Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Bjørnefella: 2.2 - Det klargjøres for Bearfest 202x 2

@holmes Du kan ikke sammenlikne Japan i 2008 med norske krona og snakke om totalindeks i 2022 hvor gjelden er 250% nå vs 175% da. Japan er ordentlig på kjøret.

Ja ergo, du er eksponert mot hva som skjer med renta og yen. Hvis Japan til slutt må la rentene komme opp for å takle inflasjon som vil treffe dem pga det de gjør nå, så vil både låne ditt øke men du vil også måtte betale høyere kost. Med mindre du tror at verdensøkonomien kollapser først og japan aldri trenger å foreta seg noe, man får deflasjonsmiljø og de slipper.

Men de har jo ikke råd til å øke renta, så hvorfor beskymre seg for det scenarioet? :stuck_out_tongue:

For Japan, så må det vel være bedre å bare ha et inflasjonshelvete noen år og på den måten få halvert gjelden sin. :stuck_out_tongue:

Jeg er jo egentlig med deg her altså :smiley:

1 Like

Kunne ikke vært mer enig.
Jeg har ikke gjeld men kjøpte en del på børs i USA. Da oppdaget jeg fort at valutakursen ofte svingte fortere enn børskursen. Jeg kunne derfor treffe på aksjen men likevel tape.
Tror det er best å hovedsakelig spekulere i den valutaen man lever med. Ingen vits å ta unødig risiko.

4 Likes

Det er jo ikke slik økonomi funker, japan ville i såfall ved et slik inflasjonsforsøk fått en svekket valuta herifra til venezuela land.

Er ikke sånn at man kan bare kan holde på som man vil, med mindre man heter usa og man ønsker usd uansett hva som skjer pga det er verdensvalutaen.

Litt av problemet/fordelen med gjeldspengesystemet er at man kan låne av fremtidig vekst.
Men hva om det ikke er noen fremtidig vekst? Eller at veksten er veldig liten / for liten?

Jeg tenker at økonomisk vekst basically kommer fra 3 hovedfaktorer; innovasjon, økt befolkning, flere hoder og hender og økt energibruk.

Eneste stedet i verden vi kan hente flere hoder og hender i tiden fremover er fra er Afrika, og hadde det vært enkelt å ta i bruk ny energi og nye energikilder hadde ikke energiprisene vært der vi er nå.

Mao vi må ha en vanvittig innovasjon fremover.

Det å kunne låne penger fra fremtiden, og forskuttert verdiskapning kan også bidra med at forholdet mellom varers reelle verdi, på lang sikt kan bli feil.

Jeg tror at energi, mat og gode hoder, og nyttige never er for lavt priset.

I dag er verdens mest verdifulle selskap Apple tilvirker av Iphone, og et annet svært verdifullt selskap er Kering, produsent og eier av merket Gucci.
Apple er verdt 2500 milliarder kroner, mens Kering har en markedsverdi på 800 milliarder kroner.

En grei Gucci-veske og en fet Iphone koster om lag 2000$.

Hvis man feks tar prisen på den maten det konsumeres mest av kalori-messig i verden; hvete, ris og mais står for 51% av verdens kalori-inntak, så kunne man i 2018 til 2020, pre-covid og pre-Ukriania-krig kjøpe hvete på spotmarkedet til rundt 3 kroner kiloen (man kan kjøpe hvetemel på Rema i dag for 10 kroner kiloen).
Så å kjøpe store mengder mel for 5 kroner kiloen vil jeg tro har vært vanlig og mulig for noen år siden på verdens-markedet.

100g hvetemel inneholder 364 kcal, dvs over 3500 kcal per kilo, eller mulig for en familie på 2 voksne og 2 barn, kalori-messig å leve på 2 kg hvetemel per dag, eller 10 kroner dagen.

Rundt regnet kan altså en familie ha mat til å overleve i 5 år for det en Gucci-veske, eller Iphone koster.
Kanskje litt kjedelig kost, men ser vi til Egypt så har vel 75% av befolkning mesteparten sin av kalori-inntaket sitt fra nettopp hvete.

Mitt poeng er mest perspektivene og bytteforholdene, og at det kan tenkes at man i fremtiden ikke vil ha samme bytteforhold hvis det økonomiske overskuddet i samfunnet blir mindre.
Regnestykket er også ment som et lite tankekors, i tilfelle fravær av /for liten økonomisk vekst

Kanskje en Iphone ikke er verdt mat som kan mette en familie i 5 år ?, kanskje 2, eller 1 år er mer realistisk hvis man få mindre økonomisk vekst?

