Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Bjørnefella: 2.2 - Det klargjøres for Bearfest 202x 2

Nå fant jeg ikke det jeg lette etter, men fra Sifma 2020(lagd i 2021) består:
Equity market og treasury market i usa ~38% av global marketcap.
3,7x mer enn equity market i europa, 1,9x mer enn treasury i europa. Etter siste års rally i usa og i obligasjonsmarkedet, leser jeg flere steder at det er godt over 40% enn resten av verden.
Hvis du tar med valuta og handel i alt fra metaller til shipping til råvarer så handles alt i usd. Det er en grunn til at syklusene påvirkes av usa, de påvirker for mye på verdensbasis. Tech 2000, Sub prime 2008 startet ikke i Norge. The great bond-crisis var japan+usa. Problemet er at om man sitter på oslo børs med høy eksponering og vi har en veldig solid økonomi slik det er nå, men vi blir like mye offer når det smeller. Vi er spesielt resesjon og renteutsatt, og har en boligprisvekst som er skremmende. Det flipper over av andre faktorer enn bare det som skjer i Norge, ref alle foregående kriser.

Resten av verden handles til lavere multipler av en grunn, de har svakere inntjening, og har så og si alltid hatt det. At Frankrike eller Italia skal minke forskjellen, eller kina som har minst like problematisk håndtering av gjeld skal snu regnestykket med det første skal mye til.

Dette er min mening, men at noen markeder er dyrere betyr ikke andre markeder som er billigere er en bedre deal.

image

Hva mener du med det utsagnet? Jeg antar du mener noe annet enn det du skriver fordi Earnings vel er det man normalt sett ville kalt inntjening. :slight_smile:

Om us, kina og eu sitter igjen med 100 kr bunnlinje så prises det høyere i us fordi historisk så har ikke andre land klart å forsvare inntjeningsøkningen på samme måte som us.
Historisk øker også inntjeningstakten raskere, og derav skaper man økt forventing.
Det betyr at andre markeder prises lavere, men ikke er nødvendigvis billigere.

Men nå ser man jo mot bobler i markedene så da er det us som er fokuset fordi det er de som sitter på en potensiell krise, men som prises høyest

Kan også sees i lys as gdp vekst, men blir blotta helt fordi man ikke inkluderer gjelden(hvor usa/kina troner)

image

Så påstanden din er at veksten i inntjening i USA er større?

Forventningen

1 Like

Burde kunne sjekke den antagelsen for de f.eks siste 10 årene ved å se på P/E vs indeks?

Edit eller litt googling, artikkelen er fra 2016, så tar for seg 2010 - 2016 :stuck_out_tongue:

ref: https://www.caixabankresearch.com/en/economics-markets/financial-markets/europe-vs-us-stock-market-mind-gap#:~:text=Since%202010%20average%20GDP%20growth,2.9%%20in%20the%20euro%20area.

For videre lesing: Just How Cheap is Europe vs. the US, and Should it Be?

1 Like
1 Like

Ganske bullish takter fra JP Morgan! De var, så vidt jeg husker, de som var først ute og callet en voldsom oppgang for aksjemarkedene for resten av året når vi gikk mot slutten av mars 2020. Mener de spådde 40 % oppgang fra nivåene når vi touchet bunnen.

– I år kommer vi til å ha den beste veksten vi noen gang har hatt.
Jeg tror kanskje siden den store depresjonen, sa adm. direktør for JP Morgan Chase,

Dimon sier at tilliten hans stammer fra den robuste balansen til den amerikanske forbrukeren. JP Morgan er den største amerikanske banken beregnet etter eiendeler, og har forhold til rundt halvparten av husholdningene i USA.

Dimon sa også at mens den underliggende økonomien ser sterk ut, kan aksjemarkedsinvestorene tåle et turbulent år når den amerikanske sentralbanken Fed vil øke rentene.

– Forbrukerbalansen har aldri sett bedre ut; folk bruker 25 prosent mer i dag enn før Covid, sier Dimon.

Gjeldsbetjeningsforholdet deres er bedre enn det har vært siden vi har ført regnskap i 50 år, sier han.

Dimon sa at veksten vil komme selv om Fed øker renten muligens mer enn investorene forventer.

