Tror også det blir kraftig fall etterhvert på boliger. Men litt usikker på nyeere attraktive eneboliger siden det koster såppass mye å bygge nytt.
Er det noen som MÅ selge så er det jo klart at det kan bli solgt for lav spotpris.
Jeg tenker at en faktor som alle er klar over, som påvirker betydelig, men som er utrolig vanskelig å forutsi, og derfor kalkuleres inn “som i fjor”, samt mest trolige er været.
Forskjellen på hvor mye gass som forbrukes mellom en normal mild vinter og en lengere kulde-periode er betydelig.
Og det viktige her er at gasslagrene må holdes så fulle så mulig for å ikke komme bakpå ift 2023/24-sesongen, samt en gradvis overgang til LNG-leverandører.
Vi så problemet med fyllingsgrad i Europeiske gasslagre i august og september, da så det ut som man ville komme “bakpå” og gassprisen i snitt for TTF-gass i august og september var tilsvarende nesten 400 $ fatet olje (den har siden sunket til en bunn i oktober på 160 $ fatet olje, men er på vei opp nå og ligger tilsvarende 265 $ fatet olje).
NB, problemet vil aldri bli tomme gasslagre, men prisen man må betale, det er derfor viktig at lagrene ikke kommer ned på et sesongjustert lavmål, noe som kan skje om vi får en kaldere vinter enn forventet.
Og forventningene er en kald desember for Nord- Europa, jf sesongvarsel utarbeidet 1. desember 2022 av Copernicus. Og det kommer til å treffe ganske bra, siden sesongvarsel for desember blir som en “korttids værmelding”. lett å forutsi.
https://effis.jrc.ec.europa.eu/apps/effis.longterm.forecasts/
Desember 2022:
Sesong varslet for resten av vinteren er derimot mild:
En mild vinter er det mest vanlig, sannsynlige og ikke minst så hadde vi en kald desember i fjor, etterfulgt av mild vinter i januar, februar og mars. Så jeg er ikke i den minste i tvil om at det er det som i stor grad er i alle økonomiske modeller for gassforbruk.
Og kalde perioder om vinteren i Europa er da også ganske uvanlige. Det var en kald senvinter i 2018, 2 uker i slutten av februar, og da endte gasslagrene på et rekordlavt nivå.
Før det var det vinteren 2010/11 som var uvanlig kald.
Mitt poeng er at det vil være en enorm forskjell på økonomiske realiteter om vi får en kald vinter kontra en mild vinter, og det siste er det som er desidert mest sannsynlig, og det de fleste regner inn.
Blir det en kuldeperiode, tilsvarende noe som skjer kanskje vært 7. år blir det fort gasspriser som i august-september, dvs opp mot 600$ fatet olje, og ingen økonomiske indikatorer eller modeller kan forutsi været.
Blir det en mild vinter kan det godt hende at Jerome H. Powell styrer dette riktig, og om noen år blir belønnet med Nobels pris i økonomi, akkurat som Ben Bernanke.
Har Jerome uflaks, og det blir en kald vinter, så blir det ingen pris. Hovedregelen er at man ikke har uflaks.
2 Likes
Helt enig i dette. Forøvrig viktig å påpeke at jeg tenker mot global resesjon, og ikke geografisk spesfikk resesjon. Europa og landene i regionen kan deles opp etter energisikkerhet, inflasjonspress, gjeldsnivå osv. Gassprisene og derav heating er helt kritisk for resten av 2023 som du påpeker. Og det er nok mer Lagarde som stresser over EU, ikke Powell.
2 Likes
13,9% fra høyeste til laveste kvartal
1 Like
Takk for nok en grundig utredning. Jeg har lest meg opp på finans og børs av og på siden ~2008 og innleggene dine i tråden her har vært blant de aller mest lærerike.
6 Likes
Historiske fyllingsgrader for gasslagrene for Europa kan man finn her:
Går man helt til venstre i linjen for Europa og trykker på “Graphs” får man fylling for siste 3 måneder i Europa, som ser meningsløs ut. Trykker man derimot på “All” (under “View”) får man graf for fyllingsgrad i europeiske gasslagre siste 11 år.
Sammenligner man vinteren 2017/18 (som hadde 2-3 uker med skikkelig kulde i slutte av februar, starten av mars 2018) med 2018/19 som var en normal mild vinter i Europa får man følgende resultater:
Normalt er maks fylling ca 1. november (men det starter først i desember å gå synlig nedover), og maks kapasitet for EU er 1105 TWh. Dessuten datoene for sammenligning blir ikke samme dato hvert år siden de noteres på ukesbasis, men det blir likt nok.
