Selv de mest solide selskaper kan få redusert avkastning.
Lene Marita Berg Hermann
Amerikanske produksjonspriser har økt 11,2 prosent siden mars 2021
Ifølge Bureau of Labor Statistics er prisveksten den raskeste hittil registrert, skriver CNBC.
Produksjonsprisindeksen (PPI) som måler prisene grossister betaler for varer og tjenester, økte 11,2 prosent mot prisene for et år siden. Dette er den høyeste økningen målt i dataserien som går tilbake til november 2010, skriver CNBC.
På månedlig basis økte indeksen med 1,4 prosent, over Dow Jones sitt anslag på 1,1 prosent, opplyser finansnettstedet.
PPI regnes som et fremtidsrettet inflasjonsmål da det fanger opp prisendringer hos produsentene som etter hvert når forbrukerne.
Angående EUs kommende importforbud på kull fra Russland, så vil det bli en kjempeutfordring for Tysk, og Europeisk industri, men det virker å være i den ende Tyskland ønsker å begynne på sin vei å bli energi-uavhengig av russisk energi, siden det kan være mulig å få til (realistisk sett) mye raskere enn gass.
Sett i forhold til tema på denne tråden så er kull interessant fordi det opplagt vil gi store økonomiske utfordringer for Europa, men kanskje enda mer for landet i verden med høyest gjeldsgrad Japan, som kan gi enda større utfordringer mtp inflasjon og renter der.
For et land, og en sektor er det imidlertid store muligheter, feks australske kullprodusenter, og en fortsatt opptur for australske kull-aksjer.
“German Foreign Minister Annalena Baerbock said on Tuesday the EU was working on a plan to completely cut ties with Russian fossil fuels, starting with coal.”
“Germany has backed a ban on Russian coal, with Economy Minister Robert Habeck saying the country would become independent of coal from Russia by autumn this year.”
Problemet blir størst for generering av strøm:
“Russia, the world’s third-largest coal exporter behind Indonesia and Australia, accounts for 45% of total EU coal imports. When it comes to thermal coal, which is used to generate electricity and heat, that figure stands at 70%”
Europa bruker 250 millioner tonn kull hvert år hvorav nesten 100 millioner tonn kommer fra Russland. I praksis er det bare noen få land som Europeerne kan hente slike volumer fra på verdensmarkedet
Eksport av kull i 2019:
Indonesia: 455 mill tonn
Australia: 393 mill tonn
Russland:217 mill tonn
USA: 85 mill tonn
Sør-Afrika: 81 mill tonn
Colombia: 72 millioner tonn
Canada: 37 millioner tonn
Når det gjelder kull er det 3 hovedutfordringer, 1) det tar mye plass, så å frakte langt er en en skikkelig dyrt mtp kapsitet, og 2) Kvalitet varier mye. 3) Hver gang man må losse om er det mye innsatsfaktorer
Eks direkte på jernbane fra gruve til kraftverk er mer effektivt enn gruve til tog til havn til båt til havn til tog til kraftverk.
Brunkull har en dårlig brennverdi, kanskje 2-4 kwh/kilo, mens beste kvalitet av svartkull kan ha 8–9 kwh/kilo. Til sammenligning har tørr bjørkeved ca 4,2 kwh/ kilo. Mao brunkull er samme opplegg som å frakte ved av gran, eller beste fall bjørk, og frakte kraftverk i Europa som lager “ved” om til strøm.
- Brown coal (lignite) - 2,200-4,600 kilocalories per kg
- Sub-bituminous coal - 4,700-7,200 kilocalories per kg
- Bituminous coal - 6,100-8,300 kilocalories per kg
- Anthracite - 7,200-8,300 kilocalories per kg"
Tilbake til alternativ kull-leverandører. Russland har vært logistisk, økonomisk og miljømessig attraktivt fordi kullet fra Russland er av høy kvalitet, det fraktes på jernbane direkte fra kullgruve i Russland til kraftverk i Europa. I tillegg er elektrisitetsproduksjonen i Europa tilpasset kull av høy kvalitet.
