Med høyeste fastrente siden 2007 på 6.70% , så er gjeldskostnaden på lånene privatpersoners største asset. Dvs så lenge fastrenten ligger over snittet de har bundet med er fra mellom 2007-2022 så vil boligaktiviteten stupe rett i bakken. Folk vil unngå refinansiere eller selge bolig dersom du vet at du ville gått fra snitt 3,5-4,5% til 6.7% rente over natta?
Samtidig, Bankene:
bankene sitter på økt tap på lån for hver måned fixed ligger over deres utlånsrente siste 15 år? Så egentlig sitter bankene på hele systemrisken ved nytt skifte med økte renter og globalisering hvis husholdningene unngår finansiering og gjeldskost?
Markedet er på vei til å prise inn et krisescenario.
Det er en av hovedårsakene til at JP Morgan, verdens største bank, har falt -38%, mistet 2 trillioner kroner i verdi og er et av de største fallene gjennom tidene.
Skrev det over 10. april i år, på denne tråden, og så langt i 2022 har innskuddspensjonen min klart seg ganske bra, relativt sett !
Min pensjonsleverandør er Storbrand, og synes det er interessant å følge med på hvordan de forskjellige plasseringen har klart seg. Det er ganske mye å velge i av fond for privatkunder, og hvordan de har gjort det kan man sjekke på denne listen:
Jeg kastet alle avtaler på innskudspensjon, store og små, inn i Storebrand Ekstra forsiktig P (som sagt i november 2021), og sett på et globalt perspektiv, traff jeg vel så godt som planken (gikk ut fra Storebrand Ekstra Offensiv P).
Avkastning på -2,95% på Storebrand Ekstra forsiktig P, har nok vært en bedre plassering en Storebrand Ekstra Offensiv P på -15,01%.
Og det meste av valg og muligheter på fond ligger på minus 10% til minus 25% bortsett fra Storebrand Fornybar Energi på 8.75% som ironisk nok har blitt hjulpet av prisen på fossil energi.
Nå bør det uansett bemerkes at Storebrand Fornybar Energi har høyeste risiko, og hvis noen hadde tenkt i de baner kunne de fort bommet og havnet på Storebrand Fossilfri A og havnet på -24,85% avkastning så langt i år.
Så når man først har kommet i den situasjonen at folk har mer ansvar for sin egen pensjon enn før (overgang fra ytelesesbasert til innskuddsbasert), hva tror man er de store trendene fremover?
Ser man på 10 year treasury yield minus 2 year tresury yield så er det ganske ofte at en resesjon følger etter at den går negativ.
Men det er alltid en god del forsinkelse, og det er først når den begynner å stige igjen det virkelig begynner å gå sørover. Akkurat nå er den vel godt i negativt territorium, og har vært det siden juli.
Så spørsmålet er da, hvor lang blir lede-tiden? Historisk har det tatt litt tid:
Og regner man fra juli når den ble negativt “for godt”, eller fra april når den dippa tåa ned i ?
Uansett, min tanke er at det kanskje kan ta litt tid før aksje markedet snur? Er ikke sikkert det blir en kort “covid-resesjon”, men kanskje heller ikke en 30-talls depresjon heller? Hvem vet…
Vi er også i en tid hvor globaliseringen “går i revers”, så effektiviteter oppnådd ved globalisering kan i lang tid ha motsatt effekt. Legg til krig i Ukraina, fortsatt lockdown problemer i Kina, effekten av mangel på gjødsel ikke får effekt før til neste år, stigende renter, fallende bolig-priser, fortsatt stramt arbeidsmarked etc, så kanskje aksjemarkedet kan få en langvarig nedtur.
På den annen side, så må de høyere renten begynne å bite snart, selv om det er et stykke til toppen
Min tanke er at kanskje obligasjonsmarkedet vil snu før aksjemarkedet, kan det være en ide å sette innskuddspensjonen sin over fra korte til lange renter om 3-6 måneder?
Grønt er resesjoner. Generelt: ned før resesjonen begynner, opp før resesjonen er ferdig i aksjemarkedet. Unntaket var 2000-2003. Fordi bobla var for stor? Og denne er etter min mening større.
Jeg tror på at vi når går gjennom inflationary bust, og så tror jeg vi fort får disinflationary bust etterpå. Så da er det lange renter som gjelder ja. Vi kan også få en runde med inflationary boom, hvis det skal kjøres på med stimuluspolitikk samtidig som inflasjonen er høy. Men jeg antar det er noe mindre sannsynlig, selv om det er ganske mulig fortsatt.
Grunnen til at jeg tror på disinflationary bust er at jeg mener reversering av globaliseringen skal fortsette å ødelegge realøkonomien i flere år framover, og at vi ikke er ferdig med globale politiske problemer. Og at velgerne fortsatt er opphengt i moralpolitikk og ikke realpolitikk, og da vil politikerne gjøre som velgerne befaler og ødelegge egen økonomi for å ta de riktige moralske valgene, til tross for åpenbare konsekvenser.
Moralen styrer i vesten, og vil gjøre det i flere år framover så vidt jeg kan se. Ting må bli mye mye verre før velgerne velger å prioritere realpolitikk (hvis det skjer overhodet?), og hvis ikke velgerne prioriterer det, så vil ikke politikerne gjøre det.
