Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Bjørnefella: 2.2 - Det klargjøres for Bearfest 202x 2

Ja, men markedet har også gått rimelig mye fra mars 2020 til januar 2022. I stor grad pga både finanspolitisk og pengepolitisk stimulus. Noe som har gitt inflasjon fra april 2021 (så 13 måneder etter at man pøste på med tiltak sånn ca).

Så spørsmålet er ikke “skal markedet være høyere om 20 år” men “hvor tror man markedet er om 1 uke, 1 måned, 6 måneder, 1 år, 2 år.”

I hvert fall for folk som kaster bort tida si på å diskutere på aksjeforum i stedet for å passivt investere i indeksfond hver måned.

Man kan tegne trendlinjer som man vil. Men det går an å tenke seg at man er litt høyt priset per i dag. Det betyr ikke at alt må falle - for det kommer an på endringer framover fra i dag. Og hvis Biden hadde fått gjennomslag for Build Back Better - tidenes mest ekspansive budsjettforslag i USA - så ville det vært grunn til å tro at man skulle enda høyere. Kanskje mye høyere.

Men så skjedde ikke det, og FED har i hvert fall signalisert at de har tenkt å vurdere å snakke om å være seriøse rundt innstramming hvis inflasjonen ikke fikser seg selv. Som jo er det de satser på i mine øyne:

Det er hva FED satser på. At nå som de ikke lenger skal drive med QE i teorien, og sette opp renta gradvis, så vil effekten av alt for mye stimulus de siste par årene balanseres ut over tid. Jeg føler de er bortimot all in på den troen - dette fikser seg selv hvis de bare tar tiden til hjelp og ikke pøser ut enda mer penger på kort sikt. Men med tanke på at de skal revurdere på alle møtene framover, så er det vel ikke lett å påstå at de er all in selv om det virker sånn for meg :slight_smile:

Når jeg skrev “balanseres ut” så tenkte jeg på at inflasjonen flyter over i aksjeverdier også, ikke bare i varene som forbrukerene kjøper. Inflasjonen vil uansett være “gjort” og umulig å trekke tilbake.

Så spørsmålet er ikke “skal markedet være høyere om 20 år” men “hvor tror man markedet er om 1 uke, 1 måned, 6 måneder, 1 år, 2 år.”

I hvert fall for folk som kaster bort tida si på å diskutere på aksjeforum i stedet for å passivt investere i indeksfond hver måned.

Jeg er enig i det, men for min del er det relevant om man klarer seg uten å shorte / trekke seg ut av markedet, eller om man alltid kan prøve å finne bull-scenarier. Om man ser på krigen som er i Ukraina nå f.eks. Skal man shorte? Eller skal man prøve å se hva som skjer i krigen og lete etter hva som får en tail-wind. Om man kan redusere M2, noe jeg ser få tegn til at er mulig, så blir shorte-varianten mye mer relevant i mine øyne, for da vil det i perioder ikke finnes/ finnes veldig få bull-varianter.

1 Like

Hvis du har investert i noe som ikke påvirkes for mye av høyere priser så…

Over tid mener jeg alt som i hvert fall tjener penger og overlever, tjener på økte priser og mer penger i omløp… (Relativt i forhold til pengeverdien da vel å merke, det er ikke sikkert det blir mer livskvalitet ut av det)

3 Likes

image

2 Likes

Krigen i Ukraina er irrelevant for verdens aksjemarkeder tror jeg. Sanksjoner/motsanksjoner er ikke irrelevant. Spesielt ikke følgeeffekter av det, hvis man velger å starte handelskrig med Kina over dette eksempelvis. Noe som enda ikke har skjedd, og jeg ikke tror skjer.

For min del har jeg da valgt å gå mer i selskaper som er eksponert mot olje/gass når jeg trader enn hva jeg pleide. Pga kostnadspress og råvarepriser, ikke like interessert i industri som jeg har pleid. Ting som treffes direkte av økte råvarepriser og supplyproblemer er litt bleh for meg nå.

