Glem det!
Tror du f.eks partene i lønnsoppgjøret godtar 0%?
Hvis du leste over, så vil f.eks. prisene på elektronikk fortsette å falle. 18% nedgang i salg på smarttelefoner skjer ikke uten at prisene også faller. Det samme gjelder nok til en enda større grad for PC-er og servere.
Dette gjelder også hele byggebransjen, der kommer også marginene til å bli rimelig barberte. Det er bedre å ha folk i arbeid enn å sparke/permitere. Da er det ikke sikkert at de er tilgjengelige når det blir oppgangstider igjen.
Jokeren her er vel egentlig energiprisene.
Oljeprisen er nå ca 10% under snittet for de siste 12 månedene
Gassprisene er langt under snittet for de siste 12 månedene. Må tilbake til desember 2021 for å finne like lave priser. Fortsatt langt ned fra 54 til 17$, men for inflasjonen sin del, så må man nesten sammenligne med siste 12 mnd.
Strømprisene i Europa er tildels en funksjon av gassprisene, men er fortsatt svært høye.
2 Likes
Vel, jeg vedder på at inflasjonen er høyere enn 0% i juni.
Det som teller mest for renta er inflasjonen på lønninger.
Btw, jeg argumenterer jo her for at Earnings skal ned i nærmeste framtid. Samtidig argumenterer jeg for at renten også skal ned relativt snart. Fallende rente fører til lavere krav til earnings. Fallende earnings fører til fallende prising. Fallende vekst, eller som jeg antar det blir, negativ vekst fører til fallende prising.
En joker her er hva som skjer i april/mai i Ukraina. I dag er det noe som ser ut som likevekt på slagmarken mellom Ukraina og Russland. (Når jeg sier “ser ut som”, så kommer det av at jeg tror Ukraina holder tilbake. Russland har ingen grunn til å holde tilbake, utstyret deres blir relativt sett dårligere enn Ukraina sitt jo lengre krigen varer.). De neste to månedene så vil Ukraina få: 450+ nye haubitser, 500+ apc/ifv og 100+ main battle tanks. Derfor antar jeg det vil komme en stor offensiv fra Ukraina.
Den ukrainske offensiven tror jeg kommer i midten av april, etter vårløsningen er ferdig. Med det nye panseret sitt og det jeg antar vil være relativt overlegenhet på artillerifronten vil de kunne slå rett gjennom de russiske linjene som i stor grad er bemannet av russiske styrker som virker å ha store problemer med å håndtere dynamiske endringer på slagmarken.
Eksempel på dynamiske endringer er kollapsen ved Kharkiv i august 2022 som kom ikke bare fordi de russiske styrkene var tynne, men også fordi det ikke ble organisert noe skikkelig forsvar når Ukraina slo gjennom førstelinjen. Offensiven stoppet først når Ukraina begynte å strekke forsyningslinjene sine. Selv da måtte Russland gi relativt store landområder før de fikk konsolidert. Den første “sprinten” til Ukraina varte i ca 60 km også måtte russerne falle tilbake 20-30 km til før de fikk på plass noe skikkelig forsvar.
Anyway, poenget mitt er at på et tidspunkt her, så kan Russland miste lysten og/eller evnen til å organisere et skikkelig forsvar mot de ukrainske styrkene og bli hevet ut av Ukraina. Jeg antar vi vil se tegn til dette i april/mai. Spørsmålet er hvordan verdensmarkedet vil reagere på en slik situasjon. Putin vil i en slik situasjon være svært svekket og det er muligheter for regimeskifte. Det kan godt være at det blir til det verre, men også muligheter for det bedre. Stort sett, så reagerer markedet rimelig negativt på slik usikkerhet.
2 Likes
Lønninger teller ikke direkte med på inflasjonen? Indirekte, ja. Jeg antar jo også at arbeidsledigheten vil være på vei opp framover. Noe som vil dempe lønnspresset. Lønninger er rundt 50-60% av GDP. Er ikke hovedscenarioet ditt at arbeidsledigheten skal opp? Noe som demper evt lønnspress. Som allerede i desember 2022 var nede på 0,3%/månedlig i USA. Årstakt på 3,6%.