De første værmeldingene jeg har sett tyder på at vinteren er mild i hvert fall i år, så er det mer usikkerhet i Q1 neste år, og noe mer usikkerhet rundt øst-europa enn sør/vest/nord-europa. Så er det lenge til og værvarsel er aldri å stole på, men i utgangspunktet oppløftende på kort sikt. Verste som kan skje nå er vel en ekstra kald vinter i Europa.
Jeg tenker at å gjette på toppen i rentebanen i mars er logisk. Jeg har også desember som en mulighet men det krever at noe svært stygt skjer i oktober/november som gir FED incentiv til å stoppe/snu i desember. Så da får man jo advarselen underveis fordi det vil skje noe jævlig stygt først.
Problemet med å basere seg på markedets forventninger om rentebanen til FED er at det i stor grad er basert på de siste signalene fra FED - og FED har bommet konstant og justert rentebanen høyere konstant. Så hvorfor skal man tro at de treffer perfekt i dette tilfellet?
Flere potensielle scenarioer jeg har, og det primære er: hold kontanter til jeg tror FED snur, og at noe må knekke stygt før FED snur. Om det er inflasjonen er det fantastisk, om det er boligmarkedet er det stygt, men det er også andre ting som kan gå til helsike. Finanssystemet, råvaremarkedet, statsobligasjoner (hvis vi begynner å få flere titalls land som går konkurs fordi de har gjelden i dollar), eller svært høy arbeidsledighet (stygg resesjon), osv osv osv.
Og der “tallfestet” Bill Gates forskjellen i bruken av naturgass i Europa som følger:
““The difference in the amount of natural gas you need in a very cold winter versus a mild winter will surprise people. It’s almost a factor of three,” he said. “So you better be hoping it’s a fairly mild winter… If it’s a very harsh winter, the tradeoffs are very, very difficult, including clamping industrial use [of energy] in large part, which people aren’t really ready for.””
Mao, jeg kommer til å følge med like mye på værmeldinga som noe annet når jeg skal vurdere økonomiske disposisjoner.
Jeg kan ikke så mye om vær osv, hvilke nettsider bruker du for å holde deg oppdatert? Er det noen du mener er veldig gode på å forklare værforhold eller som treffer bedre enn andre på langtidsvarsler?
Der kan man se på værmelding for den amerikanske (GFS), europeiske (ECMWF), kanadiske (GEM) værmodellen. Også andre lands systemer er der, men de jeg nevnte tenker jeg er de 3 beste.
Man klikker på modellen man liker best og så kan man sjekke ut for forskjellige parametere, temp, trykksituasjoner, nedbør, vær i forskjellige høyder (hektpascal) osv.
Basically er det stor usikkerhet selv om det er masse som korrelerer, og det er hele tiden et “moving target”.
Har man drit mye tid på hånda, og interessert i samme ting som folk som er rarere en Kristen Gislefoss, så finnes det også diverse youtube-kanaler.
Jeg har denkanalen på feeden, for selv om denne er 44 minutter, så klarer seg å få et innblikk på hvordan ståa er denne uke på mindre enn 1 minutt ved hurtig-klikking gjennom, siden jeg har gjort meg kjent med begrepsapparatet.
Ledende indikatorer= PMI. Glem arbeidsledighet, det lagger. De trenger den til å gå opp, men den forteller ingenting på forhånd. PMI >50 kontraksjon. Endringen i PMI som er kritisk.
Hint; Time to buy the dip er når PMI’s bunner ut og snur, selv om det fortsatt er i kontraksjon.
Full resesjon i Europa. Deler av USA også. Resten kommer senere.
Eurozone total manufacturing PMI 48,4
German PM 47,8
UK PMI 48,4
France PMI 47,7
Italy PMI 48,3
Sveits PMI 57
Chichago PMI 47,7(forrige uke)
US PMI etterpå.
Norge PMI 50.
Europe is facing its worst energy crisis in generations, with numerous factories shutting down and severe hardship expected during the approaching winter. Heavily-industrialized Germany has been especially hard hit, with more than half of all small- and mid-sized businesses fearful that they might be forced to close, an economic catastrophe of Great Depression proportions.American Pravda: Of Pipelines and Plagues. Ron Unz, 3 October 2022.
Definitions vary, but a depression typically refers to a severe and long-lasting economic decline that can affect several countries simultaneously. During an economic depression, unemployment rates rise into the double-digits and stay there for years, leading to a complete collapse in demand for consumer goods. As a result, companies reduce production or shut down manufacturing facilities, with fewer exports.Forbes, 26 August 2022. Recession vs. Depression.
Bare fordi du ikke vet hvordan ting funker så foreslår jeg at du leser deg litt opp på forhånd neste gang. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder å gjøre det her engang, er så latterlig å gå på meg for at du mangler kunnskap. Les en gang til; Når det bunner ut i kontraksjon og SNUR.
Kjempesmart å se på måned for måned pmi’s i sykluser. Snakk om å ikke vite hvor store syklusene man ser etter skal være.
