5 dollars måltidet hos macern forlenges til jul
Virker som folk går tom for penger…
2 Likes
Eller råvarene og andre innsatsfaktorer har blitt billigere, pluss at de blir presset på volum og etterspørsel etter at “alle” har begynt å spise kjæledyrene sine.
Har ikke sjekket prisen på kjæledyr, men her er en prisindex over en del andre råvarer.
2 Likes
55 kr for en meal på Mcdonalds. Er jo ikke akkurat superbillig heller.
Er ikke altfor mange år siden du fikk en cheeseburger for 10 kr.
2 Likes
Tror de fleste har fått med at når 10 minus 2 år renta i US “un-inverts” så er det et kraftig resesjonssignal. Og at den nå er full fart på vei oppover.
Men FED er smarte, og selv om det er vanskelig å vite intensjon (FED sier selv at tilbakekjøp av longdated bonds er for likviditet):
Som startet i juni:
Så er effekten “yield curve control”, som forklart i denne posten fra WolfStreet:
Om intensjonen er likviditet eller yield curve control er ikke poenget, poenget er at effekten er yield curve control, og resesjonsindikator nummer 1 som alle holder øye med; 10 minus 2 års renta holdes nogenlunde kontroll på.
Og dessuten; hva skjer når FED setter ned renta med 1 eller 2 kvartinger?
Og da nærmer man seg sakens kjerne; det er ikke så godt å si, siden det både 10 år og 2 års renta er “moving targets”, og det er ikke godt å si om rentenedsettelsen beveger 10 og 2 års renta like mye.
Men hva om man har en annen resesjons-indikator, med en differanse mellom to parameter, hvor den ene er et “fast-punkt”?
Feks differansen mellom FED fund rate og 2 års renta:
Selv med kun en 0,25% rentnedsettelse fra FED er det opplagt at den forskjellen vil bli mindre, og gi et klart signal om at resesjonen nærmer seg med stormskritt.
Akkurat nå er differansen mellom FEDs fund rate og 2ærs renta rekordstor:
Differansen på FEDs fund rate (5,33%) og 2 year treasury yield (3,587%) er faktisk hele 1,74% !!
David Rosenberg sitt over ser faktisk slik ut:
Mao denne indikatoren er garantert å utløse resesjonssignal ** om det blir et rente-kutt, at all**.
5 Likes
Det «alle» venter på nå er om ledigheten fortsetter å stige.
Har ledigheten steget litt pga høy innvandring eller pga nedbemanninger?
Hvis folk blir mer redde for å miste arbeidet forbruker de mindre. Da må bedriftene kutte enda mer, og så ruller snøballen.
Invertering, rentesenking, økende ledighet :
Er det starten på resesjon som i 9:10 tilfeller historisk?
Eller er det «different this time», som Ed Yardeni hevder?
Han mener renteøkningene bare er en normalisering av renta (opp fra null), at ledigheten skyldes innvandring og at AI vil øke produktiviteten.
Han mener 2020 årene vil bli som «the roaring 1920s», dvs ellevill oppgang.
Hvis det blir resesjon bør den komme før våren 25.
FED vet at alle følger med på Sahms Rule:
Som er definert som følger:
Så FED har en ide om at har man en kontrollert oppgang av ledigheten, som vist i grønn utvikling 
, så vil Sahm indikatoren ha en kontrollert uvikling, falle tilbake, og alle er glad.
De som frykter resesjon tror på en rød utvikling 
i arbeidsledigeheten, som gjør at verdien i Sahms rul fyker i været og det er røde flagg, rød alarm osv.
Problemet er matematikken her, for de 3 måneden med “relative to the minimum of the three-month averages from the previous 12 months”, henger med oss en god en stund til:
Faktisk helt Januar 2024 , med 3,7% som “fratrekksverdi”, og man får bare 0,1% mer å gå på frem til april 2025, før “minimum of the three month average”, begynner å stige ordentlig slik at man får hjelp av YoY (år pver år) effekten.
Her er hva jeg tror; COVID lærte bedriftene at det er dumt å kvitte seg med ansatte som er “in high demand” når ting løser seg. Derfor sitter det langt inne å kvitte seg med folk. Men når det først begynner å bli stygge tall i regnskapet, så har ikke bedriftene noe valg lenger, og folk raser ut.
Derfor er feks ting som forlengelse av “the 5$ meal” hos McDonald et dårlig tegn; folk er tomme for penger, spare-raten er dessuten på et minimum, og folk lever på kreditt, så forbrukeren er “stretched out”. Før eller senere ryker strikken, og folk blir arbeidsledige i hopetall.