… jeg er forresten med på at inflasjonen er høyere enn 0% i juni, men mellom 0 og 2% ser jeg på som mer enn 50% sannsynlig.
1 Like
Enig. Mange vil nok gå ifra å kunne velge og vrake i jobber til å være svært bekymret for sin arbeidsplass i en rekke bransjer. Så da er man kanskje ikke så agressiv når lønnsforhandlinger foregår.
Vi får håpe det:)
Det blir jo litt bransjespesifikt, men nå som alle de store har kastet ut IT-folkene sine blir det kamp om beinet i den sektoren i hvert fall.
Ja helt enig. Bygg og anlegg også f.eks. i 2021 fikk man nesten ikke tak i folk og da var det lett å kreve mer i lønn. Blir nok annerledes de neste årene tipper jeg.
1 Like
Absolutt.
Tror det starter relativt snart, men kjenner jeg LO rett tar de lite hensyn til det allerede i vårens lønnsoppgjør.
Krigen kan du uendelig mye mer om enn meg. Jeg tør ikke spå noenting. Men jeg er ikke så sikker på at en slutt på krigen senker inflasjonen. Jeg er enig i at inflasjonen skal ned fra 9% (eller 7?), men jeg er rimelig sikker på at den fortsatt er godt over målet på 2% i juni, og jeg tror absolutt ikke på noe rentenedgang i 2023. Da må det i så fall krakke først, noe jeg håper på 
En slutt på krigen fører til to relevante ting for inflasjonen, så lenge handelen med Russland og Ukraina kommer tilbake etterhvert: Billigere innsatsfaktorer i matproduksjonen og billigere strøm.
Men en av de andre store faktorene er allerede løst i form av frakt-ratene på varer. Det er ekstremt billig nå, men det henger fortsatt igjen en god del lange avtaler som må gå ut i 2023 og 2024 før det blir helt reelt.
1 Like
Det skjer ikke i 2023. Selv om Putler legger seg på ryggen vil ikke vesten akseptere han med det første.
1 Like
Merkedag i dag, for første siden august 2021 så er TTF-gass billigere enn olje per energi-enhet når nå olje er over 88 dollar fatet, og prisen på TTF gass på 52 EUR/MWh tilsvarer 84,76$ fatet olje ekvivalenter.
For øvrig er amerikansk gass nå nede på 15,70$fatet i olje-ekvivalenter.
Og for ordens skyld, europeisk (tysk industri) er bygget for for et et kostnadsbilde på 10-25 $ fatet olje i energi-ekvivalenter for TTF-gassen (pris range 2010 til 2020).
3 Likes
Var ment som et spørsmål, men glemte ?, og ser det var dårlig formulert. Det jeg egentlig lurer på er om man ved hjelp av TA kan få “øyeblikksinformasjon” som gir en pekepinn for eller imot inngang?
Det er jo egentlig ikke det jeg skriver heller.
Er det jeg skriver. Hvis jeg skal spesifisere, så vil jeg anta at olje- og gasseksporten fra Russland bli sett på som mer usikre og at prisene derfor vil gå opp på kort sikt inntil ting er avklart. Mulige scenarioer er f.eks.:
-
Blir Putin sittende, men krigen er over vil jeg tro situasjonen vil være relativt lik som nå, med relativt tunge sanksjoner. Muligens lettelser hvis Russland aksepterer å betale krigserstatning til Ukraina.
-
Blir Putin kastet og noen klarer å ta makten og aksepterer at Russland betaler krigserstatning, så tror jeg lettelser og gasseksport fra Russland vil starte opp relativt kjapt. Tyskland er nok veldig klare.
-
Blir Putin kastet og noen klarer å ta makten som ikke kan akseptere at Russland har tapt, så kan Russland bli stadig mer isolert og få mer Nord-Koreanske tilstander. (Altså, at de 25%-ene som er krigshissere får makten)
-
Blir Putin kastet og det blir anarki, så fucker det til verdensøkonomien de neste årene.
-
Blir Putin sittende uten å akseptere å betale krigserstatning, så kan det ta lang tid før det blir noen lettelser. Da vil olje/gass først og fremst bli eksportert til Asia og så tilbake til Europa. Omtrent som nå, men ting går seg litt bedre til etterhvert.
