Du har god intuisjon og vet akkurat hvor grensen går, dette var millimetere unna👍🏻
Skrev følgende for 2 måneder siden (29. september 2023):
Problemet nå er at inflasjons-dataene ikke er lavere enn 4,3% i september med all den “drahjelpen” vi får fra en super-høy energi index fra høsten 2022 YoY til høsten 2023.
Så selv uten at oljeprisen hadde steget en tøddel fra 70$ nivået så hadde vi fått en drahjelp nedover i inflasjonen fra høye energipriser i 2022, september, oktober og november 2023.
Men hva skjer når man skal måle mot index 157 desember 2023?
Med begrunnelsen i energi-indeksen:
Skrev så en måned senere, 30 oktober:
“Tar opp en post jeg skrev for en måned siden, hvor jeg hevdet at det er sannsynlig at inflasjonen vil falle videre i oktober (og november) i EU siden man måler YoY, og energiprisene man måler mot oktober og november (2022) var veldig høye.”
"Siden november verdien er på 168,5, så betyr det at energiindeksen for november 2022 fortsatt vil gi solid hjelp på å dra inflasjonen nedover.
Det er også greit å merke seg at MoM inflasjon på energi var på -1,1% i oktober 2023, mens den i september 2023 var på +1,4%, godt hjulpet av relative lave strømpriser i Europa.
Men nå går vi inn i “fyringssesongen”, naturgassprisene er på vei oppover, og med det følger også etterhvert strømprisen.
Mao, jeg tenker at vi kan få en inflasjon i Eurosonen på rett under 2,5% i november-tallene, og mange media-økonomer “erklærer seier”, men at vi risikerer å få en skikkelig nesestyver til nyttår.
For da måler vi mot et nivå hvor man ikke har 2-sifrede negative tall på energisiden for å hjelpe inflasjonen ned, men tallene er da på plussiden YoY.
Er strømmen da i tillegg dyr da kan inflasjonen hoppe over 4% igjen."
I dag har vi fasiten for inflasjonen
2,4% inflasjon, mao føler at jeg har et poeng med argumentasjonen om man får drahjelp nedover av energi-indeksen, samt at min beregning på en inflasjon for november på “rett under 2,5%” vil tilsi at en fasit på 2,4% er omtrent som jeg forventet.
Men ekspertene er altså litt overrasket, for de skriver følgende (i E24):
“Økonomenes forhåndsforventninger, innhentet av Bloomberg, var på 2,7 prosent til november-tallene. Dermed kom prisveksten på 2,4 prosent inn lavere enn ventet.”
Igjen, ingen overraskelser verken i oktober- eller november-tallene, … slik jeg ser det.
Det er altså når vi har tallene for desember vi egentlig får vite veien fremover.
5 Likes
Det som imidlertid er interessant er at mange komponenter, på månedsbasis, er negativ, feks er er “services” ned 0,9%, og selv om “services” også var ned 0,9% også i september 2023, er det lenge siden så mange komponenter var negative.
Jeg vil si at situasjonen nå er høyst usikker, så selv om man all drahjelp nedover fra energi på inflasjonen vil opphøre i desember-tallene, så kan andre komponenter overta, eller kompensere for det reduserte drahjelpen nedover.
Blir ulidelig spennende med veien fremover nå, ikke bare inflasjonen per se, man alle andre markeder. Sitter stille i båten frem til over nyttår, men skal til gjengjeld følge med som en smed, både på muligheter og eventuelle smeller.
3 Likes
Et lengere innlegg for hvorfor rentene kan stige (tross at “alle” tror at FED er ferdig med renteøkningene). Så vær litt tålmodig da det trengs llitt bakgrunnsinfo først.
Hva er TGA (treasury general account)?
Kort sagt er det “arbeids-bank-kontoen” til amerikanske myndigheter hos the FED, hvor regninger inn og ut gjøres opp, og annen nødvendig økonomisk aktivitet styres. (ta en titt i linken for å se detaljene).
Normalt trengs det ca 100 til 200 milliarder dollar for å “ha penger nok på konto” til å få utført alle oppgavene.
Men av og til trengs det mer, hvis det er krise, som feks Covid, eller under oppbygging og på starten av krigen i Ukraina. Så kan man lure på hvorfor det trengs mer penger konto nå
Svaret er egentlig enkelt, og vi fikk beskjed om det 3. mai 2023.
https://www.ft.com/content/808f8b31-61ac-4f8b-aec1-744ea9b4b6b3
Og dette buy back programmet, annonsert i mai 2023 skal altså skje i 2024.
"The Treasury announced in May plans to implement a regular buyback program in 2024. The last time it conducted a regular buyback program was in the early 2000s and it ended in April 2002."
Mao når TGA bygges sakte og sikkert opp, vil jo mange lure på hva som brygger i gryta, normalt kan det jo være grunn til uro, så smart å annonsere i god tid slik at ingen blir unødvendig urolig.
Men nå nærmer vi oss poenget.
HVis rentene faller vil jo verdiene på gamle “bonds” stige, og tilbakekjøpsprogrammet blir dyrere enn man har råd til. Skal tilbakekjøpsprogrammet være vellykket så må man jo kjøpe tilbake disse rentepapirene billig, dvs at rentene må stige. Barnelærdommen er et yield og price er motsatte parametere, når yield går opp går pris ned, og motsatt.
Og nå som “alle er innforstått med at rentene skal nedover utover i 2024” og “alle ekspertene sier at renta skal gradvis nedover” så vil man få rette rabattene hvis rentene likevel skulle stige i 2024.