Jeg vil tro at vi kan få en boom i alt som knyttes til råvarer i en lengre periode. Kanskje resten av tiåret faktisk. Jeg tror folk er veldig optimistiske i troen på at alt skal tilbake til “normalen” i løpet av kort tid. Jeg er mer skeptisk, men så har jeg også en negativ bias til det meste så :slight_smile:

Uansett, jeg ser ikke at en krig i Ukraina påvirker verdens aksjemarkeder stort isolert sett, så lenge den ikke sprer seg til andre land (NATO vs Russland). Men, sanksjonene kan ha følgeeffekter, så det er risikoen for markedene i mine øyne. Ikke selve krigen.

En matvarekrise og sosial ustabilitet i en rekke land som gir økt flyktningemengde til vesten… fører vel egentlig mest til økt lønnspress oppover, og mer økonomisk aktivitet. De som treffes hardest av dette er de som allerede har det verst - og de har ikke store midler på børs uansett. Så at samfunnet kan få problemer, men aksjemarkedene isolert sett går opp er ikke utenkelig på noen som helst måte.

Økt populasjon → økt økonomisk aktivitet → økt GDP → økt m2 → bull aksjer? Tja? Så lenge man ikke ødelegger konkurransedyktigheten sin på veien?

Og jeg tror i utgangspunktet at FED ikke vil gå drastisk til verks her før tidligst i juni. Det føles som om de fortsatt er i vent-og-se modus. Og det kan meget godt hende at de fortsatt er i vent-og-se modus hele året slik jeg tolket dem.

Også muligdet vil komme våpenhvilke/fredsavtale i Ukraina senest tidlig i mai. Jeg er bare ikke sikker på om jeg tror den er permanent, eller om den invasjonen fortsetter til neste vinter.

Sanksjonene mot Russland derimot kan fint vare i 10+ år hvis vesten lærer seg å leve med konsekvensene. Dette er også en form for handelskrig hvor man har stor interesse av å vise at det straffer seg å handle på denne måten - om ikke annet for å avskrekke Kina.

(noe av det siste er litt off topic)

5 Likes

Det jeg tror vi har sett denne uken er at markedet har omdefinert flight to safety.

Bonds i en periode med forventet stigende renter over neste to år er ikke lengre en safe haven, og det som blir stående igjen som den trygge plassen blir den amerikanske børsen.

Den er godt distansert fra den betydelige uro og usikkerheten som er knyttet til Europa og Asia / EM. Greit nok at Kina hadde et par sterke dager når myndighetene garanterte for børsoppgang, men Kina for utenlandske investorer vurderes nå som ultra high risk både geopolitisk som regulatorisk.

Med et slikt bakteppe blir amerikanske selskaper å anse som et trygt sted å være investert. Forward P/E på S&P har også falt fra 22.4 til 19.4 med siste måneders fall så man kan argumentere for en bedre yield der borte.

4 Likes

– Boligbyggingen i Kina har stupt. I fjerde kvartal hadde man det største fallet siden årtusenskiftet, med 26 prosent.

Ref Investor Peter Hermanrud mener deglobalisering er «et faktum» – og tror det vil ramme en koronavinner hardest: – Der kan det gå fra himmel til helvete | DN

1 Like

Dette er ett veldig godt poeng, og etter å ha tenkt over det så tror jeg du har helt rett.

Jeg har ikke tenkt på det på den måten, men det gir mening på veldig mange måter at hvis man tror inflasjonen skal vedvare, og man må ha ett sted å investere fiatpenger, så er bonds med lav rente ikke stort bedre enn å bare holde fiat. Og da har man kanskje ikke andre alternativer.

Det er ikke det at jeg tror folk har tenkt å sitte i aksjer i årevis uansett hva som skjer. Men hvis jeg tolker deg rett, så er det rett og slett bedre å sitte i likvide amerikanske aksjer enn alt annet mens man har lav rente, høy inflasjon, og en uoversiktlig verden?

Tolker jeg deg rett? Bull inntil inflasjonen faller og supply-problemer roer seg, noe som kan ta tid?

2 Likes

Det er en del som mener at generell råvareeksponering er relevant i en inflasjonsperiode. Typisk tech-selskaper som ikke har en forholdsmessig underliggende inntjening tror jeg det fremdeles er litt tidlig å gå inn i. Noen av Fangene kan begynne å bli klare, selv om fangene kan ha gått litt langt de siste par dagene.

