Er det bare meg eller står det ikke hvilken medisin hun fikk?
Flott å lese sånne historier, men da dessverre med en bismak når man skjønner at dette er unntakene fra reglene.
Som det sto i kommentarfeltet på Vg, standard behandlingen cellegift/stråling, som har vært standard i 40-50 år (?) er som å bruke slagskip for å bekjempe mygga på Finnmarksvidda…
Noen her som følger med på Immunovia? TA-flaggingen ser ganske så bra ut 
Veldig spennende tider i de norske biotekselskapene nå, hvis flere av dem bunner samtidig kan den norske indeksen fort bounce ganske solid oppover:
Plukket opp denne(Nanologica)
Likte volumspiken på bunnen der.
Nanologica is a materials technology company that develops applications from a nanoporous silica. The company has two focus areas Drug delivery and Chromatography.
Drug Delivery: Nanologica has the immaterial rights in a project that develops an fpr the treatment of spinal injuries and the autoimmune disease amyotrophic.
Chromatography: NLAB SAGA is a material that is i developed from the silica.
Tok litt pga teknisk break out.
NB: Ser ut som toget er i ferd med å gå, last opp gutter!
PS. Det kom likegodt en flaggmld nettopp.
NANOLOGICA: FLAGGNINGSMEDDELANDE
15:39
Nanologica AB informerar om två aktieägare som har ökat respektive
minskat sitt aktieinnehav till över respektive under 10%
Verkställande direktör Andreas Bhagwani har via bolaget Vega Bianca AB
efter avslutad emission den 4 maj ökat sitt innehav i Nanologica AB
med 1 262 523 aktier. Vega Bianca AB ägde sedan tidigare 420 841
aktier (9,1%) och efter emissionen uppgår innehavet till totalt 1 683
364 aktier, motsvarande 10,1% av aktiekapitalet.
Min tro på Nanologica är fortsatt väldigt stark, vilket min
investering i bolaget också visar. Vi jobbar hårt för att vända
verksamheten till en stark och lönsam tillväxt och för att skapa ett
långsiktigt aktieägarvärde säger Andreas Bhagwani, vd Nanologica.
Rahal Investment AB har efter avslutad emission den 4 maj minskat sitt
innehav, uttryckt som andel, i Nanologica till 3,1% från tidigare
11,3%. Aktieantalet om 522 498 aktier är dock oförändrat.
För ytterligare information, vänligen kontakta:
Andreas Bhagwani, vd Nanologica
Tel: +46 70 316 17 02 eller e-post andreas.bhagwani@nanologica.com
hvorfor finner jeg ikke denne i DNB a ?
Hvorfor tenker du at det blir en lang ørkenvandring for NANO mens TRVX kan få ett løft av de sjeldne pga melanomastudien? 
Høres ut som enda en unødvendig konkurranse mellom 2 selskaper som ikke er konkurrenter.
Nano har jo kommet med mye gode nyheter i sommer, og mer ventes før året er omme.
Det er vel ikke ørkenvandring? 
Håper det samme gjelder for Targovax, selv om jeg solgte meg ut der på nyåret.
Bare moro hvis flere gjør det bra! 
Helt enig i det, og det er viktig for investormiljøet at flere gjør det godt. Det gir synergieffekter for hele sektoren som økt interesse og oppmerksomhet fra et bredere publikum.
En av mine små “wild cards” som ser ut til å begynne å betale for seg. Akkurat nå er jeg ned over 20% i denne aksjen. Etter denne dagen så er jeg nok veldig godt i pluss! Bare en liten påminnelse om at man ikke må miste troen selv om man er gode 20% i minus, og at det av og til kan være veldig moro, og profitabelt, og ha noen spennende småbets i mindre selskaper i veldig tidlig fase. Stor risiko, men gøy når det går veien:
var da voldsomt… ser startpris på 4.35 nå 
gratulerer!
Kan bli spennende hvis den kommer seg over 4.60 kneipen
Takk! hadde inngang på $2,17 så runder såvindt 100% om jeg er heldig! “jeg skulle kjøpt mer mens kursen sank ned mot $1,60”, kunne jeg tenkt, men man kan aldri time sånne bunner når de er drevet av slike nyheter. Man må bare være glad for at man sitter i det med en “Ok-ish” inngang 
Ja hjelpes! Du er jo inne! Be happy kan fort få 200% og hvis 4,6 ryker
Ja, der fikk du sannelig rett! Håper du agerte på din egen spådom for den endte på 250% ved slutt i dag!
