Du må ha en baseline til griden, noe stabilt (som atomkraft), så må du ha noe til Tea-Time , altså kunne justere opp fra baseline (vann, gass).
Nuclear power plants contribute to electricity security in multiple ways. Nuclear plants help to keep power grids stable. To a certain extent, they can adjust their operations to follow demand and supply shifts. As the share of variable renewables like wind and solar photovoltaics (PV) rises, the need for such services will increase. Nuclear plants can help to limit the impacts from seasonal fluctuations in output from renewables and bolster energy security by reducing dependence on imported fuels.
Nuclear power plants generally operate at full capacity, but they are also technically capable of more flexible operation. This capability lets them respond dynamically to seasonal changes in demand or hourly changes in market prices. Reactors could also provide the standby backup regulation and reserve services needed to balance supply and demand. According to Jenkins, all reactor designs now being licensed or built in the U.S., Canada, and Europe are capable of flexible operation, as are many older reactors now in service.
“We primarily rely on gas and coal plants to meet all those flexibility needs today, while we operate our nuclear plants fixed, or ‘must-run,’ 24/7,” says Jenkins. “The question here is: What would the benefits be if we stopped operating them so inflexibly, if we started using more of their technical capabilities to ‘ramp’ output up and down on different time scales from seconds to hours to seasons?” The answer, he says, is less reliance on the gas and coal plants — and more renewable energy integration.
Btw, denne delen av diskusjonen hører strengt tatt hjemme i småprat-tråden.
Jeg vet, min greie er at det kommende energi-kaos i Europa har potensiale å gjøre mye økonomisk skade. Og Europa, Norge inkludert, er i skikkelig skvis.
Jeg tar meg også litt frihet og tar siste ord:
Når det gjelder atomkraft som må gå 24/7 så er det et godt eksempel på hvordan prisene blir påvirket av å komme i litt underskudd på kraft. I Frankrike, som har en svært stor andel atomkraft, så var det veldig kaldt 4. april, så mellom klokka 07 og 09 den morgenen var spotpris på strøm 30 kroner kilowatten. Hadde man hatt balanserende energi man da kunne skrudd på hadde man selvsagt skrudd på den lenge før de prisene. Går an å tjene gode kroner på både 10 og 5 kroner kilowatten.
Frankrike kan skru av eller ned atomkraften, men sånn som energisituasjonen er i Europa nå, så antar jeg den kjører på 100% hele døgnet. Det er tross alt billigere enn å bruke olje, kull og gass antar jeg.
Japan kjører et stort og spennende eksperiment, med økende gjeld og ufordelaktig demografi.
Men er det noen som kan klare det så må det være Japan, de har jo arbeidsmoral, disiplin og trekker i samme retning. Svært lite kriminalitet, demokratisk og lite korrupsjon (likt med Australia, Irland og Island).
Japan virker å være av oppfatningen at en massiv innvandring ikke nødvendigvis er fordelaktig, og at vinninga ville gått opp i spinninga om man gikk ned den gata.
Men det er en annen diskusjon.
Jeg er helt enig i at Japan vil slite noe voldsomt om renta må opp.
Men det er en annet eksperiment Japan har holdt på med, som de nå må slutte med, som også kan skape problemer. Og det er at sentralbanken i Japan ikke bare har kjøpt gjeld, den har også kjøpt aksjer !
Jeg tenker at når Japans sentralbank slutter å kjøpe ETFs så vil det være i samme gate som at FED begynner å jobbe med balansen
“(Bloomberg) – In most of the world, exchange-traded funds are simply tools that allow investors to track a certain set of stocks. In Japan, they’ve been saddled with everything from propping up the market and boosting inflation, to accelerating economic growth, improving corporate governance and even encouraging gender equality. Such wide-ranging goals have led the Japanese central bank to amass”
“One year ago, the central bank effectively halted its ETF purchases—the first clear step towards winding down this part of its extraordinary intervention that critics said had distorted the market and made it the largest owner of the nation’s stocks.”
“The slow retirement of its ETF-buying program has been a quieter affair. Governor Haruhiko Kuroda remains tight-lipped about an exit plan as he prepares to step down in 2023; the tricky task of offloading the BOJ’s position without sparking a major selloff in stocks will now fall to his successor. Doing so may take decades, if not generations.”
Så, hvis vi får en finanskrise 2.0 kan vi være sikker på at alle hjelpemidler brukt sist vil bli brukt, pluss litt mer, eller noe nytt.
Kan det være at flere sentralbanker vil gå for det ved neste korsvei?
Og blir ikke det basically bli som at selskap får inn en ny stor eier som ikke har som intensjon å bli en rik onkel som hjelper aksjekursen, men mer som en da Ulltveit Moe kom og tok over Knutsen rederiet.
Så lenge inflasjonen har fått pågå ei stund vil jo selskapene kunne legge fram stadig bedre kvartalstall.
Ergo vil det fortsatt være rom for stor oppgang på børsene for selskaper som håver inn stadig større pengesummer pga inflasjonen.