2 Likes

Jeg tror også det er sannsynlig. Mer råvareeksponering, mindre industri, er min tankegang i forhold til hvordan jeg har forholdt meg til selskaper tidligere.

2 Likes

Ja, da tolker du meg rett. Risikoappetitten er ikke på topp om dagen, det er knyttet mye usikkerhet til spesielt det geopolitiske og inflasjon. Renteoppgang tror jeg alle tar for gitt, den kan man forvente er mer forutsigbar og kan regnes på versus det geopolitiske og kostnadsgaloppen som er en stor X med spørsmålstegn bak.

Kina står i fare for å bli sanksjonert av Vesten hvis de ikke viser et fornuftig standpunkt til Russland, og med et allerede uhåndterbart landskap der nede med Covid, flaskehalser, eiendomsfall og regulatoriske utfordringer er risk / reward i disfavør for mange forvaltere og investorer når de vurderer attraktiviteten ved å være investert der.

USA på motsatt hold fremstår som tryggheten selv, og amerikanske aksjer har en svært god historikk å vise til i perioden bak oss. De er ledende på vekst, har et solid bankvesen og banker å investere i, samt at gjenåpning av samfunnet med sterkt fallende smittetilfeller i USA gir gode utsikter for service- og turistrelaterte virksomheter. I en helhetsvurdering hvor man legger alt dette til grunn, er nok markedet villige til å investere i trygghet på «bekostning» av typiske elementer som verdsetting og multipler. Man kan jo bare spørre seg selv hva man ønsker seg for egne penger om dagen hvis de er avsatt til å være investert langsiktig?

Til og med renteforvaltere som er short durasjon sliter nå grunnet spreadene som går ut.

4 Likes

Gjennom de siste 10-12 årene ville trøbbel i finansmarkedene ha utløst rentekutt og nye runder med pengetrykking. Investorene må trolig se langt etter et tilsvarende sikkerhetsnett fra sentralbankene fremover. Normalt vil risikoviljen blant investorer generelt og i aksjemarkedet spesielt stige dersom

sentralbankene kutter styringsrenter eller varsler økt likviditetstilførsel (forutsatt at rentekuttene ikke skyldes en resesjon) 
energiprisene faller og frigjør kapital til kapitalinvesteringer 
markante fall i markedsrentene gir investorene insentiver til å jakte på meravkastning i risikable investeringer 
svært lav verdsettelse av aksjer og obligasjoner løfter det langsiktige avkastningspotensialet 
fallende priser på innsatsfaktorer og arbeidskraft hever fortjenestemarginer og inntjeningsvekst
tegn til akselererende økonomisk aktivitet løfter inntjening og gjeldsbetjeningsevne.

I øyeblikket er det få som argumenterer for at noen av disse seks driverne skal utløse en sterk rekyl i finansmarkedene. Det kan indikere at markedsutviklingen forblir utfordrende før skyene letter.

2 Likes

Tilsynelatende “gammelt nytt” for de som er litt inn i saken, men når man leser mellom linjene i artikkelen er det virkelig mye “to unpack”, og hva vi kan forvente av politiske grep, også i Norge i tiden fremover.

Først det alle vet (om Egypt):

" Det nordafrikanske landet er verdens største hveteimportør – og nær halvparten av melet som ble brukt i 2020 kom fra Russland og Ukraina.

En god del har nok også fått med seg at Kina har bygget opp store reserver av hvete (og ris og mais), og har over 60% (50% hvete, 60% ris og 69% mais) av verdens reserver på disse 3 matvarene som står for over 50% av verdens kaloriforbruk.

“De siste årene har Kina bygget opp et stort hvetelager.
Sluttlagrene av hvete ble nesten doblet mellom 2014 og 2019 fra 76 millioner tonn til 150 millioner tonn, til det punktet hvor landet nå har omtrent halvparten av den globale totalen.”

