Sikkert et dumt spørsmål, men man lærer ikke om man ikke spør: hva illustrerer egentlig denne ETF-grafen?
Edit:
A high-yield corporate bond is **a type of corporate bond that offers a higher rate of interest because of its higher risk of default . When companies with a greater estimated default risk issue bonds, they may be unable to obtain an investment-grade bond credit rating.
Ble litt klokere, junk altså.
Når man begynner å prise inn høyere sjanse for mislighold av gjeld (konkurs), så faller verdien på gjelden i selskapet.
Så når man pakker sammen en stor haug av gjeldspapirer fra selskaper som betaler ågerrenter fordi de er høyrisiko, og verdien på dette stuper, så sender man ett signal til markedet at man begynner å prise inn vesentlig høyere konkursrisiko i det brede markedet enn normalt.
Problemet er i utgangspunktet ikke at zombiebedrifter går konkurs, det er at alle som har gitt dem lån da må realisere tapene. Og da får man normalt alltid en runde med “hvorfor tapte vi så mye penger? Vi må bli mer forsiktige framover” fra utlånere, og ergo - innstramming i lånemarkedet. Negativt for vekst og folk som trenger finansiering generelt.
Min oppfattelse. Havana kan sikkert utbrodere.
Xact bear redder dagen for nte gang
Stocks sank on Thursday to extend what is the worst first half of the year for global share prices on record *, as investors fret that the latest show of central bank determination to tame inflation will slow economies rapidly.
Rai rai.
Synes denne er litt spennende, ser litt bullish ut; dvs ikke bullish for markedet sin del
Edit:
Tenker vi får et brudd ut av denne gryta dersom markedet blir mer bullish (Fed begynner å støtte markedet/ bli doveish), evt at den går mye høyere om det kommer noen veldig dårlige nyheter)
“I believe that banking institutions are more dangerous to our liberties than standing armies,” Jefferson wrote. ” If the American people ever allow private banks to control the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around(these banks) will deprive the people of all property until their children wake up homeless on the continent their fathers conquered.”
HYG ETF er en ETF som viser prisen på gjelden til selskaper med høyere risiko. Ettersom yield og pris er invers, altså at de beveger seg motsatt - så krever folk høyere risikopremie for selskaper dersom risikoen øker. yielden(aka risikopremien) øker og går opp, og det verdipapiret du som gjeldseier har, faller i verdi. Altså hva markedet krever av renter på obligasjoner på selskaper med høyere risiko - I USA. Disse selskapene har hakket bedre kapitalmarked enn det Norge har dersom ting går dårligere, vært å legge en tanke bak.
Dette er både negativt for gjeldseier og aksjeeiere.
Edit;
Liten markedskommentar:
Nå skjer det samme igjen. Yields ned fra 3.25% til 3.00%, olje ned fra 118-109 og råvareindeksen stuper til low tilbake til da Russland invaderte. Equity begynner nå å se utmattelse i markedene, inflasjonsfaktorer og rentekost falle, også er det noen som tar dette som et bullish signal.
Med lange renter ned og kort resesjon utelukker du stagflasjon/at energinflasjon er sticky, at man går bort fra grønn energi policy, at boligmarkedet forblir høyt priset, at man ikke får likvidering, at fed kommer tilbake på banen relativt kjapt igjen, unngår ytterligere politiske problemer med russland/kina osv.
Dette er originalt og det skrives pensum og finanshistorie av dette. QE i 14 år + start-stopp sjokk for økonomien + mega QE/pengestimuli + energikilder som skal endres + krig som fører med seg store sanksjoner og allianser. Bare èn av dem kunne vært ille i seg selv.
Eneste er vel at Fed kan bestemme en del, men blir fort diktert også basert på hendelser. For høy inflasjon på den ene siden og resesjon på den andre. Ender vel med å slippe ut lufta av inflasjonen sakte, mens de samtidig deler ut penger til de mest utsatte gruppene, men mindre enn at det kjører inflasjonen ut av kontroll, hvis de klarer det da….
whaaaaat, jeg skjønner ikke om du tuller nå?
Han mener vel ikke bidra til høyere inflasjon. Om et år, om energiprisene ligger i vater, så bidrar de ikke i det hele tatt til inflasjonen. Går de ned, vil de bidra negativt…
Jeg mener at pengemengden er mest sentralt når det gjelder inflasjonen, spesielt over lengre tid, men det er jo en interaksjon mellom pengemengden og energiprisene, så om det er manko på energi så vil den relative prisingen kontra andre varer bli høy inntil man får demand destruction eller økt supply.