10 Likes

Noen som har en forklaring på hvorfor den russisk rubelen styrker seg om dagen?

Mot USD så er dagens hittil høyeste kurs på rubler over 60% opp fra bunnen 7. mars, kun 5% fall i forhold 4 dager før krigen brøt ut, og kun 1% under USD mot rubler den 24. februar, dagen før rubel-krasjet på over 40% mot dollar.

Forøvrig ligger dagens høyeste rubelkurs ca 12% under siste års snitt før krigen mot USD.

NTB
“Rubelen opp 10 prosent etter tirsdagens Ukraina-forhandlinger
Den russiske rubelen økte mer enn 10 prosent i verdi etter nyhetene om framgang i forhandlingene mellom Russland og Ukraina tirsdag ettermiddag.”

Spekulasjoner om at krigen nærmer seg slutten og at dermed sanksjonene lettes (ikke øker) ?

2 Likes

3 bps mellom 2/10 år. Overdrevent drama i mediene når denne inverterer.

1 Like

Får ikke til å edite, men:

Det betyr ikke at 2/10 ikke er viktig.
Det er den eneste indikatoren som har truffet på absolutt alle resesjoner før det inntreffer.
Så ja, det er en big deal egentlig.

2 Likes

Kan noe av svaret ligge her?

1 Like

Og der er vi invertert, som har spådd alle resesjoner.

7 Likes

Men som du ser av bildet ditt over (FRED) tar det som oftest 1 år.
Da får 10år & 3mnd tid til å invertere først også.

Jepp,

Strengt tatt så gjelder ikke 10/2s med mindre det er på closing, så er litt hype og finanshumor bare.

Minner om GDP vekst Q4 i var på 7.5% og at resesjon per def i markedet defineres som negativ gdp over 2 kvartaler, så det er en vei å gå.

1 Like

Japan har en dårlig demografisk utvikling. Og har lav / misliker innvandring.

4 Likes

Høy inflasjon, stigende rente og en vekst som viser tegn til å avta kan gi en potensielt giftig miks for aksjer, ifølge Erik Knutzen, investeringssjef i Neuberger Berman.

Oslo Børs er opp 7,5 prosent siden Putin invaderte Ukraina på stigende oljepriser. S&P 500 har steget hele 9,6 prosent i samme periode, og Knutzen anbefaler å utvise forsiktighet de neste 12 månedene.

Han sier det heller er på tide å fade markedet – å gjøre det motsatte av det alle andre gjør. Det er en høyst risikabel investeringsstrategi og gjøres kun av erfarne investorer som er inneforstått med risikoen.

Ukraina-krisen forverrer utfordringene med vekst og Federal Reserve forsøker å få bukt med inflasjonen med høyere rentehevinger.

– Høyere rente gir lavere verdimultipler. Lavere vekst og stigende priser tærer på bedriftenes inntekter og fortjeneste, sier Knutzen og understreker at dette er ekstra tøft for vekstaksjer.

2 Likes
  • ECB’s Lagarde: We Will Face, In The Short Term, Higher Inflation And Slower Growth"
1 Like

Om man ser bort fra de gangene børsen har falt, så etterfølges lavere vekst og høyere inflasjon av oppgang på børsen.

Det som er spenningsmomentet nå er Q1 rapportering som starter om et par ukers tid.
Og det er ikke hva selskapene tjente i Q1 som er viktigst, men hva de guider for vekst resten av året.

2 Likes

Figurene i denne linken blir spennende å følge, på ett eller annet sted topper det vel ut, men retning og nivå er jo ganske drøyt.

Og ser ut som at Shanghai sine innbyggere forbereder seg på at det kommer mindre varer inn, følgende link er fra i dag:

Men tipper at det som kommer ut fra Kina er minst like viktig for verdensøkonomien som det som kommer inn i Kina. Shanghai er Kinas viktigste havn.

Kanskje en lockdown kan hjelpe å få ned oljeprisen? På slutten av 2019 og starten av 2020, pre-covid, så lå oljeprisen på rundt 60 doller, mens lockdown førte til et skikkelig fall.

Hva tror folket? Vil kurven på skip som ligger utenfor Shanghai fortsette å stige?

1 Like

Det er derfor oljeprisen trades som pennystock med ±5% daglig. Markedet klarer ikke bestemme seg.

5 Likes