06 november 2017: 965 TWh = 87,3% fylling
05 november 2018: 961 TWh = 87,0% fylling
29 januar 2018: 534 Twh = 48,3% fylling
28 januar 2019: 584 Twh = 52,8% fylling
Mao ca lik start på fyllingen, og med 2 av 3 vintermåneder unnagjort, så var fyllingsgraden relativt lik, men med 2-3 uker med skikkelig kulde så var avlesningen på bunn (som er mellom midten av mars og starten av april) som følger:
26 mars 2018: 198 TWh = 17,9% fylling
25 mars 2019: 451 TWh = 40,8% fylling
Det er ikke vanskelig å se at selv en relativ kort (og litt uventet) periode med skikkelig kulde i Europa vil legge voldsomt trykk på gassprisen, og man vil være bakpå i store deler av 2023.
Igjen, det er en mild vinter som er desidert vanligst og også predikert i sesongvarslet for januar til mars er mildt, og blir det slik så er “gnålet om vær” ja, bare gnål.
2 Likes
Multiplisere med 2 kanskje denne runden? 😵💫
1 Like
Hvis du skal sammenlikne yoy gasslagre må du ta høyde for at 30% ikke kommer inn i den daglige flowen. Dvs demand destructionmå være relativt høy for at man ikke får blackouts. Helt prisuavhengig, det er fortsatt en begrenset råvare. Spørsmålet er og grensesnittet mellom demand reduction vs destrucion. Det er en stor debatt rundt hvor mye man kan tilpasse seg uten at det faktisk er destruction.
Tyskland har 96% fulle lagre høres fantastisk ut, men fulle lagre er kun 20% av årlig konsum. Ergo daglig produksjon/inflow må dekke resterende 80%. Det er umulig å beregne demand destruction vs redusert flow for å se hvor raskt det vil tømmes, og hva det gjør for resten av 2023. Kull er allerede satt på i enkelte områder. Uhyre komplisert
3 Likes
Nemlig, i snitt er lager kapasiteten i EU ca 27%, men det varierer stort fra Belgia og og Portugal som har ca 5% til Ungarn på 70% og Latvia på 110%.
Det som ikke varierer særlig i Europa er strømprisen, her er alt sammenkoblet, slik at om det blir kaldt så vil det å være (i snitt for hele Europa) noe bakpå i gasslagrene sende opp gassprisen betydelig, og dermed strømprisen.
Jokern er og blir været i vinter. Så vanskelig, og så lett.
De 30%, tenker du da på det som har falt bort pga. nordstream?
Det daglige flowen her er dekket inn med 1,5 båtlass med LNG per dag, hvis man tar høyde for ca 170 k Sm3 i snittlast.
Så fremt europa klarer å losse 1,5 båter i døgnet med LNG vil hele Russlands forsyning av gass via nordstream være dekket inn.
3 Likes
Det er et godt poeng! Men jeg tenker på alle, og ikke kun nordstram. Men det dekkes ikke inn av lng økningen.
- Russland eksporterte 13M bcm til EU i snitt i 2021.
- I november 22’ importerte EU det meste noensinne(Trafigura) på 11,4M bcm.
- Økningen i LNG derimot er “kun”(enormt) på 5M bcm.
- Det er helt i grenseland på å holde flowen kontinuerlig.
Grafene under viser realisert lng + gas fra russland per mnd, lng vs russland i størrelse før invasjonen, drawdown tall som kommer via saxobank, flow i de ulike pipelinene og 2021 tall.
https://www.upstreamonline.com/lng/european-lng-imports-hit-record-high-in-november/2-1-1369515
5 Likes
De største børsfallene har kommet når FED senker renta, dvs etter pivot.
Is it different this time?
1 Like
Mnja.
Ikke alltid, men ofte når markedet har stupt etter rentereduksjon, har disse reduksjonene ofte kommet ganske nærme toppen i det markedet har tapt seg. Og rentereduksjonen har vært et forsøk på å stimulere til videre vekst.
Mens renteøkning har pågått i en oppadgående marked.
Nå har man aktivt gått inn for å øke rentene i et fallende marked i hele år. Selv etter -25% var det ikke snakk om å endre politikk.
Det er vel først nå senere uker det kommer signaler om man muligens er ferdig med dobble rentehevinger.
En annen observasjon jeg så er at ROC (12) indikator på månedlig CPI verdier ser ut til å ha toppet og rullet over.
10 year Treasury Note Yield har også vært i en nedadgående trend siden oktober. Ned-21% på det meste, hadde dog en oppgang torsdag og fredag. Så ned -17.79% fra høyeste punkt satt 22. oktober.
3 Likes
Ser ut til at det er greit og sitte med bjørner framover ja.
1 Like
Tror det kommer en nedtur, mest første trigger vil være resultat sesongen,.
Har sett tilsvarende video fra Norwaycup med tre norske kvinnelandslagsspillere mot hundre barn. Så helt likt ut.
2 Likes
1 Like
Alt er lagt til rette for at dette kan bli årets villeste uke.
Hvis man har opsjonserfaring hadde jeg vurdert enten en straddle eller en strangle den veien volatiliteten du selv forventer er høyest.
Prisingen på den implisitte volatilitet er høy, men vol kan uansett slå forventningene.
Enten i indeks, eller i likvide rentesensitive underliggende…
2 Likes
Har du noen formening om hvilken vei høna sparker?