Man det kan ta år fra pengene trykkes til de flyter ut i økonomien, så med den pengemengden vi har nå (regner med at det er begrenset hva de klarer å ta ut via QT) så vil pengene fortsette og flyte ut i økonomien sikkert 3-4 år i hvert fall før det stabiliserer seg.
En resesjon vil få ned hastigheten på pengene en periode, og sikker knuse noen selskaper og børsverdier som er en form for pengereduksjon,. Så da går inflasjonen ned en periode der. Mulig det er nok til å motvirker den tidligere pengetrykkingen inflasjonsmessig, spørsmålet er vel om de tør lenge nok når konsekvensene kommer.
Nå er jeg direkte her, men @torsteinius og @nordpolen dette er skivebom for hvordan inflasjon fungerer, med mindre energiinflasjonen stuper. Energipriser kan presse opp priser til produksjonsbedriftene som pusher ut inflasjon i lang tid helt til de får tilbake ønskede marginer. Med mindre energikosten stuper. Det er jo derfor man frykter stagflasjon mer enn noe annet i økonomien.
Det er en grunn til at det er så ekstremt komplisert å beregne inflasjon, og at alle land har bommet til oppsiden(i tillegg til psykologi). Det er fordi det er en haug med futureskontrakter fra leverandører og kunder som sluttes i futures marked og blant annet kunde/leverandørforhold som skal skape gode relasjoner kan ikke sende regningen over natten. Tyskland er det perfekte eksemplet å bruke.
Feil nr 1: Forhåndskontrakter. Dere tar en antakelse på at spot energipiser gir konkret year over year effekt og antar at input cost = output inflasjon i øyeblikket. Det er ikke sånn at du som industribedriftseier får økt kost på energi og sender hele regningen videre. I starten av det masse produkter som er solgt på forhåndskontrakter og er under produksjon.
Feil nr 2 Tidselement. Dere antar at man ikke holder igjen noe av kosten og fordeler den over tid ettersom futures kontraktene ruller over. I verdikjeden, f.eks fra en metallfabrikk til møbelprodusent som leverer til kid sier ekstremt sjeldent over natta “hei vi må øke prisene med 30%”. Da hadde den kunden sagt med en gang at dette kan vi ikke belaste kundene våre så vi må droppe å bestille 20% av varene. Enormt med kontrakter som er avtalt rullerer over tid, og dersom energikosten fortsatt er høy, vil man sette opp kalkyler på enhetskost og så vil selskapet i god tro snakke med kunden sin og forklare delvis prisøkning som de øker kvartalvis for eksempel.
Feil nr 3 Market makers/clearing housene/commodity tradere: har redusert antall futures kontrakter de selger pga økt risk. Ettersom risikoen øker for partene som kjøper i futures markedet for sikring av prisinger, så har man tatt ned hvor mye sikringsinstrumenter det er lov å bruke hos market makerne. Dvs de unngår å sitte med for mye risk dersom noen ikke klarer å betale for seg, og selskapene tvinges over på større andel spot-kontrakter, som vil være mye dyrere dersom prisene er høye. Det er også reguleringer rundt dette.
Tyskland den viktigste og største industrien i Europa har en PPI på +35% yoy. Dette er spot/futures fordeling:
For further analysis, an approximate value is calculated using market prices to determine a purchase price of the current costs of energy-intensive industrial companies. It is assumed that one third of the long-term contracts are concluded with two years lead time, one third a year in advance, and onethird during the given year. Day-ahead prices are used as spot market prices. The average price of long-term contracts is weighted with 80% and the spot market price make up 20%
Det vil si at ettersom store deler er forhåndskontrakter på 2 år, tar det tid før disse kontraktene ruller over og man inngår nye. Når de nye kontraktene settes- gitt press og konstant pris fra året før- vil effektene gi en rullerende effekt litt som @anon80503862 har nevnt i bla.a hvordan CPI kalkuleres fra rentemarkedet. Ikke det samme, men samme rulleringspoenget.
Dette er energikost input:
Powell, ja? Han innrømte dette i går:
Takk for svar, setter pris på at du tar deg tid til å skrive lange innlegg.
