Fordi Sahms rule ikke ble trigget i 1984 og 1995, og fordi 10 års renta er forbi 2 års renta nå, i god fart, fordi prisen på kobber og gull stiger tross rekordlave oljelagere, osv.
Det er summen av mange ting, som er bekymringen (hos noen).
For egen del lurer jeg på om økonomiske modeller er tilpasset den nye trenden i demografien, og fanger opp at nettotilgangen på energi avtar.
2 Likes
3 Likes
Denne gangen er det som i 1984 eller 1995 da? Er det også det farligste? 
1 Like
Hva er poenget ditt?
Veldig interessant med tydelige sesongvariasjoner. Bunn i november, men de tallene kommer ikke før etter valget uansett.
1 Like
For meg ser jo grafen som @Christian postet lengre oppe nesten identisk ut som ved 95 mtp arbeidsledighet? Falt kraftig før den flatet ut og steg litt igjen. Chartet som bare er større og dermed ikke ser så likt ut.
Det er retning og ikke nivå som er mest interessant mtp på arbeidsledighet.
Akselerasjon og ikke fart.
1 Like
Jeg er bare sånn halvveis enig. Synes ikke det ser så likt ut som 1984/1995 denne gangen.
Det som er noe spesielt denne gangen var at Covid-19 perioden fikk mange ut av arbeidslivet. Det har tatt lang tid å begynne å komme tilbake dit. Det er nesten 4 prosentpoeng opp til 2007-tallene og fortsatt et halvt prosentpoeng opp til pre-covid tallene.
Da tror jeg du må zoome inn for å se hvordan det ser ut i 1984/1995, for det ser man ikke i grafen til @holmes, kan godt være den var på vei opp der, men at rentenedsettingen fikk den ned igjen.
2 Likes
Er enig, men normalt vil jo arbeidsledigheten også falle når rentene faller, dvs vil jo grafen etterhvert bli ganske identisk som ved 95 og videre. Ikke at % er lik men at retning blir lik.
Ved den røde pilen var FED funds rate på maks.
Samme her.
Så FED begynte å sette ned renten når arbeidsledigheten begynt å snu oppover, eller rettere sagt, når arbeidsledigheten sluttet å falle.
Endringen var på 0,3% og 0,5% opp i arbeidsledighet.
Jeg er litt der at FED den gang som nå ventet med å sette ned renten til arbeidsledigheten flatet ut/begynte å øke. Det hadde vært interessant å se disse to grafene sammen og med en tredje faktor inne også, inflasjon.
Min største beskymring var jo at inflasjonen ikke kom til å gå ned, selv om de økte renten. Den er nå basically borte. Min nest største bekymring var at arbeidsledigheten måtte mye opp for å få ned inflasjonen. Den bekymringen min er nå borte.
Situasjonen nå er at renten er relativt høy og arbeidsledigheten relativt lav. Gjelden til private + bedrifter er lav i forhold til GDP.
Hva burde effekten av lavere rente bli? Jeg tenker at arbeidsledigheten vil stoppe å øke og at det er gode muligheter for at participation rate vil fortsette å øke mot tidligere nivåer. Ikke så må å gå på når det gjelder å få lavere arbeidsledighet 
4 Likes
Ser ut som streiken har startet, blir spennende å se om det får en rask løsning, eller blir langdrygt.
1 Like
- I 1995 var ikke rentekurven invertert
- Det var optimisme (ATH) rett før krakkene i 01 og 08 også
- Inflasjonen har kommet ned men det hjelper ikke husholdningene i USA stort. Prisene er 25% høyere nå enn under pandemien. Husholdningene sliter.
Det jeg tror blir avgjørende i tillegg til ledighet er boligprisene. Hvis de faller blir det hard landing.
https://jugglingdynamite.com/2024/09/30/housing-downturn-intensifies-with-motivated-sellers/
2 Likes
2024 aug 4,6%
2023 aug 5,3%
2022 aug 5,7%
2021 aug 3,9%
2020 aug 3,5%
totalt 25,2% lønnsøkning siden august 2019.
Så, hvis man ser bort fra pengene folk fikk fra staten under pandemien, så er real wage indeksen opp, ikke ned.
(Chart: Have Wages Kept Up With Inflation? | Statista)
EDIT Det skal jo sies at i perioden markert med gult, så falt real wages fra ca +6,5% til -0,5%. Mao, det finnes en periode i nyere tid hvor real wage indeksen var høyere enn nå, men hvis man sammenligner med før resesjonen, så er det bedre…
4 Likes
Jeg visste ikke at lønna hadde steget så mye.
Da spørs det hva husholdningene har gjort med sparepengene siden pandemien. De har blitt mindre verdt hvis de ikke har blitt investert riktig. Men gjelda har også blitt mindre.
Jeg redigerte innlegget mitt for å reflektere at det er en periode fra litt uti 2020 til midten av 2022 hvor real wages faktisk falt. I midten av 2022, så var real wages faktisk lavere enn før pandemien. Økningen etterpå har ikke akkurat vært stor, men så har inflasjonen først nå blitt temmet sånn passe.
Det gjelder i Norge også, lønningen min er opp noe tilsvarende det over, mens gjelden ikke har økt. I stedet for å betale ned på lånet for å få lønn/gjeld til å bli lavere, så har jeg, og betaler fortsatt mer renter. Det blir sånn ca et nullsum-spill, men med “tvungen” ekstra “nedbetaling”.
I USA, hvor det er fastrente i all hovedsak, så har de fått mindre gjeldsbelastning. Det ble postet en graf over det over.
Folk fleste US har boliglån på 30 år fast rente betingelser.
Siden slutten av 80-tallet, og frem til 2021 har 30-åringen falt jevnt og trutt, og gitt amerikanerne mulighet for refinansiering av bolig på bedre og bedre betingelser.
Effekten er som et årlig lønnstillegg, som falt bort i 2021, og ikke har kommet tilbake.
4 Likes