“Looking at just thermal coal imports into the EU, the dependency jumps much higher as Russia supplies 70% of all imports – typically high-energy bituminous coal that is crucial for power stations designed to run on this coal specification.”
Mao ord kull fra verdens største eksportør, Indonesia, er et dårlig valg, Indonesia produserer mest kull av dårlig kvalitet. Det tar både mye plass på skip (lavt energiinnhold per kilo) og europeiske kraftverk må bygges om? Når det er sagt så er indonesisk kull bra hvis man designer kraftverket for det, for det er ganske lite svovel og aske i indonesisk kull.
" By analyzing the coal samples of the major coal-bearing basins in Indonesia, Indonesian coal has the characteristics of medium and low grade, low ash, low sulfur and lower levels of harmful air pollutants . This kind of coal is an ideal coal for power plant."
Austalsk kull har selvsagt samme utfordring som Indonesisk kull, ved at distansen det skal fraktes er “rundt halve jorda”, på pluss-siden er at australsk kull er av verdens høyeste kvalitet.
Ffra fact check linken over:
“Experts told Fact Check that Australia’s coal is on average high quality as a result of its low moisture and ash content, and high carbon content, compared with other countries, particularly Indonesia, the largest coal exporter in the world.”
Så til problemet med australsk kull, og hvorfor dette kan være et “bjørneinnlegg”.
Japan er stor-importør av kull, og det meste kommer fra Australia. Faktsik så importer Japan 30% mer kull fra Australia enn det Europa importerer fra Russland, og japansk import av kull fra Australia er mer enn halvparten av Europas totale kullforbruk!
" Japan imported more than 210 million short tons (MMst) of coal in 2018, making it the world’s third-largest coal-importing country after only India and China.
Japan imports nearly all (99%) of the coal it consumes. Australia is Japan’s primary coal supplier, supplying 128 MMst, or 61%, of Japan’s demand in 2018. Indonesia (32 MMst), Russia (21 MMst), the United States (13 MMst), and Canada (9.6 MMst)"
Så et europeisk importforbud på kull fra Russland har samme effekt på Japan som et europeisk importforbud av gass fra Russland.
Husk at Japan er stor-importør av LNG (liquified natural gas), som har 98% korrelasjon med TTF-gass (nederlandsk gass), som pt ligger på en pris tilsvarende 200 $ fatet oljekvivalneter, men har spiket til 600$ i vinter).
Forskjellen på gass og kull for Japan er at Europa trolig vil / fortsette å importere russisk gass, mens kull kommer til å bli en realitet.
Med kraftig stigende priser på kull, japan som importerer 99% av sitt kull, og 32% av energibruk i japan kommer fra kull (32% kommer fra gass; kull+gass =2/3) så må det nødvendigvis gi økt inflasjon i Japan.
At den japanske Yen har falt 10% siste måned, og kan gitt omstendigheter , og det faktum at kull prises i dollar, gi et ytterligere inflasjonspress.
Japan har lenge ønsket seg bitte litt inflasjon, men de kan få mye mer enn de ber om. Hva da med renta i et land som har over 250% debt to GDP ratio?
Tåler verdensøkonomien problemer i det japanske gjeldsmarkedet?
2 Likes
Hvorfor fyrer ikke Tyskland i gang atomkraftverkene de «nettopp» har stengt ned når de er så sykt avhengig av energi fra RU???
Det virker som det er kostnader og sikkerhet som hindrer, men kost kan umulig være hindring da alternativer vil koste enda mer, eller?
Sikkerhet kan være et issue, men å holde atomkraftverkene i gang noen få år til alternativer er på plass burde være mulig.
Eller er det andre gode grunner Tyskland ikke vil starte atom anleggene opp igjen som jeg ikke har fått med meg?
1 Like
Det tror jeg bare er helt uaktuelt. Sikkert masse ting som man ikke byttet fordi man skulle skru de av.