Kreftsyke Nils Petter hadde to år igjen å leve. Så fant han selv en ny medisin
Du kan selv påvirke din kreftbehandling. Her er spørsmålene du bør stille legen din.
Trine Høklie Jonassen
29. august 2018 kl. 21.58
GA SEG IKKE: Joakim Asla Hagabakken ga seg ikke og fant en studie som har gitt pappa Nils Petter Asla en helt ny hverdag med kreften. Foto: privat
GA SEG IKKE: Joakim Asla Hagabakken ga seg ikke og fant en studie som har gitt pappa Nils Petter Asla en helt ny hverdag med kreften. Foto: privatVis mer
- Kvaliteten av standard behandling mot kreft er høy ved alle helseregioner i Norge. Overlevelsen er god. Vi har nasjonale retningslinjer som sikrer kvalitet og likeverdighet for pasientene, sier Sigbjørn Smeland, leder ved Kreftklinikken på OUS, Radiumhospitalet.
Fem års overlevelse av alle kreftformer sett under ett er 72 prosent, viser Kreftregisterets statistikk fra 2016.
LEDER: Sigbjørn Smeland, Kreftklinikken, OUS, Radiumhospitalet.
LEDER: Sigbjørn Smeland, Kreftklinikken, OUS, Radiumhospitalet. Vis mer
Om standard behandlingen ikke fungerer, kan det være aktuelt å søke andre råd. I dag gjøres det flere kliniske studier av ny kreftbehandling i Norge.
- Om standard behandling ikke er effektiv, kan det være aktuelt å undersøke om det finnes relevante kliniske studier en kan søke om å delta i. Legen bør være orientert om hvilke kliniske studier som finnes, også utenfor sitt sykehus. I tillegg har helseministeren i år etablert et ekspertpanel av kreftspesialister fra hele landet som tar imot søknader og kan gi informasjon om aktuell behandling i Norge eller utlandet, sier Smeland.
Oversikten over kliniske studier finnes nå på Helsenorge.no. Ved universitetssykehusene gjøres det flere kliniske studier. Pasienter fra hele landet har lik tilgang til å delta i disse.
Kreftspesialist Arne Berg mener tiden der pasientene sto med lua i hånda og stilltiende aksepterte legenes anbefalinger er forbi.
- Moderne leger bør være innstilt på dialog. Pasienten har muligheten til å påvirke behandlingen til en viss grad. Føler man seg usikker på om man får den beste behandlingen, kan man be om en «second opinion», som er en ny vurdering fra et annet sykehus, sier Berg.
Spørsmål til legen
- Er man usikker på om man får den beste behandlingen, må man spørre; får jeg behandlingen som er den beste for meg?, eller er det en bedre behandling der ute som ikke er tilbudt meg? Hva råder dere meg til å gjøre?, sier Berg.
Onkolog: Kreftspesialist Arne Berg.
Onkolog: Kreftspesialist Arne Berg. Vis mer
Private sykehus kan ofte tilby medikamentell behandling som har fått markedsføringstillatelse, men som ikke er godkjent til bruk i det offentlige.
Månedlig opplever Arne Berg dilemmaer med å ivareta pasientens interesser angående private behandlingsmuligheter som vil være bedre enn den det offentlige kan tilby.
- Det vil alltid være enkelte spesifikke tilfeller, hvor vi har tilgjengelig kreftbehandling som det offentlige har sagt nei til foreløpig, fordi det er for dyrt, eller at det er til behandling hos Beslutningsforum i systemet for nye metoder. Heldigvis blir de fleste medisiner som først blir tilgjengelig på det private markedet, godkjent for bruk i den offentlige helsetjenesten etter en viss tid, sier Berg.
Om en ny behandling mot kreft har vist seg nyttig i kliniske studier, skal metoden vurderes før eventuelt innføres som standard behandling.
- Metodevurderingen tar altfor lang tid i dag. Det er et problem, sier Smeland.