1 Like
En enkel “indikator” man kan se på er “Innsats vs Resultat”. Dvs. volum omsatt i forhold til progresjon den ene eller andre veien.
F.eks. på Tesla var det ganske bratt kollaps ned til ca. 108 dollar på høyt volum. Det spesielle har var at volum holdt seg høyt i flere dager i etterkant. Uten at dette genererte noe ytterligere nedgang i det store bildet. Det var 2-3 “push” til nedsiden med høyt volum, men prisen holdt.
Det i seg selv er ikke nok til å ta en inngang, men det foteller deg at noen er villige til å kjøpe alt som blir lempet ut på dette nivået. Får man så en bullish “signal” kan man så bruke det som en trigger for å sette en trade.
Se f.eks. på en enkelt indikator som on blance volume, hvor den bunnet ut på tirsdag 27. desember, og gikk rett til værs etterpå.
Se også hvordan prisen gjorde et “gap opp” med påfølgende redusert volatilitet etter stor volatilitet.
4 Likes
Ting kan tyde på at vi kan få et ganske stort rally på S&P 500 de neste månedene. Indeksen har dannet en potensiell bunn (omvendt hode skulder) med utbrudd fra nedgående trendkanal som har vart i ca. 1 år. Bruddet er bekreftet på daily-chart, så får vi se om det kommer ytterligere bekreftelse på høyere timeframes ved ukeslutt.
Dette passer godt inn i det større bildet hvor vi trenger bear market rallys for å gi fuel til ytterligere nedgang.
Det man også må ta hensyn til i dette bildet er selvsagt også at bruken av naturgass har gått kraftig ned i 2022, det har skjedd gradvis etter krigens utbrudd 24. februar 2022. I mars og april 2022 lå gassforbruket i EU omtrent likt med siste 5 års snitt, i juni og juli lå det 10% under, men fra august av ble forbruk hos EU-husholdninger, og aktiviteten i europeisk industri skrudd kraftig ned.
Samtidig som nå TTF-gassen for første gang på halvannet år er billigere en olje har det også skjedd noe spesielt i europeiske gasslagre. De har holdt seg overraskende høye, og langt over normalt svært lenge. Men siste dager faller de kraftig.
Om dette skyldes en omdefinering, datafeil eller noe annet aner jeg ikke, men offisielle data viser i alle et vanvittig fall i løpet av en dag.
https://agsi.gie.eu/data-overview/graphs/eu
24ende januar så er det i EU totalt lagret 855,5TWh med gass, mens det 25. januar er 793,4 TWh, et fall på 5,5% av total lagringskapasitet (1120 TWh).
Og det er her det kanskje er punchefeil, eller omdefinering? For årsaken kan se ut som skyldes at lagringskapasitet (working gas volum) har sunket (fra 1120 TWh til 1060 TWh).
" The working gas volume (WGV) is the amount of natural gas that can be injected, stored and withdrawn during the normal commercial operation of a natural gas storage facility . The definition of WGV is the total volume of a gas storage minus the cushion gas."
Nå klarer jeg ikke skjønne hvordan lagringskapasitet kan påvirke mengden gass i lageret.
Har man fylt 20 stk 10 litersbøtter med vann i noe man tror er et 180 cm badekar (320 liter), og så måler man badekaret med en tommestokk og finner ut at man egentlig har kjøpt et 170 cm badekar (305 liter) så blir det ikke 15 liter mindre vann i badekaret.
For det er slik dataene fremstår GIE AGSI (EU offisielle gass-lagring site)
Hvis det er en punchefeil regner jeg med at dette rettes opp i i løpet av et par dager. Selv om det virker litt snodig at man slipper data på slikt offisielt hold som er feil.
Er det en omdefinering så blir jeg mer skeptisk, for da er vi inne på kreative saker som man feks gjør når man omdefinerer inflasjon. Feks at prisen på biff byttes ut med prisen på kjøttdeig, fordi det er det samme, rødt kjøtt, så bytter man ut kjøttdeig med grisekjøtt, fordi begge deler er kjøtt, og så kan man bytte ut grisekjøttdeig med kverna insekter fordi det er begge deler protein.
1 Like