Det er det helt sikkert. Men er det så dårlig stelt at de ikke er mulig få i gang igjen?
Tyskland er nødt til å snu hver eneste sten nå for ikke være prisgitt RU. De har egentlig ingen kortsiktige tiltak (1-2 år) på gang som kan erstatte energi fra RU.
2 Likes
Sunk cost fallacy hos politikerne som gjennom hele energikrisen i vinter har måttet gjenta at ja, det var riktig å stenge kjernekraftverkene og nei de vil ikke åpne de igjen.
2 Likes
Det er nok også det praktiske, -det er ikke bare å skru de på igjen når man dekommisjonert de.
Men ja, de må nok stå på sitt om at det var lurt å legge de ned. Selv om det var uklokt da, -det er uklokt nå og -det er uklokt å ikke satse på atomkraft i fremtiden. Man finner ingen tryggere, bedre og grønnere energi.
2 Likes
Praktiske hensyn kan være grunnen til at de ikke vil gjenåpne de over natta. Grunnen til at de ikke en gang vil diskutere planlegging av en fremtidig gjenåpning må i mine øyne være politisk/psykologisk.
Som du sier, det var ikke en klok avgjørelse.
2 Likes
Husholdningene pleier å være mest positive til aksjer på toppen og mest negative på bunnen av syklusen. Det er derfor det er topp & bunn.
Men det betyr også at husholdningene har større andel av sin kapital i aksjer på topp enn på bunn - altså motsatt av hva som er lurt.
Denne grafen er fra USA
6 Likes
Jeg sliter litt med å se hva som skal drive markedet markant høyere nå - jeg tror sektorer vil gå sterkt, men det brede marked? S&P500 @3300-3400 - da skal jeg heller våkne igjen.
2 Likes
China said on Friday it would cut the amount of cash that banks must hold as reserves for the first time this year, releasing about 530 billion yuan ($83.25 billion) in long-term liquidity to bolster a sharp slowdown in economic growth.
Heightened global risks from the war in Ukraine, widespread COVID-19 lockdowns and a weak property market are causing convulsions in the world’s second-largest economy that are quickly spilling over into global supply chains.
China’s exports, the last major growth driver, are also showing signs of fatigue, and some economists say the risks of a recession are rising.
Det er ikke en automatikk i at det at man frigjør reserver gjør at reservene blir øyeblikkelig investert og driver økonomisk vekst, men hvis det går mot likviditetskrise i Kina så vil det selvsagt hjelpe.
2 Likes
På forsiden av VG-nett nå. Ser ut som flere nå kommer til å bli opplyst om den begredelige kraftsituasjonen i Norge nå.
"Kraftmegler: - Sør-Norge tømmes for strøm"
Og han henger bjellen på katten:
“– Dette er også politikk. På mange måter er de høye strømprisene prisen vi må betale for det grønne skiftet.”
Og gir meg i stor grad støtte når jeg i en tidligere innlegg kom med spådommen at de som vil tjene mest på stadig mer volatile priser er kraftbransjen, og at vi får mange nye Einar Aaser i tiden fremover. Og at vindmølle-utbygging uten at man også øker reserven av “batteri-kraft”, som stort sett er vannkraft, og gasskraft pt, så blir resultatet mer volatilitet, og økende priser:
“– Det er faktisk så enkelt som at når vinden drar skikkelig i gang i Danmark og Tyskland, og vi importerer for fullt, så kan prisen gå veldig mye ned fra en dag til en annen. Men det har endret seg de siste årene med mer fornybar energi, og vi ser at det varierer mye mer enn før.”
Kraftsituasjonen i Sør-Norge etter uke 14 er begredelig, kun 2003 har vært dårligere de siste 25 år, og det ganske så sannsynlig at vi setter en ny bunnrekord en gang i starten av mai.