Jeg redigerte innlegget mitt litt parallelt med at du skrev. Jeg har forstått at pengemengden også er sentral i inflasjonsoppsettet, og tenker at det du skisserer her med at det er en seighet i inflasjonen fordi bla leverandører vil ha tilbake marginene sine etc forutsetter at det er rom for det, noe det helt sikkert er idag i mange tilfeller pga tidligere pengetrykking. Men blir det tightere så er kanskje ikke det like lett… spesielt om kundene dine er relativt fattige.
Tanken er kanskje at prisnedgangen gir rom for høyere marginer, men samtidig, om det er demand destruktion så forsvinner det rommet samtidig skulle man tro.
Jeg tror man snakker om at det tar opp til 3 år før eksempelvis økning i leiepriser blir priset fullt inn i inflasjon. Jeg har ikke kilde på det akkurat nå, men det er blant annet helt åpenbart at inflasjonstallene for alt som har med bolig å gjøre (både leiepriser og home-owners-equivalent rent) er mye lavere enn den kostnadsøkningen man faktisk har hatt i samfunnet.
Årsaken er komplekse, men det er primært fordi svært mange har langsiktige kontrakter, så man får ikke prisøkningen før man faktisk får prisøkningen. Det er mange som eier bolig som blir spurt “hva vil det koste å leie en bolig som din?” som ikke er oppdatert på hva markedsprisen faktisk er, osv. Uansett, det er en veldig godt kjent faktor som gjør at prisøkning på leie av bolig vil bidra til å drive inflasjonen oppover i svært lang tid framover selv om det skulle stoppe opp og eventuelt falle. Fordi prisøkningen som allerede har skjedd har ikke vist seg i de offisielle inflasjonstallene enda.
Det kan man se hvis man sammenligner inflasjonstall med data og artikler som skriver om det reelle utleiemarkedet.
Dette samt energipriser er grunnen til at jeg ikke klarer å se hvordan inflasjonstallene skal falle de neste månedene. Det er så ekstremt mange faktorer som driver opp kostnader nå, og mye lagger input med lang tid, ofte flere måneder.
Men det er en faktor til her som jeg tror folk undervurderer. Sikkert fordi det er vanskelig å bevise noe som helst rundt det. Men, jeg tror at reell økning av usikkerhet i samfunnet om framtiden også driver priser oppover på alle områder.
Fordi pandemien har vist at staten er villig til å beordre destruksjon av legitim forretningsvirksomhet gjennom reguleringer eller forbud. Og hvem vet hva framtiden vil gjøre? Hvis du driver en bensinstasjon i USA, eller ett olje/gass-selskap - vet du at ikke staten ilegger deg straffeskatt fordi du er slem? Hvis du driver med utleie, vet du at ikke politikere plutselig innfører rent-control eller igjen innfører utkastelsesnekt av ikke-betalene leieboere som de gjorde under pandemien? Eller om det kommer en ny bølge covid, kan du drive restaurant og frisør gjennom det? Folk har nå utrolig mange incentiver til å tenke at de må tjene penger ikke bare for å klare seg denne måneden, men de må tjene penger i tilfellet staten kommer og fucker opp markedsøkonomien av mer eller mindre gode årsaker. Og det gir folk overalt incentiver til å kreve større marginer på alt. Noe som driver kostnad opp. Som driver lønnskrav opp. Som … ja 
Som folk sikkert skjønner er jeg ikke spesielt optimist på at inflasjonen skal roe seg på kort sikt.
Som utleier, så er det å øke leiepriser ikke nødvendigvis så lurt på kort sikt. Er endel jobb å bytte leietaker. Har du en god leietaker, så er det verdt en god del. Mao, jeg antar det vil være mye treghet i eksisterende leiekontrakter.
Hva hvis du frykter at staten vil lage en lov som sier at leieboer har rett til - i evig tid - å fornye kontrakten til samme pris justert for inflasjon? Eller som i enkelte stater i USA - maks prisøkning under inflasjon. Endrer det på incentiver for å øke leiepriser drastisk på kort sikt?
Demokrater styrer de fleste større byer i USA. De ønsker selvsagt gjenvalg. Og hvis det kommer krav om at “de må gjøre noe” - hva er da enklest? Jo, innføre reguleringer som stopper prisøkning, og samtidig får en rekke andre konsekvenser. For hva kan være negativt med litt rent control? Da har man jo stoppet situasjonen fra å bli verre og løst problemet, korrekt?
Juli blir
0 stemmegivere