Så til det interessante, og som kan gi en pekepinn på “what to come”:

"– Kinas internasjonale status ser nå mindre stabil ut enn på mange år. Hvis de ønsker å vinne flere venner på verdensscenen, vil det å vise litt sjenerøsitet være en god måte å starte på, skriver Bloombergs kommentator.

På grunn av en lettelse av handelsreglene for å tillate mer russisk korn inn i landet vil det derfor være enkelt for Kina å fylle de 100 000 tonnene som Egypt trenger. "

Mao en tone om at Kina har mer enn nok mat fordi de har hamstret, og derfor ikke bare praktisk kan, men moralsk også bør bidra til å fylle Egypts kornbehov.

Rent praktisk er det uansett noe som “does not add up” også, men kanskje noen kan forklare?

Egypt importer det mest av hveten sin fra Russland.

" Egypt imports Wheat primarily from: Russia ($2.55B), Ukraine ($685M), Romania ($587M), United States ($384M), and France ($316M) . The fastest growing import markets in Wheat for Egypt between 2018 and 2019 were Ukraine ($423M), United States ($360M), and France ($316M)"

Og løsningen er altså i følge Bloomberg-analytikerne at dette kan løses ved at Kina selger (gir??) fra sin hvete reserve fordi Kina kan importere hvete fra Russland?

Min spekulasjon fra dette er at vi utover i 2022 vil se en gradvis bevegelse mot priskontroller og rasjoneringer i deler av verden hvor skoen trykker mest, og i vesten, hvor vi “har nok penger”, vil det bli kampanjer for sparetiltak og moralsk fordømmelse av alt som ligner på hamstring, også i Norge. Problemet med det er at når folk ser at pengene blir mindre verdt, at matvarer bare blir dyrere og dyrere og det finnes få gode investerings alternativer så blir det “å stock up” ikke bare logisk som forsikring, men også som investering.

Jeg tror ei heller Kina er særlig interessert i å sende mat ut av landet med mindre de kan vinne på det politisk, eller slippe å bidra mer senere, for da har de gjort sitt; “bedre å selge 100 000 tonn hvete til Egypt nå, enn å måtte bidra med flere millioner tonn til neste år når millioner potensielt sulter”.

Som jeg har vært inne på tidligere produserer Kina normalt 130 millioner tonn hvete i året, men de trenger likevel å importere 10 millioner tonn i året. Og dessuten Kinas vinterhvete, som står for 95% av totalproduksjon ligger an i årets avling til å bli tidenes dårligste (pga hardt regn i november), og estimert til kanskje 20% under normalen, dvs økt importbehov på kanskje 25 millioner tonn. Kina har ikke mulighet til massiv eksport av hvete hvis CCP skal beholde makten, de vet utmerket at sultne kinesere er det som potensielt kan føre til omveltninger.

Mange kinesere, særlig av den eldre generasjonen har en sterk frykt for matmangel, de har opplevd det.
Man kan kanskje le av kinesere på buffet, men ingen i Kina blir indignert av videosnutter som den under, det ligger i ryggmargen på de over 50 år, og av den yngere generasjon, “små keisere” er det det også vanlig “å ta for seg”.

Tilbake til E24-artikkelen.

I Norge har vi en helt annen innstilling til problemene i verden:

" Ikke et problem i Norge
En mulig hvetekrise kommer derimot ikke til å bli et stort problem for Norge, sier professor ved Handelshøyskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ole Gjølberg.

– Det er et velfungerende internasjonalt marked for korn, og samlet sett er EU-landene verdens største hveteprodusenter. Norge vil ha nok penger til å sikre oss hvete. Høye hvetepriser er ingen stor sak for et rikt land, sier han.

Jeg tror at det på mange måter er sant, men det er ikke garantert at “nok penger” stiller oss først i køen i en hver sammenheng, vi hadde nok penger når vi skulle kjøpe vaksiner også, og det hjalp oss til en viss grad.

Jeg tror også nok penger stemmer på makronivå, men neppe på mikronivå i Norge. Vi har nok penger til å sikre at det alltid er velfylte hyller i butikkene, men på et eller annet tidspunkt tror jeg enhver form for hamstring kan bli forbudt.