Norge eksporterer kraft stort sett hvert eneste år, men de få gangene det har vært behov for å fylle opp igjen vannmagasinene så er det blitt løst med strøm-import fra Tyskland. Har tidligere postet følgende oversikt:
" 2021: -17,0Twh
2020: -20,5Twh
2019: +0,0 Twh
2018: -10,5Twh
2017: -15,2Twh
2016: -16,4Twh
2015: -14,6Twh
2014: -15,6Twh
2013: -5,0Twh
2012: -17,8Twh
2011: -3,0Twh
2010: +7,6 Twh
2009: -9,0Twh
2008: -13,9Twh
2007: -10,0Twh
2006: +0,9 Twh
2005: -12,0Twh
2004: +12,0 Twh
2003: +8,0 Twh"
Etter bunnåret i 2003 ble den anstrengte kraftsituasjonen løst med 2 år på rad med strøm-import tilsvarende et halvt års forbruk for den norske husholdningen, fra Tyskland.
Jeg klarer ikke forestille meg at det blir løsningen i år.
Regjeringen er selvsagt fortløpende informert om denne situasjonen, og det er selvsagt ikke tilfeldig at denne nyheten kom for litt over 1 måned siden (10. mars).
Problemet nå, 1 måned senere med stadig lavere magasinnivåer er potensielt ikke at strømregninga blir enda høyere til denne vinteren enn den har vært i vinter, nær sagt hvor uansett hvor mye det skulle regne det neste halve året.
Problemet er at man må sannsynligvis må innføre rasjoneringer. Jeg tror at det kan løses med at deler av kraftkrevende industri i Norge må midlertidig legge ned.
Husk at husholdningen kun bruker rett over 40 Twh av de noe over 140 Twh Norge produserer hvert år. Mens kraftkrevende industri bruker i rett under 80 Twh.
Kraftindistrien har en energikost i snitt på ca 27 øre (2020), og det varierer litt etter hvilke avtaler de har inngått og energimix.
Uansett, jeg er sikker på at diskusjonen i departementet nå går på hvilke typer rasjoneringsordninger skal man eventuelt innføre. Er det norsk industri som må redusere virksomhet, eller er det husholdningen som må stramme inn forbruket?
Jeg tenker at argumentasjonen dessverre (for husholdningen) kan bli som følger, og er helt logisk sett fra et økonomisk ståsted:
Norsk industri tjener masse penger på svært høye råvarepriser, så det er uaktuelt å legge ned noe drift. Samtidig har husholdningen allerede fått masse (les strømstøtte), så da må husholdningen også kunne gi noe.
Men at back-up planen er, gitt nok misnøye fra mannen i gata med slik argumentasjon, er en klar plan på hvilken industri som må ta ned aktivitet.
3 Likes
Dette blir VELDIG off topic for min del: leste den øverste artikkelen og kunne ikke gjøre annet enn å le. Beklager avsporingen, men …
På «desken» er det hektisk, men kontrollert aktivitet i morgentimene. Enorme summer er i spill. Og det er nå slaget står.
Frem til klokken 12.00 legger kraftprodusentene inn hvor mye kraft de ønsker å selge det neste døgnet, og hva de vil ha betalt.
– Priskalkuleringen skjer mellom klokken 12.00 og 12.45, når vi har fått inn alle bud og overføringskapasiteter. Det skjer samtidig i hele Europa, sier Johansen.
Nøyaktig 12.45 fastsettes prisene.
Bildebruken i denne artikkelen er jo helt fantastisk. Så mange bilder er gravalvorlige, dystre, mørke, etc. Mens dette skjer midt på dagen - fra morgen til 12:45.
Her har man jobbet steinhardt for å skape en illusjon av noe dystert, skummelt, farlig, grådig, negativt, osv - gjennom bildebruk, og ikke tekst. Må bare applaudere, for bildene er åpenbart spesifikt tatt for å skape en stemning, og de lykkes veldig bra med det.
