Tradingview spår 8.3% inflasjon for USA i mars måned, de offisielle tallene kommer tirsdag neste uke.
Hva slags tall kan påvirke FED til å reagere mer bastant enn de har gjort hittil?
Min oppfattelse er at de planlegger å heve renten med 0.25% - 0.5% og annonsere at de skal bygge ned balansen fra og med mai måned (skaleres så opp over 3-4 måneder til de når maks - enten fra juli eller august). Dette bør alle i markedet være informert om, i hvert fall noe i den duren.
Spørsmålet er om det kan tvinge seg fram en endring i politikken. Personlig tror jeg ikke det vil skje før eventuelt i Juni (når de har fått inflasjonstall ikke bare for mars - men også for april og mai).
Jeg tror en kronisk råvare- og energikrise (og matkrise) er noe verden går mot helt uavhengig av den pågående krigen. Nettopp derfor er de økonomiske probleme vi ser nå, med høy inflasjon i mange land, QEI, osv bare symptomer på et større problem (nå kaller man det utfordring) som kanskje ikke lar seg løse (barring cold fusion xD). For mange mennesker, for få ressurser, enkelt og greit.
Hvorfor skal verdsettingen i kroner på aksjer synke når kronen blir mindre verdt igjennom inflasjon? Mister selskapene nødvendigvis realverdi når kronen svekkes? Skjønner at mer settes i banken/statsobligasjoner osv. med høyere rente, men er det alt som skal til for å knuse markedet? Ville tro høy inflasjon uten høy rente ville ført mer penger til markedet?
Ville heller sagt for lite langsiktig planlegging av menneskeheten for en bærekraftig verden for fremtiden. Vi har IQ nok til og lage avanserte våpen til og utslette oss,men ikke nok til og forvalte oss selv slik at vi får et en sunn verden for fremtiden.
Mao, i perioden i mellom, så har de enten ikke importert noe hvete, eller så har folk hamstret som gale i den perioden. Hamstring til “gamle” priser gir mening i mine øyne.
Må det komme fra lånefasiliteter? Tenker spesifikt på Oslo Børs nå. Setter man grenser for spread&margin call selv ville jeg gjerne deltatt i den virksomheten ja
Aner ikke, kanskje det er forskjell på wheat reserves og strategic wheat reserves. Kanskje stategiske reserver er det som ligger på et stort nasjonalt lager, mens totale reserver er alt medregnet i butikker lokale lager og skuffer og skap hjemme hos folk. Men ser ut som det går nedover.
“Wheat reserves have dropped to 2.6 months’ supply, well below recent levels and government targets of six months, but officials say they should rise again with procurement from the local harvest, which starts this month.”
Selv om det ser ut som det importeres som før.
“Egypt received 479,195 tonnes of wheat from Russia in March, 24% up from the same month last year, according to freight data seen by Reuters. Ukrainian wheat imports stood at 124,500 tonnes, down 42% year-on-year.”
“Egypt relies heavily on Black Sea wheat due to its quality, cost and proximity, traders say. In 2021, Egypt imported around 80% of its wheat from Russia and Ukraine.”
Så det er basically et par saker jeg ikke får helt taket på her, og det er at lagrene er rekord-lave tross at importen i mars virker å være høyere enn i mars i fjor, samt at kommunikasjonen i februar var over 5 måneder mens den nå er 2,6 måneder.
Kanskje strategiske reserver ikke er det samme som reserver?
Det er ganske sikkert at folk kjøper inn ekstra til Ramadan, som jo er i april.
For det kjøpes veldig mye mer i faste-måneden
" Amongst the highest consumed goods in Ramadan are dates, nuts and dried nuts, and dairy products. Consumption of bread, chicken and dried fruits increases by 63%, 66.5% and 25% , respectively during Ramadan, as compared to other months of the year."
Tror økte energi- og matpriser kan bli en tung bør på verdens-økonomien i tida fremover, men at vi ikke vil merke det skikkelig før i 4Q22 til 1H23. My guesstimate.
SocGens mest berømte og generelt pessimistiske strateg, Albert Edwards, hevder imidlertid at de kommende amerikanske rentehevingene blir langt mer beskjedne enn det markedet forventer. Han tror toppen vil nås på 1,0 prosent, noe som bare er 0,75 prosentpoeng over dagens styringsrente. Årsaken er at Fed også planlegger å reversere tidligere obligasjonskjøp, og dette vil ha en ytterligere avkjølende effekt på USAs økonomiske vekst og børsutvikling. Etter at Fed funds-renten når 1,0 prosent, vil sentralbanken angivelig bli nødt til å lansere en ny runde med pengepolitisk stimulans for igjen å få fart på økonomien, ifølge Societe Generale.