Renta må en del opp før tek etc uten solid inntjening først vil krakke?
Men jeg ser ikke hvorfor de mest solide selskapene, som vil fortsette å betale utbytter tilsvarende direkteavkastning på 5-7%, skal kollapse fordi styringsrenta økes til 2%.
Hvorfor rømme disse selskapene for å plassere pengene i rentepapirer med 2-3% yield istedenfor 6%?
Amerikanske produksjonspriser har økt 11,2 prosent siden mars 2021
Ifølge Bureau of Labor Statistics er prisveksten den raskeste hittil registrert, skriver CNBC.
Produksjonsprisindeksen (PPI) som måler prisene grossister betaler for varer og tjenester, økte 11,2 prosent mot prisene for et år siden. Dette er den høyeste økningen målt i dataserien som går tilbake til november 2010, skriver CNBC.
På månedlig basis økte indeksen med 1,4 prosent, over Dow Jones sitt anslag på 1,1 prosent, opplyser finansnettstedet.
PPI regnes som et fremtidsrettet inflasjonsmål da det fanger opp prisendringer hos produsentene som etter hvert når forbrukerne.
Angående EUs kommende importforbud på kull fra Russland, så vil det bli en kjempeutfordring for Tysk, og Europeisk industri, men det virker å være i den ende Tyskland ønsker å begynne på sin vei å bli energi-uavhengig av russisk energi, siden det kan være mulig å få til (realistisk sett) mye raskere enn gass.
Sett i forhold til tema på denne tråden så er kull interessant fordi det opplagt vil gi store økonomiske utfordringer for Europa, men kanskje enda mer for landet i verden med høyest gjeldsgrad Japan, som kan gi enda større utfordringer mtp inflasjon og renter der.
For et land, og en sektor er det imidlertid store muligheter, feks australske kullprodusenter, og en fortsatt opptur for australske kull-aksjer.
“German Foreign Minister Annalena Baerbock said on Tuesday the EU was working on a plan to completely cut ties with Russian fossil fuels, starting with coal.”
“Germany has backed a ban on Russian coal, with Economy Minister Robert Habeck saying the country would become independent of coal from Russia by autumn this year.”
Problemet blir størst for generering av strøm:
“Russia, the world’s third-largest coal exporter behind Indonesia and Australia, accounts for 45% of total EU coal imports. When it comes to thermal coal, which is used to generate electricity and heat, that figure stands at 70%”
Europa bruker 250 millioner tonn kull hvert år hvorav nesten 100 millioner tonn kommer fra Russland. I praksis er det bare noen få land som Europeerne kan hente slike volumer fra på verdensmarkedet
Eksport av kull i 2019:
Indonesia: 455 mill tonn
Australia: 393 mill tonn
Russland:217 mill tonn
USA: 85 mill tonn
Sør-Afrika: 81 mill tonn
Colombia: 72 millioner tonn
Canada: 37 millioner tonn
Når det gjelder kull er det 3 hovedutfordringer, 1) det tar mye plass, så å frakte langt er en en skikkelig dyrt mtp kapsitet, og 2) Kvalitet varier mye. 3) Hver gang man må losse om er det mye innsatsfaktorer
Eks direkte på jernbane fra gruve til kraftverk er mer effektivt enn gruve til tog til havn til båt til havn til tog til kraftverk.
Brunkull har en dårlig brennverdi, kanskje 2-4 kwh/kilo, mens beste kvalitet av svartkull kan ha 8–9 kwh/kilo. Til sammenligning har tørr bjørkeved ca 4,2 kwh/ kilo. Mao brunkull er samme opplegg som å frakte ved av gran, eller beste fall bjørk, og frakte kraftverk i Europa som lager “ved” om til strøm.
Brown coal (lignite) - 2,200-4,600 kilocalories per kg
Sub-bituminous coal - 4,700-7,200 kilocalories per kg
Bituminous coal - 6,100-8,300 kilocalories per kg
Anthracite - 7,200-8,300 kilocalories per kg"
Tilbake til alternativ kull-leverandører. Russland har vært logistisk, økonomisk og miljømessig attraktivt fordi kullet fra Russland er av høy kvalitet, det fraktes på jernbane direkte fra kullgruve i Russland til kraftverk i Europa. I tillegg er elektrisitetsproduksjonen i Europa tilpasset kull av høy kvalitet.
“Looking at just thermal coal imports into the EU, the dependency jumps much higher as Russia supplies 70% of all imports – typically high-energy bituminous coal that is crucial for power stations designed to run on this coal specification.”
Mao ord kull fra verdens største eksportør, Indonesia, er et dårlig valg, Indonesia produserer mest kull av dårlig kvalitet. Det tar både mye plass på skip (lavt energiinnhold per kilo) og europeiske kraftverk må bygges om? Når det er sagt så er indonesisk kull bra hvis man designer kraftverket for det, for det er ganske lite svovel og aske i indonesisk kull.