Ellers så syntes jeg det er ekstremt lettvint å “vedta pengeoverføringer” kontra å gjøre noe mer aktivt, som å finne ut hvordan vi enten får større reservekapasitet i Norge, bedre overføring mellom landsdeler, forbedre strømmarkedet, eller - gjøre noe for å gjøre situasjonen bedre. Når man har en uoversiktlig situasjon som du ikke aner hvor lenge varer, så burde man i det minste fokusere på både kortsiktige og langsiktige løsninger.
5 Likes
Her blir det bråstopp for byggebransjen. Vet ikke helt hvor mye hytter som bygges hvert år, men ser ikke helt at det vil fortsette nå
6 Likes
Tror ikke på prisfall
Hvordan dette vil påvirke prisene gjenstår å se, men Lauridsen tror ikke drømmehytta blir så veldig mye billigere i nærmeste framtid.
– Det er veldig stor sannsynlighet for at prisene kommer til å flate ut, men vi kommer nok mest sannsynlig ikke til å se noe fall, sier Lauridsen.
Har noen noengang hørt en megler spå prisfall?
Meglere lever av å selge. Hvis de spår prisfall vil alle kjøpere velge å vente. Dermed taper meglerne inntekt. Derfor vil de alltid si «flat utvikling» 
10 Likes
Noen som fortsatt ikke tror vi er inne i en form for bear marked?… Noen major momenter:
TLT, verdien på statsgjeld med 20+ års duration i us som er ansett som verdens tryggeste, har falt med enorme summer nok en uke. Hvis man skulle få et økonomisk sjokk så vil investorer løpe inn i treasuries.
Det er greit å holde et øye med denne altså.
Da finanskrisen inntraff løp investorer inn i treasuries og da fikk man 30% avkastning på 3 måneder hvis man kjøpte og solgte på riktig tidspunkt. Utrolig vanskelig timing, men sier noe om mulighetene. På samme tid tapte aksjemarkedet 35%.
Den gir nå også ca 3% fast årlig avkastning. Men igjen, det er ikke avkastningen man er interessert i.
Råvarer har spiket helt enormt siste 1,5 ukene. Begynner å bli et svært komplisert inputbilde for forbrukere og produsenter.
Lockdownen i kina er så omfattende siste uken at det er umulig å si hva som kommer til å bli effektene. Det har aldri vært verre enn nå. Flere rapporter mener at nærmere 2-400 millioner er i lockdown og at utallige fabrikker er delvis stengt. Det kan ikke legges nok vekt på, men det er det viktigste landet i verdenshandelen og mangel på varer i fjor kan bli peanuts i forhold hvis ikke kina slipper opp 0-covid
Med det sagt så tror jeg Q1 i us kommer til å være knallsterk. Nasdaq er ned 17% og sp500 ned 8%, så det er utrolig vanskelig å si om markedet bruker tallene som sellmuligheter, eller om det overrasker markedet med resultater, buybacks osv og at det gir en potensiell bounce.
8 Likes
Bra chart, hvem sitt er det? Finnes så mange sentimentundersøkelser, feks analytikere-only, investorer-only, blandet markedsaktører, geografi osv.
Jeg er enig i at fler og fler daglig snur til bearish, også her inne fra desember peak da jeg møtte enorm motstand på toppen når mange var uenig og jeg prøvde å si at nå tipper vi over mot bear-marked.
Men om sentiment er surt så betyr det ikke nødvendigvis at man er i bear marked, jeg trader oftest mot markeder slik at hvis sentimentet blir for surt og børsene ikke har reagerer så vil en paintrade også kunne komme opp i form av nytt bear marked rally. Det skjer gjerne hvis det er for mye cash fortsatt i systemet som “må” investeres inn fra aktiv/passiv fond, share buybacks og brennes bort ved nye fall, bra kvartalsrapport osv. Investorer får “kanskje vi ikke er i bear marked helt enda” følelsen.
Syntes det er super interessant at børsene var ned -7% mer for nasdaq og-6% for s&p i bunnen i mars for over en måned siden, og sentimentet er mye, mye surere nå enn da. Klassisk snu kappen etter vinden.
2 Likes