FED tror de kan styre dette med sin virkemidler, men tenker man for eksempel at det er lag time, som en kybernetikker, så skjønner man at det er vanskeligere om ikke enn umulig å styre dette til perfection.
1 Like
Synes denne fra Howard Marks var spot on:
The unemployment rate stood at 4.3% at the end of July, up from a low of 3.4% in April 2023. This was still very low by historical standards, but, according to the suddenly popular “Sahm Rule” (don’t complain to me; I’d never heard of it either), since 1970, an increase in the three-month average unemployment rate of 0.5 percentage points or more from the low of the prior 12 months has never occurred without the economy already being in recession.
1 Like
Så USA er i resesjon, men har ikke helt skjønt det ennå?
Hva blir i så fall konsekvensen(e) når de endelig skjønner at de er i resesjon?
@Snoeffelen hva er din mening her?
Time line i 2008 “Great Recession”
Jeg tenker at markedet sikkert kan gå videre oppover, men at “alle” skjønner at startskuddet på nedturen begynner 18. september 2024.
Det som er veldig interessant er at det ligger vanvittig mye i potten i presidentvalget.
Hvis man ser på hvordan låneopptaket har vært for US siste året så er det en slags gamble på at rentene skal ned, og at neste administrasjon kan gå på en “spending spree”.
Ref:
Ser vi på en chart i den posten som beskriver andelen av T-Bills, så får vi en anelse om hvilket “pump and dump scheme” som kommer:
Som vi ser så er låneopptaket siste året gjort i kortsiktig gjeld (T-bills) som har lavere rente enn langsiktig gjeld (T-bonds).
For de som ikke har helt klarhet i forskjellen på bills, notes and bonds:
Mao når (hvis) renta settes kraftig ned når (hvis) det kommer en resesjon, så får den nye administrasjonen er solid handlingsrom når “the government could refinance those T-bills with lower-rate long-term debt.”
Og da er vi inne på politikk; hvordan skal dette handlingsrommet brukes…
1 Like
Tja, er det ikke det faktum at stigende rente skal knekke aksjemarkedet (som jo var teorien for to år siden), så er det bare å snu argumentasjonen til at fallende rente er faktisk det som vil ødelegge aksjemarkedet.
Mulig jeg er enkelt skrudd sammen, men de tingene som som regel knekker markedet er det som brått og uventet dukker opp, ikke det forutsigbare.
En resesjon kommer i mange former, ikke alle er uønsket når motivet er å ta av presset i arbeidsmarkedet og galopperende prisøkninger. Verken FED, bedriftene eller konsumer lar seg styre av volumknapp, det er gass og brems med lagg som er mekanismene og det skipet har lang reaksjonstid. Etter hodeløs stimuli under Covid, hvor man kjørte power boost fremfor gass, så man den bratteste rentekurven på 40 år. Man skulle tro at få var rigget for å kunne leve OK med en slik oppgang, men det viser at både bedrifter og konsumenter var tilpasningsdyktige. Det mangler selvsagt ikke på konkurser og oppsigelser, men det er jo de facto hele poenget med å sette opp rentene. Farta måtte ned.
Jeg har lest disse argumentene om at rentenedsettelse skal være negativt for aksjemarkedet, men jeg mener mye av oppgangen man har sett siste 12 - 18 månedene er forventningsbasert nettopp fordi lavere renter vil gi mindre stramme budsjetter hos bedrift og forbruker. De som har hatt det tøft er høyt belånte selskaper og eiendomsinvestorer hvor man har måtte skrive ned verdier av varelager og eiendomsmasse og hvor EK versus gjeld ikke lengre er innenfor bankens krav. I 2021 kjørte man syndikater med 80 % belåning, nå sier banken så vidt ja til 30 %. Dette ser vi hver gang kriser kommer; penger blir dyrere og bankene strammer inn.
Med lavere renter vil eiendom reprises; se på Odin Eiendom siste 12 måneder med oppgang på 54 %. Det er ikke eiendommene i porteføljen som har steget så mye, det er investorene som kjøper og selger fond i sektoren som gjør reprising av verdiene før det faktisk skjer. Swiss Life porteføljene er fortsatt ned 20 % i samme periode, det er fordi der brukes markedsbasert VEK / NAV.
Så hvorfor skal investorer sende opp verdier av eiendom ( 60 % av verdiens verdier) og globale aksjer med 30 % hvis rentenedgang er negativt for markedene? De største investorene har lenge visst at rentene skal ned igjen og her hjemme kicker DNB ut 500 ansatte av samme grunn. (Som jo bare er en fake argumentasjon; de skal kvitte seg med daukjøttet, les Ruth på 62 som sitter i filialen på Hamar med null kundebesøk og inntjening, men det er enn annen sak).
