Ikke et dumt spm. i det hele tatt. Glukoseanalogen man bruker som “tracer” blir skilt ut og tatt opp i hendhold til biologien til kroppen. Hjernen elsker sukker så der blir det en stor ansamling, mens i blæren blir det skilt ut gjennom urinen. Det gjør at disse organene blir veldig overeksponert og derfor blir tumor vanskelig å se.
Skjønte det. Tenkte mer mitt svar som en oppfølging til Snøffelens innlegg.
Prostate specic antigen (PSA) er viktig i monitorering og ved diagnostikk av prostatakreft. PSA er dog veldig uspesifikk, og kan være forhøyd ved benign prostata hypertrofi, prostatitis, traume, etter operation mm. Det er riktig at man monitorerer prostatakreft med PSA, og at man da må forholde seg til pasientens individuelle baseline.
Man kan ikke diagnostisere prostatakreft alene med PSA, men må gjøre ytterligere bilde diagnostikk med MR prostata og transrektal ultralyd. Der utover må man biopsiverifisere kreften, oftest via ultralydsveiledt transrektal biopsi. Ved mikroskopisk cancer i prostata tar man 12 biopsier fra ulike områder i prostata, hvoretter patologen bestemmer gleasonscore. Dette er dog i forandring da dagens rettningslinjer åpner for MR kvantifisering og diagnose av mikroskopisk kreft, uten biopsiverifikasjon.
Andre blodprøver som brukes i kreftdiagnostikk er CA-125 og alfaføtoprotein samt HCG. Alle for supplement i diagnostikken av kreft i mannlige og kvinnelige reproduksjonsorgan.
Den eneste blodprøvene jeg kommer i tanke om som ALENE kan ligge til grunn for kreftdiagnose er blodutstryk med funn av for eksempel blastceller ved AML ALL, samt m-komponent forhøyning med over 20 %monoklonale antikropper i blodet ved myelomatose. Dette er innenfor hematologiske cancersykdommer.
Hvis det kommer en blodprøve som kan detektere blærekreft, behøver i mine lyne ikke photocure aksjonærer være redde. Ved minimalt recidiv må uansett kreften visualiserer for bortskrapning eller BCG behandling. Dessuten er det ikke trolig at blodprøver som utvikles vil være sensitive nok til å fange en minimal involvering av blærena uroepithel. Men det er min mening.
Forøvrig er blodprøve baserte diagnostiske verktøy for kreft et veldig interessant område. Man kan sjekke ut det svenske selskapet immunovia, som er basert i Lund. Jeg tenkte kanskje skrive en liten introduksjon til selskapet her på forumet når jeg får tid.
Sorry for dårlig rettstavning og slikt. Skriver fra mobilen idag.
Jeg har blitt oppmerksom på bruk av Terbium-161 i radioimmunterapi de siste månedene, og syns den virker veldig spennende. Terbium-161 er svært lik Lu177 på mange områder, men skiller seg positivt ut med langt flere Auger elektroner, som viser seg å ha en svært god terapeutisk effekt.
Jeg sendte en mail til radforsk for å høre om de har noe på gang i forbindelse med (161)Tb. Jonas svarte på to minutter:
“Radforsk er ikke involvert i noen prosjekter eller selskaper som jobber med Terbium-161 så vidt jeg vet.”
Hvis noen her har info om selskap(er) som har (161)Tb i pipelinen sin, så del gjerne!
Det er ikke vist at [161Tb]TbPSMA-617 har en bedre effekt på celldrap enn [177Lu]LuPSMA-617, så flere studier må gjøres for å undersøke om terbium-161 kan ha en høyere effekt ved bruk i radionuklideterapi enn lutetium-177.
Har ikke sett på Tb-161, men et kjapt søk på Google ga blant annet disse treffene, så kan se ut som tb-161 ihvertfall har blitt testet ut i noen preklinisk modeller.
http://www.thno.org/v06p1611.pdf
https://www.birpublications.org/doi/pdf/10.1259/bjr.20180074
Jeg har ikke funnet noe akkurat nå i forbindelse med PSMA, men har hørt flere ganger at Tb-161 kan vise bedre resultater i mus. Skal se om jeg finner det.
Her er flere andre eksempler på at Tb-161 har bedre effekt en Lu-177:
Det spekuleres at det er nettopp mengden Auger elektroner som er viktige i effekten, noe Tb-161 overgår Lu-177 greit. Dette ble faktisk vist på EANM i år, uten at jeg har det foran meg. Skal finne den også.
Edit: korrektur
Direkte sammenligning mellom Tb-161 og Lu-177
En liten oppdatering. Presentasjonen om Terbium-161 PSMA på EANM i år vant faktisk årets Marie Curie pris.
Terbium-161 for PSMA-Targeted Radionuclide Therapy of Prostate Cancer
C. Mueller1, C. A. Umbricht1, N. Gracheva1, P. Bernhardt2, R. Schibli1, N. P. van der Meulen1;
1Paul Scherrer Institute, Villigen-PSI, SWITZERLAND, 2University of Gothenburg, Gothenburg, SWEDEN.
https://www.eanm.org/congresses-events/awards-grants/winners/
En fin rekke med MAB´er. Ser vi i fremtiden BGBIO sin MAB i samme oppstilling?
Som en oversikt over alle AXL-mab’er da eller?
Hadde vært topp det! Først må vi bare se at det virker
Den rekka i figuren er bare PD-(L)1 fra forskjellige selskaper.
Lista over mab i AXL er forresten.
BGB-149 fra BerGenBio - Inaktiverende mAb (oppstart any day )
ADCT-601/BGB-601 fra BerGenBio men utlisensiert til ADC Therapeutics - Anitbody-drug-conjugate (studie oppe, men ikke FPD per dags dato)
Enapotamab vedotin (HuMax-AXL-ADC) fra Genmab og Seattle Genetics - Anitbody-drug-conjugate (fase I/II i gang)
Jeg tenkte som en liste over godkjente mab´er for immun checkpoints, da mangler Ipilimumab for CTLA-4 og en gang i fremtiden BGB-601 for AXL!
Det hadde vært et celebert selskap å befinne seg i. Jeg antar at det poenget ikke er tapt på BGBIO-ledelsen siden de nå konsekvent omtaler AXL som ett immun kontrollpunkt.
Det hadde vel vært drømmen det, men det er laaaaangt unna Vi vet jo ikke hvor bra BGB-149 er enda da det ikke har startet opp fase I enda. Jeg er heller ikke helt sikker på hvordan de vil fordele indikasjonene mellom BGB324 og BGB149. Jeg syns det ser ut som at BGB324 blir brukt i kreft, mens BGB149 blir brukt mer mot fibrotiske sykdommer (IPF og NASH), men det vil tiden vise
Det tror jeg og er ganske sannsynlig. Vi får ta til takke med en small-molecule checkpoint-hemmer istedenfor en mab. Ikke så verst det heller!
Jeg kom over en veldig fin artikkel nå på kvelden, er jo slikt man gjør en onsdags kveld, også tenkte jeg at den måtte være midt i blinken for @anon21766851! Fin artikkel fra NEJM om PI3K, både bakgrunn og klinisk info: https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1704560