Mens en ny behandling er oppe til vurdering i Systemet for nye metoder skal den som hovedregel ikke brukes innenfor det offentlige. Det er likevel mulig å bruke behandlingen i helt spesielle tilfeller via en unntaksbestemmelse. Det gjøres i ulik grad ved norske sykehus i dag, slik VG har dokumentert gjennom flere artikler i sommer.
- Hvis en metode er til vurdering, kan unntaksbestemmelsen gjelde. Spør legen om hva som er tilgjengelig og aktuelt, råder Smeland.
Behandling i utlandet
- Det vil være enkelte tilfeller der det kan være aktuelt å sende pasienten til utlandet for behandling som ikke er tilgjengelig i Norge. Et eksempel er protonbehandling, som er planlagt etablert i Norge i 2023, sier Smeland.
Klinikklederen ønsker seg et godt nordisk samarbeid, der det er mulig å sende pasienter til for eksempel Stockholm eller København om de tester ut ny, lovende behandling der. I dag gjøres dette i noen grad.
SI DIN MENING: De nasjonale handlingsprogrammene for kreft inneholder anbefalinger om diagnostikk, utredning og behandling. Der det er etablerte, likeverdige behandlingsalternativer, har pasienten rett til å medvirke. Foto: NTB Scanpix.
SI DIN MENING: De nasjonale handlingsprogrammene for kreft inneholder anbefalinger om diagnostikk, utredning og behandling. Der det er etablerte, likeverdige behandlingsalternativer, har pasienten rett til å medvirke. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Alternativ behandling, som healing og homøopatis, ser ikke ut til å bedre kreftoverlevelsen. En studie publisert i Jama tidligere i sommer, viste at kreftpasienter som benyttet alternativ behandling i tillegg til standard behandling, hadde dårligere overlevelse. Noe av årsaken kan være at de som forsøker alternativ behandling, velger bort noe av den standard behandlingen, skriver studieforfatterne.
En tredjedel av pasienter som overlever kreft, har benyttet alternativ behandling, viste en norsk studie fra 2013, skriver Forskning.no.
Ga seg ikke
Kort tid etter at kreftpasient Nils Petter Asla fikk påvist tykktarmskreft i juni 2016, fikk han beskjed om at han bare hadde to år igjen å leve. Legene hadde funnet noen knuter i lungene og deretter fant de også kreft i bukhinnen året etter.
- Å akseptere at jeg hadde så kort tid igjen var tøft, men jeg sluttet å være redd for å dø da jeg aksepterte det. Jeg jobbet mye med meg selv og brukte et par måneder på å komme dit.
Han ble behandlet med cellegift, men ble raskt svært dårlig.
- Jeg kan takke sønnen min Joakim (39) for alt. Han gir seg aldri og aksepterte ikke at det ikke fantes noen enn livsforlengende behandling, sier Asla.
Sønnen hans ga seg ikke, og satt oppe dag og natt og lette etter aktuell forskning sammen med svigerfaren Nils Peter Thoren.
I søken etter informasjon om annen behandling, dukket det etterhvert opp en amerikansk studie som overlege Tormod Guren ved Radiumhospitalet kjente veldig godt. Den var ikke godkjent i Norge på det tidspunktet.
LEVER SOM FØR: Nils Petter Asla fikk vite at han hadde to år igjen å leve. Etter å ha funnet en studie med ny behandling, har kreften hatt markant tilbakegang og han klarer å leve som før. Foto: privat
LEVER SOM FØR: Nils Petter Asla fikk vite at han hadde to år igjen å leve. Etter å ha funnet en studie med ny behandling, har kreften hatt markant tilbakegang og han klarer å leve som før. Foto: privat Vis mer
-
I februar ble den godkjent og jeg og 12 andre fikk være i prøveprosjektet, sier Asla, som nå mottar spesifikk behandling én gang i uken i en klinisk studie som pågår ved Utprøvningsenheten i kreftklinikken på Radiumhospitalet. Etter å ha lagt 24 uker bak seg med behandling er resultatene slående.
-
Så langt viser behandlingen klar bedring. Knutene i lungene er klart redusert, der fins det nesten ikke tegn på kreft.
Også i bukhinnen er det markant bedring.