" By analyzing the coal samples of the major coal-bearing basins in Indonesia, Indonesian coal has the characteristics of medium and low grade, low ash, low sulfur and lower levels of harmful air pollutants . This kind of coal is an ideal coal for power plant."
Austalsk kull har selvsagt samme utfordring som Indonesisk kull, ved at distansen det skal fraktes er “rundt halve jorda”, på pluss-siden er at australsk kull er av verdens høyeste kvalitet.
Ffra fact check linken over:
“Experts told Fact Check that Australia’s coal is on average high quality as a result of its low moisture and ash content, and high carbon content, compared with other countries, particularly Indonesia, the largest coal exporter in the world.”
Så til problemet med australsk kull, og hvorfor dette kan være et “bjørneinnlegg”.
Japan er stor-importør av kull, og det meste kommer fra Australia. Faktsik så importer Japan 30% mer kull fra Australia enn det Europa importerer fra Russland, og japansk import av kull fra Australia er mer enn halvparten av Europas totale kullforbruk!
" Japan imported more than 210 million short tons (MMst) of coal in 2018, making it the world’s third-largest coal-importing country after only India and China.
Japan imports nearly all (99%) of the coal it consumes. Australia is Japan’s primary coal supplier, supplying 128 MMst, or 61%, of Japan’s demand in 2018. Indonesia (32 MMst), Russia (21 MMst), the United States (13 MMst), and Canada (9.6 MMst)"
Så et europeisk importforbud på kull fra Russland har samme effekt på Japan som et europeisk importforbud av gass fra Russland.
Husk at Japan er stor-importør av LNG (liquified natural gas), som har 98% korrelasjon med TTF-gass (nederlandsk gass), som pt ligger på en pris tilsvarende 200 $ fatet oljekvivalneter, men har spiket til 600$ i vinter).
Forskjellen på gass og kull for Japan er at Europa trolig vil / fortsette å importere russisk gass, mens kull kommer til å bli en realitet.
Med kraftig stigende priser på kull, japan som importerer 99% av sitt kull, og 32% av energibruk i japan kommer fra kull (32% kommer fra gass; kull+gass =2/3) så må det nødvendigvis gi økt inflasjon i Japan.
At den japanske Yen har falt 10% siste måned, og kan gitt omstendigheter , og det faktum at kull prises i dollar, gi et ytterligere inflasjonspress.
Japan har lenge ønsket seg bitte litt inflasjon, men de kan få mye mer enn de ber om. Hva da med renta i et land som har over 250% debt to GDP ratio?
Tåler verdensøkonomien problemer i det japanske gjeldsmarkedet?
Det er det helt sikkert. Men er det så dårlig stelt at de ikke er mulig få i gang igjen?
Tyskland er nødt til å snu hver eneste sten nå for ikke være prisgitt RU. De har egentlig ingen kortsiktige tiltak (1-2 år) på gang som kan erstatte energi fra RU.
Sunk cost fallacy hos politikerne som gjennom hele energikrisen i vinter har måttet gjenta at ja, det var riktig å stenge kjernekraftverkene og nei de vil ikke åpne de igjen.
Det er nok også det praktiske, -det er ikke bare å skru de på igjen når man dekommisjonert de.
Men ja, de må nok stå på sitt om at det var lurt å legge de ned. Selv om det var uklokt da, -det er uklokt nå og -det er uklokt å ikke satse på atomkraft i fremtiden. Man finner ingen tryggere, bedre og grønnere energi.
Praktiske hensyn kan være grunnen til at de ikke vil gjenåpne de over natta. Grunnen til at de ikke en gang vil diskutere planlegging av en fremtidig gjenåpning må i mine øyne være politisk/psykologisk.
Som du sier, det var ikke en klok avgjørelse.
Husholdningene pleier å være mest positive til aksjer på toppen og mest negative på bunnen av syklusen. Det er derfor det er topp & bunn.
Men det betyr også at husholdningene har større andel av sin kapital i aksjer på topp enn på bunn - altså motsatt av hva som er lurt.
Denne grafen er fra USA
Jeg sliter litt med å se hva som skal drive markedet markant høyere nå - jeg tror sektorer vil gå sterkt, men det brede marked? S&P500 @3300-3400 - da skal jeg heller våkne igjen.
China said on Friday it would cut the amount of cash that banks must hold as reserves for the first time this year, releasing about 530 billion yuan ($83.25 billion) in long-term liquidity to bolster a sharp slowdown in economic growth.
Heightened global risks from the war in Ukraine, widespread COVID-19 lockdowns and a weak property market are causing convulsions in the world’s second-largest economy that are quickly spilling over into global supply chains.
China’s exports, the last major growth driver, are also showing signs of fatigue, and some economists say the risks of a recession are rising.
Det er ikke en automatikk i at det at man frigjør reserver gjør at reservene blir øyeblikkelig investert og driver økonomisk vekst, men hvis det går mot likviditetskrise i Kina så vil det selvsagt hjelpe.
