 Like