Nå er P/E for S&P500 på ca 26.
Gjennomsnitt P/E ligger på ca 16. Dvs markedet er dyrt.
Pris/Bok for OBX ligger på 2,44.
Gjennomsnitt ligger på ca 1,7. Dvs markedet er dyrt.
Den vanligste forklaringen er at det skyldes lave renter.
OK, men nå stiger rentene.
Inflasjon i USA er 8%, dvs høyere enn på mange 10år.
Andre forklarer det med QE.
OK, men fremover blir det QT (det motsatte av QE).
Arbeidsledigheten i USA (og Norge) er rekordlav. Dvs lønninger vil stige.
Økte lønnsutgifter, økte renteutgifter, mangel på komponenter,.,.,.,
Jeg vil bli svært overrasket om ikke børsene er lavere om 2 år enn i dag.
Nå er det tid for å flytte penger fra børs til renter.
Dette er “securities held outright” av FED og utviklingen i 2022: FED har økt balansen fra $8 270 billion ved siste oppdatering i fjor til $8 479 billion i år. Det er en økning på ca $209 billion. Det er kun i år.
Så hvis vi forutsetter at balansen ikke går opp eller ned i April, og at FED annonserer noe på møtet i Mai som er i henhold til det som ble diskutert på sist møte:
Participants generally agreed that monthly caps of about $60 billion for Treasury securities and about $35 billion for agency MBS would likely be appropriate. Participants also generally agreed that the caps could be phased in over a period of three months or modestly longer if market conditions warrant.
Så FED skal redusere balansen, sannsynligvis fra Mai, med opp til $95 billion, og dette skal skaleres inn over 3-4 måneder. Logisk sett ville det si at man reduserer med $30, $60, $90 i mai-juni-juli og så $95 fra August og fram til de ser ønsket effekt.
Samtidig skal de på møtene i mai-juni-juli øke renten med 0.25% - 0.5%. Det vil si at man når 1% rente senest i juli, mest sannsynlig i Juni. Samtidig har man i mai-juni-juli redusert balansen… tilbake til der den var ved årsskiftet?
Så skal man redusere balansen med $95 billion i måneden i August og September, totalt $190 billion - av ca $8 300. Det vil si redusere balansen med 2%-2.5% sånn ca.
Samtidig ser man på REPO at systemet flommer over av kontanter:
Det er $1 750 billion i REPO? Bør ikke mye av dette finne veien til obligasjoner?
Hvordan skal man klare å nå en topp på 1% i juni/juli, og så få høy arbeidsledighet og tvinge inflasjonen ned før FED møtet i September, når det er enorme mengder kontanter tilgjengelig, og de ikke skal bygge ned balansen raskt eller drastisk ut fra hva vi kan lese fra FED sitt referat?
Etter mitt syn er dette scenarioet bortimot umulig sånn jeg ser på det. Hvordan kan han ha resonnert seg fram til at dette gir mening? Hvordan kan han forutsette at inflasjonen blir “fikset” med en sånn bitteliten reduksjon av balansen til FED - i forhold til hvor mye penger de har pumpet inn i systemet, og hvor mye kontanter som er tilgjengelig? Og hvordan skal man få en resesjon så raskt? Det krever bortimot full bråstans i økonomien? Da må det skje noe annet drastisk i verden for at dette skal skje senest i juli//august. I mine øyne i hvert fall.
Synes du skal lese denne @anon80503862 , så ser du at Edwards har snakket om meltdown lenge, og at hans syn nå kanskje egentlig materialiserer seg (?))
The long-term danger with monetization that puts money in the pockets of consumers is inflation. But Edwards did not focus on the inflation risk. Instead, his concern was with the short-term deflation and a collapse in equity prices.
(Dette sa han april 2020, men det han har bommet på siste 8 årene er at markedene skulle kollapse. I stedet har det steget 16 % i snitt pr år, derav er han nok å betegne som veldig kontrær i synet sitt. Men alle pessimister får rett til slutt, det spørs bare hva som har skjedd i mellomtiden. Det har vært dyrt å følge Edwards sin filosofi, men han skiller seg ut på en interessant måte)
det kom sent men godt