Stor respekt for de som finner all verdens grafer for hvorfor inverterte kurver er grusomt og at dropp i inflasjon er tilfeldigheter og ikke en trend som vil gi rom for å sette ned rentene igjen, men basic er ofte at dersom forbruker og bedrifter har helt OK betingelser og fleksibilitet, så er summen år over år at nye verdier skapes og det sammen gjør bredden av globale, noterte selskaper.
Så jeg tenker at man skal ikke være så redd for den varslede og logiske resesjonen. Resesjonen er bremsen man trenger, spm er om det bremses soft og akseptabelt, eller for hardt og ting sporer av. En ny fasit har vi vel om 6 - 12 mnd, enn så lenge går verden videre fremover 
14 Likes
Er nok best å legge 0 tid på makro og heller bruke den på enkeltselskaper som alltids:)
8 Likes
Hmm? De tre siste årene, så har lånene som andel av GDP gått ned.
1 Like
Som andel av GDP??
Poenget i innlegget mitt var at det er tatt opp mye mer kortsiktig gjeld (Bills), til en dyrere rente enn nødvendig (om gjelda som blir “rolled over” blir erstattet med gjeld med lang/lengere løpetid (Bonds/Notes) av tilsvarende løpetid som til en hver tid utløpt gjeld (Bonds/Notes).
Demed øker andelen av kortsiktig gjeld (Bills) som prosent av total utestående gjeld (Bills, Notes and Bonds)
Og da blir de allerede galopperende renteutgiftene enda høyere enn de hadde trengt. Mao en gamble på at renta skal falle. Som altså gir bedre handlingsrom for den neste administrasjonen.
Vi kan sikkert også snakke om dette fra et GDP-perpektiv, men det var ikke poenget i innlegget mitt.
Men om man ser det fra GDP perpektivet så hadde gjelds-kostnadene steget mindre enn i figuren under om man byttet “like for like”; bonds mot bonds, notes mot notes og ikke bonds og notes mot bills.
Forøvrig synes jeg å si at gjeld som andel av GDP har gått ned siste 3 år, blir litt som fortelle om alle jobben som ble skapt etter at folk kom tilbake fra covid-situasjonen; man kommer fra et ekstremt nivå.
Forøvrig er ikke skjedd mye nedgang i gjeld som prosent av GDP siste 3 år; det er basically flat.
- kvartal 2021 var gjelda på 122,5%, mens 2. kvartal 2024 var gjelda på 121.5%.
US er i samme situasjon som en boligeier med lån til pipa, og som bare har betalt renter siste 3 år, gitt at boligprisene har vært flate.
Alternativt cashet ut alle boligpris-stigningen.
Man er ikke i en bedre situasjon, særlig ikke når løpende rentekostnader har doblet seg.
1 Like
Lånene som ble tatt opp under Covid-19 nedstengningene ble brukt opp, så at gjelden som andel av GDP har gått ned i tre år nå er absolutt ingen selvfølge.
Skulle tydligvis ha sagt 4 år? Mente fra toppen under covid, ned fra 132,96 til 121,57 eller en nedgang på 8,6%. (Tallene jeg så på når jeg kom med utsagnet var de årlige tallene, så sammenlignet 2020 med 2023.
Nå er det lett å ikke bli imponert her, for det er ikke mange prosentene ned, men det har tross alt vært svært vanskelige tider å manøvrere i.
5 Likes
Biostock.se er vel i utgangspunktet noe biased. Men har i siste nyhetsbrev forsøkt å oppsummere hva eksperter sier kommende rentekutt i US betyr for sektoren. Flertallet ser gode tider, mens noen mener lavere renter aølerede er priset inn
https://us12.campaign-archive.com/home/?u=714ccafcf8a801f53adcaf8b7&id=e0dcebd291
Etter dagens rentekutt har jeg oppdatert denne med en grønn strek:
Resesjonsindikatoren “alle følger med på” 10 minus 2 års rente beveget seg ingenting i dag, så FEDs “smoke and mirrors” fungerer perfekt. Tror jeg venter til etter US valget med å vurdere mitt neste steg.
9 Likes
Ned 20 % på 8 handelsdager, av de bedre tipsene på denne tråden, synes nå i hvert fall jeg.
2 Likes
Jeg skjønner ikke poenget med slike grafer. Lønnen min har også mangedoblet seg siden jeg begynte å jobbe, men jeg er ikke sykt bra lønnet nå.
For å si det sånn, gjeld som andel av gdp, har gått ned i 2021, 22 og 23 i USA
7 Likes
Hvordan ser grafen ut justert for inflasjon?
2 Likes