Når jeg skal avgjøre om noe har en underliggende verdi så ser jeg for meg følgende scenario:
Jeg lever i en verden der jeg kun har lov til å bytte bort mitt arbeid mot gjenstanden, jeg kan ikke selge gjenstanden senere. Det vil da fremdeles være en del som vil være villig til å jobbe for gull fordi de kan bruke det til å lage smykker/bruke det til å lage elektronikk som individet tror vil føre til glede for seg selv. Hvis man ikke kan selge bitcoin, så kan vi vel begge være enige om at ingen hadde valgt å bruke tid av livet sitt på å jobbe for å erverve seg Bitcoins? Derfor mener jeg Bitcoin ikke har noen underliggende verdi, det samme gjelder også fiat, men fiat blir gitt kunstig verdi i form av at disse valutaene er sentralstyrt og staten garanterer for at du kan bytte inn denne valutaen i offentlige tjenester.
Hvis det hadde vist seg at gull var kreftfremkallende hadde det mistet mye av verdien, hvis ingen da lenger hadde fått noen glede av gull ville det etter mitt syn mistet all verdi. Men det blir litt bortenfor poenget, fordi poenget mitt er at for at en gjenstand skal ha underliggende verdi må noen mennesker tro at objektet i seg selv vil gi glede/nytte.