Er det ikke et uttrykk som heter “do not fight the FED”, kanskje man ikke skal “fight the treasury” heller?
Jeg sitter stille i båten inntil (også) dette er “avklart”.
4 Likes
Gode gamle VIXen eller fryktindeksen på folkemunne viser tegn til å våkne opp fra sin lange dvale,
1 Like
Det rike er rik av en grunn. Fra 90 USD desember 22 til 330 USD i år og selger unna nå etter skikkelig rekyl i 2023.
3 Likes
Noen gang hørt den hjemme-værende husmor resesjons-regelen?
Ikke det?, da kan grunnen være at det er en dårlig oversettelse av, noe som også er tull på engelsk; stay-at-home-mom, recession predikator.
Men om vi bruker initialen så får the SAHM rule recession indikator, etter økonomen Claudia Sahm, som ikke var en stay-at-home-mom, men økonom hos Federal Reserve, og skrev om dette første gang så nylig som i 2019, og det ble først gang publisert i FRED-databasen i oktober 2019. (FRED = Federal Reserve Economic Data).
Regelen er som følger:
“Sahm Recession Indicator signals the start of a recession when the three-month moving average of the national unemployment rate (U3) rises by 0.50 percentage points or more relative to its low during the previous 12 months”
Og ser vi på historiske data, er den skremmende presis, på alle måter:
Sahms rule er selvsagt ikke ukjent, men det er nok ikke mange som har fått den med seg, og viktigere, det skrives ikke mye om den heller. Googler man på nyhetsartikler kommer det ikke mye opp. Men det er en fin en fra FT, fra 14. november, med et bedre ordspill på fru/frk Sahm enn det jeg kom opp med.
https://www.ft.com/content/39f67544-dc19-49e9-9468-cb98f95f9378
"
Min “take” på dette er at grunnen til at vi ennå ikke har sett noe særlig økning i arbeidsledigheten er at svært mange bedrifter har tenkt at etter “inflasjons-tullet” snart var tilbake, on track, og derfor ville det være idiotisk å sparke folk for så å halse etter de samme menneskene når man like etter trenger de.
Men plutselig viser det seg at ting tar litt mer tid å rette seg ut enn man trodde, og når bedrifter begynner å gå tom for penger, og begynner å sparke folk så kommer nok Sahms rule kjapt over den magiske 0,5%-grensen, og derfra går ting usedvanlig fort når flere får dette lenger opp i bevisstheten.
Tror dette er i ferd med å skje mange steder, også i Norge.
Noen som har lagt merke til at det plutselig er ganske mange som får fyken nå?
Veldig mange stjerner som begynner å legge seg på rekke nå. Tenker jeg sitter stille i båten nå jeg.
10 Likes
Ekstremt overrasket over Hang Seng. Priser inn dypere resesjon(forward), og har falt -10% på 2 uker. Begynner å akkumulere på dagens nivå. Forventer gigantisk stimuli på et tidspunkt.
12 Likes
Sjekket og arbeidsledigheten i Kina er på vei ned iflg offentlig statistikk. Samtidig, så var ungdomsarbeidsledigheten på vei opp, såpass at Kina stoppet å publisere den. Fant ikke noe mer fornuftig på temaet…
4 Likes
Lav PE, men ikke helt uten risiko
1 Like
https://amp.sacbee.com/news/politics-government/capitol-alert/article282565868.html
California’s revenue decline is reminiscent of the Great Recession, new report says
Pån igjen?
Bamsemums
1 Like
Hvorfor sammenligne med great recession når tallene er hittil på linje med '74, '80, '90, '01, '08, '20.
Det var samme for 2001 men hvor ser du at det var tilsvarende fall de andre årene?
with total income tax collections down 25 percent in 2022-23. This decline is similar to those seen during the Great Recession and dot-com bust.
Jeg så på alle de gangene year-over-year grafen du postet var like mye i minus.
Det var to uavhengige innlegg
Den første viser skatteinntektene i California
Grafen viser
1 Like
Ser man (i US) på sammenhengen mellom totalt antall ledige jobber, mot arbeidsledighet (og forholdet mellom de størrelsene, så ser man at det er treghet i systemet, men at ting vanskelig snur (tilbake) på en femøring.
Forholdstallet har i det siste halvåret falt hurtig uten at man ser særlig økning i arbeidsledigheten.
Dette kan bli en vanskelig miks hvis tregheten i økning i arbeidsledighet ikke øker noe særlig selv om jobbmarkedet tørker ut.
Tenk på feks Sahms rule; veldig mange indikatorer lyser alarm, men ingen bringer nivåene over action level.
Og pussig nok bidrar jo tanken om myk landing til nettopp det motsatt.
Hvorfor skal man sette ned renten, noe som helst, om vi får en «soft landing»?
Da har jo ikke sentralbankene noe «skyts» hvis det skulle bli dårlige tider.
En soft landing vil vel egentlig bare si at markedet ikke kræsjer fullstendig? Byggebransjen ligger med brukken rygg av den renten som er nå.
Den styringsrenten som er nå er jo historisk sett det som vel kan karakteriseres som en normal styringsrente (googler man det får man vel at normal styringsrente er 4,5-5%).
Så spørs det da om en soft landing er såpass myk at den ikke krever styringsrente godt under “normalen” eller ikke.
Men definisjonen av normal styringsrente er kanskje i endring den også?
2 Likes