For det er ikke bare i Kina hvetehøsten ser ut til å bli rekord-dårlig, også i “the US plains” i USA, verdens viktigste område for matproduksjon, at sommerens avling av vinterhvete kan bli dårlig.

https://www.producer.com/markets/wetter-spring-expected-for-prairies-could-help-wheat-crop-2/

"Much of Texas and Oklahoma is experiencing extreme to exceptional drought, while Kansas and Nebraska are in the moderate to severe categories, according to the U.S. Drought Monitor.

An estimated 24 percent of the HRWW crop in Kansas, 15 percent in Oklahoma and seven percent in Texas is in good-to-excellent condition. That compares to the five-year average of 30 to 40 percent."

““Unless something drastically changes, which doesn’t seem that likely, you’re going to average 10 percent below trend (yields),” said Streit.
If the drought persists into summer the damage level could reach 20 percent”
“There is no relief in sight based on spring and summer weather models produced by the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts.”
"If those spring and summer predictions turn out to be true, the U.S. could see a repeat of 2021’s devastating total U.S. wheat yield of 44.3 bushels per acre, said Suderman.
That would compound the potential problems of growing and exporting winter wheat crops in Ukraine and Russia, as well as reports out of China that its crop is the worst in the country’s history.

Og da blir det i US som i Russland og Ukraina, bruttoproduksjonene går ned påvirker det nettoen til eksport. Og i Kina bruttoen går ned påvirker det netto importbehov drastisk.

Summa summarum tror jeg matprisene vil øke betydelig utover i 2022, og at dyre matvarer blir utover i 2022 det strømprisen ble utover i 2021.

4 Likes

In the wake of the Russia-Ukraine war, Egypt’s decision to force local wheat producers to sell a slice of their output to the government has split the industry, with some farmers set to gain and others facing job losses.

On Wednesday, authorities introduced measures they hope will incentivise Egyptian growers to sell more wheat: raising prices, setting quotas, and threatening farmers with prison if they do not deliver.

Politicians say these unprecedented measures are necessary if Egypt wants to keep bread on the table."

“Fertilisers will be free in the summer season for those who sell 90 percent of their wheat to the government.
But those who fail to deliver their quota to government-run silos risk between six months and two years in jail and a fine of between 100,000 pounds ($6,450) and 500,000 pounds ($32,250).
This appears to be the first time that Cairo has resorted to such exceptional measures to secure enough wheat for Egypt’s subsidised bread.”

“Egypt is by far the world’s largest importer of wheat. It gets almost 80 percent of its supply from Russia and Ukraine.
Russia’s invasion of its neighbour - and the ensuing sanctions and hit on global markets - has slashed supply and doubled Egypt’s bread prices.”

“Bread production is a crucial issue for Egypt - people, especially poorer families, are heavily dependent on it for daily sustenance.
72 million Egyptians - out of a population of 102 million - are enrolled in the country’s national food rationing system.

Begynner allerede å dra seg til i Egypt, skal vi gjette på at disse tiltakene ikke vil bidra til å øke produksjonen av lokal hvete, vil lage et svartebørsmarked og øke korrupsjonen ytterligere?

Kan bli en heit sommer i Nord-Afrika, Algerie og Tunisia har akkurat samme utfordringer som Egypt mtp matvaresikkerhet.

2 Likes

Arabiske våren 2.0. Bare å glede seg :expressionless:

1 Like

Så man baserer seg på at Kina skal gjøre noe fordi det er “moralsk riktig”?

Lykke til med det.

Investor Jan Petter Sissener ser imidlertid ingen blå, finansiell himmel.

– Det er altfor tidlig å konkludere med at dette ikke er så alvorlig. Det kan faktisk bli veldig mye verre, så det er all grunn til å være forsiktig med aksjer. Du vet hvordan det er med sinte bjørner som blir kjørt inn i et hjørne – de er ikke morsomme å spøke med, sier Sissener om Russlands president Vladimir Putin.

2 Likes

Jeg skjønner ikke om dere tuller eller ikke?

2 Likes

Vi tuller ikke, er nok bare amatører som gjetter i blinde uten innsikt i markedet. Rettled oss gjerne :+1: