Jo det kunne sikkert vært en generell diskusjon, men her ble vilkårene til biotech i Norge diskutert, og formueskatt er faktisk et punkt som rammer biotech grundere på børs rimelig hardt. Altså er det helt innenfor.
5 Likes
Det kan være meget attraktivt å gå inn i helsesektoren som investor nå. Stort potensiale fremover.
Jeg sammenligner med oss som gikk inn i oppdrett på nittitallet. Det var ikke stor interesse den gangen og vi fikk aksjer meget billig. Nå derimot:)
Har økt min posisjon i NANO betraktelig den siste tiden.
6 Likes
Beklager å fortsette diskusjonen, men greier ikke å la denne henge.
Er økt ulikhet en trussel, selvom den innebærer at også de fattigste får bedre vilkår???
Fattigdomsbegrepet er også totalt utvannet i Norge siden fattigdomsgrensen er relativ og ikke absolutt. Du er fattig dersom du tjener mindre enn en viss prosentdel av gjennomsnittet. Helt ubrukelig statistikk.
Empiri er vel ganske subjektivt? Min opplevelse av Norge er at folk stadig får det bedre. Også innvadrerfamiliene som sender halvparten av pengene de disponerer ut av landet.
5 Likes
Venstresiden liker jo å si at mengden fattige øker når rike blir rikere fortere enn de fattige. Selv om fattige også får det bedre.
Men såklart når standarden er å ha 2 biler og 3 sydenturere og 4 weekendturer til London i året, så blir man fort fattig om man ikke har råd til å følge den standarden.
8 Likes
Det er nok ikke vanskelig å finne argumenter for at enkelte typer formueskatt kan være bra, men det er vanskelig å finne argumenter som forsvarer formueskatt på bedrifter med store mengder driftsmidler. Og biotech er vel kanskje ekstremtilfelle hvor det slår spesielt negativt ut i oppstartsfasen. Man burde kanskje hatt en løsning der ala oljesektoren hvor man slipper billig unna hvis det går galt, men betaler desto mer skatt når det går bra.
Politikere er flinke til å cherrypicke uttalelser og journalister biter på. Flere økonomer mener at formueskatt og eiendomskatt bør økes kraftig, det alle unnlater å nevne er at de samme økonomene sier at inntektskatt må reduseres kraftig. Man må se på helheten.
I 2006 var det ett bredt politisk forlik som bestemte at utbytte skulle beskattes, men samtidig skulle formueskatten trappes ned og avvikles. Man innførte første del av avtalen men glemte den andre, da blir det feil.
2 Likes
Forskningsbasert Bio-tech selskaper er som nevnt prim eksempel for hvor deler a formueskatten treffer feil.
Pr i dag har vi bare formueskatt som en fattig trøst som motvirker ulikhet. Ikke ideelt men det er nå den vi har.
At vi har lav ulikhet i Norge relativt sett er bør absolutt ikke være en sovepute for å ikke “glemme den” og bare la den få vokse. At noen ikke legger fokus på ulikhet som en verkebylle for et samfunn så har slik mening ingen støtte i empirien. Om noen kan finne det så gi meg gjerne det.
Det som derimot er mest rettferdig som får stor støtte er arveavgift med stortbunnfradrag og eiendomsskatt med med stort bunnfradrag og med utsatt skatt.
Formueskatten burde gjelde kun for penger i banken og cash, og eventuelt eiendom, siden disse i motsetning til aksjer har en defacto verdi.
Uansett et komplisert tema, og vanskelig å komme med en fasit. Skatt på arv er også komplisert, men samtidig tenker jeg at personskatten kunne blitt kraftig senket ved brutal skattelegging på arv over et gitt nivå.
Aksjer burde jo ikke skattes ved arv. Det burde holde at man setter innkjøpspris lik null… mao null skattefradrag, og skatting av gevinst fra første krone…
5 Likes
Det er jeg enig i, @FakeNews. Og når Danmark i denne sammenhengen er nevnt ovenfor, er det ingen som nevner den danske “lagerbeskatning” som gjør at du må svare skatt for eventuell verdiøkning fra årets begynnelse til slutt. I Danmark er dessuten både skattesatsen for utbytte og skatt ved realisasjon vesentlig høyere enn her til lands.
Det er nok helt andre grep som må til. Det har ikke “de 169” ennå ikke forstått - petroholikere eller ikke.
Dette er tullete å trekkefrem enkeltpunkter i ett skattesystem for å sammenligne oss med andre land. Forøvrig kan det virke som om biotek investorer hadde hatt godt utbytte av danskenes “lagerbeskatning” det siste året. Utbytte skatten er også vesentlig lavere opp til ett vist beløp (70000). Uansett, skal vi sammenligne oss med andre må man se på det totale skatte og avgiftsbelastningen.
Videre er det ubestridelig imo at formueskatten er særs negativt for bedrifter som har store deler av verdiene bundet opp i anleggsutstyr eller bedrifter som verdsettes høyt før de skaper verdier/overskudd.
Man betaler skatt av verdier som muligens aldri realiseres, man kan risikere å betale skatt av emisjoner man ikke deltar i (hvis de foregår ved årsskifte). Dette er direkte fiendtlig i forhold til å investere i risiko bransjer.
5 Likes
Så kan man spørre seg om denne sammenligningen er relevant i Norges tilfelle med tanke på oljenæringen som gir ett skjevt bilde. Så har man avgift systemene. Men nå sklir vi ut av tema.
Så i en diskusjon om hvorvidt skattesystemet i Norge vrir kapitalen mot boligmarkedet og større, profitable bedrifter som betaler utbytte, og vekk fra små og mellomstore bedrifter som ikke genererer inntekter/overskudd, men driver med forskning og utvikling eller har fullt fokus på vekst … så er det mest relevante hvor stort det totale skattetrykket i Norge er?
Vi har ett skattesystem i Norge som favoriserer visse typer bedrifter/næringsvirksomhet i forhold til andre. Dette er ikke unormalt, mange land gjør dette, men sammenlignet med de fleste andre land gir det sektorer som biotek dårligere rammevilkår i Norge enn i utlandet.
Det totale skattetrykket er en helt annen diskusjon.
4 Likes
For øvrig kan du i Danmark regne med å betale 42 % skatt både på aksjeutbytte og realisert aksjegevinst - i hvert fall om det dreier seg om inntekt av noen betydning.
https://skat.dk/skat.aspx?oid=2035568
Poenget mitt er at disse forhold til tross, så har Danmark fått til å bygge opp en sterk biotebransje både med stor bredde og et par selskaper dom framhever seg internasjonslt.
@abacus på tross av ? skattene du nevner utløses jo først etter at verdiene er realisert.
Det er jo nettopp det som er problemet vi diskuteres at skatten utløses før verdiene er realisert.
2 Likes
Ja det er ganske surt for f.eks en privatperson som har 1 million i et biotek, og må betale formueskatt hvert år, og så kan plutselig selskapet gå dukken pga de mislykkes, og alle verdiene er tapt…
Ja man får skattefradrag for det årets tap, men man har da betalt formueskatt i X antall år som man vel aldri får tilbake?
Får snike inn noe om eiendomsskatt også, det er galskap at vanlige folk (kanskje minstepensjonister) må betale eiendomsskatt på sin bolig, som de har slitt i flere tiår for å betale ned på av sine ALLEREDE beskattede inntekter!
Og arveavgift?
Hvor mange ganger er verdiene i en eiendom allerede skattet av når de går i arv?
Vi er historisk belemret med udugelige politikere som sløser vekk utallige milliarder årlig på alt mulig, og vi nordmenn må betale for det. 
11 Likes
Det gjelder ikke den danske “lagerbeskatningen” (det ligger nærmest i navnet).
La si man er tidlig ute og investerer 150.000,- i ett biotech selskap,
fase I resultatene er særdeles lovende og aksjeverdien skyter i været til ~1.000.000,-
forutsatt at du betaler formueskatt koster det deg ~8500,- pr år.
Etter 5 år med utvikling og når Fase III feiler har du betalt ~42500 i formueskatt på din investering på 150.000,-
Aksjen er nå verdt 0 og du kan avskrive tapet på skatten med ~49.000,-
Ditt direkte tap er 143 500,- men det er i realiteten større forde du sansynligvis hadde hatt avkastning på å investere i en annen stabil bransje og betalt mindre formueskatt.
EDIT: glemte verdsettelsesrabatten, men poenget blir det samme.
5 Likes
Var virkelig skattesystemet slik der da den farmasøytiske industrien ble bygget opp som Danmarks viktigste enkeltbransje ? Eller var skattesystemet slik da industrivirksomhetene i Danmark generelt utviklet seg i retning foredling ? Nye biotekvirksomheter i Danmark har vel kanskje nettopp den “kapitalmessige drakraft fra andre næringer” fordi Danmark har gjennomgått en helt annen industriell utvikling enn Norge og hvor fremforalt farmasøytisk industri er den viktigste enkeltbransjen.
Dansk industri er en typisk foredlingsindustri, noe som følger av landets mangel på råvarer. Industrien er høyt differensiert og preget av små og mellomstore virksomheter, som ofte produserer spesielle varer til et begrenset marked, såkalt nisjeindustri. Lønnsnivået gjør at virksomhetene ikke kan klare priskonkurransen på verdensmarkedet, men må finne andre konkurranseparametre. Det kan være design (B&O i Struer (radio og tv)), teknologiutvikling (to av verdens største vindmøllekonserner (Vestas i Randers og Ringkøbing samt Bonus i Brande)), solid tradisjonell kvalitet (Danfoss i Nordborg på Als (ventiler) og Grundfos i Bjerringbro (pumper)). Bransjer som ikke har klart en slik utvikling, er gått sterkt tilbake. Det gjelder særlig skipsverftene, av hvilke det kun er én større virksomhet tilbake, A. P. Møllers Lindøværft på Fyn. Den kjemiske industrien er i jevn vekst. Viktigste enkeltbransje er farmasøytisk industri. Største virksomhet i bransjen er Novo i Bagsværd (nordvest for København), en storprodusent av enzymer og insulin til verdensmarkedet. https://snl.no/Økonomi_og_næringsliv_i_Danmark
1 Like
Yrune - gælder det uagtet om man investerer som privat person eller via et selskab.?
1 Like
@Helme5 formuesskatt belastes personer ikke selskaper. Men i praksis blir det ingen vesentlig forskjell da ditt investeringsselskap vi stige i verdi når dets investeringer stiger. Og man betaler formuesskatt av verdien på ditt investeringsselskap.