- Nå kan jeg gå til tannlegen hvis jeg vil, og gjøre helt andre ting enn det jeg kunne da jeg gikk på cellegiften. Jeg føler meg som et nytt menneske og lever med helt andre utsikter. Jeg fungerer som jeg gjorde før, jeg spiller golf og er med på det meste, og prøver å leve som før.
Framtidens kreftbehandling
Persontilpasset kreftbehandling har vært trukket fram som det nye. Men fortsatt gjøres det bare i liten grad i Norge.
- Vi har i dag mulighet til å detaljert kartlegge svulstens genprofil og mutasjoner i arvestoffet hos pasienten. Dette har betydning for hva slags medikamentell behandling pasienten har nytte av, sier Sigbjørn Smeland. Han liker begrepet presisjonsmedisin bedre enn persontilpasset behandling.
Å kartlegge kreftsvulstens gener og genuttrykk kan føre til mer presis behandling, og at man unngår overbehandling.
Utstyret for å få fram en full genprofil av kreften finnes i dag ved flere norske sykehus. Det brukes ikke systematisk.
- I dag er ikke full genetisk kartlegging del av den kliniske oppfølgingen av pasienter. Nytten av dette ville vært veldig begrenset ettersom vi mangler behandlingen som trengs. Samtidig gjøres det ofte undersøkelser på enkeltgener. Genetisk kartlegging vil være veien å gå i utviklingen av persontilpasset medisin, sier Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
Immunterapi er godkjent som behandlingsmetode for flere kreftformer i Norge, blant annet melanom (føflekk), nyre- og lungekreft, forteller Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
Ved kreft er det alltid genmutasjoner. Hvilke mutasjoner som har betydning for sykdommen, er fortsatt ikke helt kartlagt.
-
For pasienter der vi ikke kan tilby annen behandling og kartlegger svulstens genprofil, kan vi tilby behandling som nytter hos mindre enn fem prosent av pasientene, sier Smeland.
-
Ved brystkreft er det vist at genuttrykket kan få betydning for valg av medikamentell behandling, og for å unngå overbehandling. Også ved blodkreft, lymfekreft og lungekreft gjør vi i dag flere separate enkelt-gentester for å identifisere pasientens behov for behandling, legger han til.
Men det gjøres ikke systematisk ved norske sykehus i dag.
- Jeg håper vi kommer i gang med testing av tumorens genuttrykk relativt raskt og sikrer en tilgang som gir lik nasjonal praksis, sier Smeland.
Immunterapi er godkjent som behandlingsmetode for flere kreftformer i Norge, blant annet melanom (føflekk), nyre- og lungekreft, forteller Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
-
Det skjer veldig mye på dette feltet, og vi regner med å se stor utvikling i åra som kommer, sier han.
-
Immunterapi er det viktigste, nye området for medisinsk utvikling innen kreft. Tradisjonelt har det vært brukt ved avansert sykdom, altså kreft med spredning. Nå har det kommet publikasjoner om at immunterapi hjelper også tidlig i sykdomsforløpet, sier Smeland.
I dag er immunterapi standard behandling ved føflekkreft med spredning. Også ved lunge-, blære og nyrekreft har immunterapi vist effekt. Immunterapi mot tarmkreft er nå til vurdering.
Kreft i Norge
262 000 nordmenn som en eller annen gang i løpet av livet har fått en kreftdiagnose, er fortsatt i live i 2016.
I 2016 ble det registrert 32 827 nye tilfeller av kreft.
54 prosent av tilfellene er blant menn.
Risikoen for å bli rammet av kreft øker med alderen.
36 prosent av alle menn og 30 prosent av alle kvinner blir rammet av kreft innen fylte 75 år.
Man kan anta at rundt 100 000 nordmenn i dag er under kreftbehandling eller oppfølgende behandling, men noen klar oversikt finnes ikke.
21 000 nordmenn er diagnostisert med spredning og er fortsatt i live.
For menn er de vanligste kreftformene:
Prostatakreft
Lungekreft
Tykktarmskreft
Kreft i blære og urinveier
For kvinner er de vanligste kreftformene:
Brystkreft
Tykktarmskreft
Lungekreft
Føflekkreft
Kilde: Kreftregisteret