Økonomer fra investeringsbanken Goldman Sachs har spådd fire renteøkninger i 2022, og Dimon sa at han ville bli overrasket om sentralbanken ikke gikk forbi dette.

– Det er mulig at inflasjonen er verre enn de tror, og at de øker rentene mer enn folk tror, sa Dimon.

– Jeg ville blitt overrasket om det bare er fire renteøkninger, sa Dimon.

7 Likes

I dag var dobbelt så grønt som gårsdagen var rød. Tror ikke jeg har sett +6% for hele porteføljen på en dag før! :sunglasses:

9 Likes

Det blir bare å gjenta om sykluser, men det er når mange forventer “monstervekst”, og “aldri vært bedre før” at nedsiden er stor. Hva er egentlig større forventning, enn det? Vi kommer fra 2021 som har vært tidenes børsår for inntjening(rekordhøyt) dvs de høye multiplene som er nå kommer allerede fra rekordhøyt nivå. Men det er absolutt mulig at det er mer oppside å gå på, blir spennende å se!

Nå er jeg kontrær av natur, men hvis de samme personene hadde sagt nå må dere selge, da skal jeg love deg at vi er langt nede på bunn. Disse personene lever av at folk putter og beholder formuen sin hos dem, og de ligger ikke up-front med å fortelle at de går net short f.eks

2 Likes

Poenget er vel at amerikanske økonomi er den mest forbrukerdrevne økonomien av alle. Hvis den gjennomsnittlige amerikaner nå har bedre kjøpekraft og gjeldshåndteringsevne enn på lenge, er det nok grunn til at tro at det vil genere enn voldsom vekst etter varer og tjenester.

Om det er priset inn? Kanskje, men det vil gi en solid såle for inntjeningen til mange sektorer hvis de har rett i dette.

Personlig tenker jeg at det er en grense for hvor mye en så stor aktør skal snakke for sin syke mor uten å gamble med sin troverdighet, så jeg tenker at de har god dekning for sine påstander, de hausser ikke.

Hvis vi ser til våren 2021 når mange av de store investeringsbankene anbefalte kundene sine å ta gevinstene og lette seg, og at vi trolig stod overfor en større korreksjon grunnet for hastig børsoppgang, så trigget ikke det et fall. Markedet gikk godt også etter disse «spådommene».

Poenget? Det er at de store miljøene ene og alene ikke beveger markedet nevneverdig, de styrer seg selv av den enorme mengden med cash der ute. Det skal det genereres avkastning på da banksparing og obligasjoner er lite fristende. Risikoappetitten trumfer enkelte aktørers ønsker om bevegelser den ene eller andre veien.

De største driverne er nok sentralbanker / myndigheter, selskapsresultater, gjeldsevne og håndtering av den, samt inflasjon.

At noen enkeltaktører har noen særlig market impact utover dette tror jeg ikke. (Min tolkning av det vi ser)

2 Likes

Litt vanskelig å se da det er mye data. Men dette er månedlig chart på TNX opp mot S&P 500.

Nå blir det ikke helt likt heller, da S&P 500 blir justert flere ganger med hva og hvem som er med etter faste regler. Noe som gjør at firma som mister market cap eller leverer negative kvartalstall vil bli erstattet av andre ved faste intervaller.

Uansett, det er ikke noe fast mønster som tilsier at når renten går opp skal indexen ned. Ta toppen på 2000. Her begynte rentene å gå ned i forkant av krakket på 50%.

Samme med toppen i 2007. Renten begynte å gå ned før korreksjonen på 50%.

Sinnsyke dippen vi hadde på TNX ser jeg foreøpig som en abnormalitet i chartet, da den er ekstrem.

Det er også flere plasser hvor man har økende renter og man faktisk har økende index samtidig.

Hele chartet er litt for vilkårlig til at man kan si økende TNX = lavere index og sette to streker under svaret.

Men uten tvil, det kommer nok til å være volatilt. Men selv om man øker rentene med 100%, vil man fremdeles være innenfor rangen av hvor renten har vært i hele den over 10 år lange bullrallyet fra 2009 low.

6 Likes

Jeg forstår hvor du vil og godt poeng.

Men det er veldig vanskelig å sammenligne en økning fra de nivåene du påpeker- dvs la oss si en renteøkning fra 4% feks til 5,5% vs dagens 1 til 2,5%. Sensitiviteten er ekstremt mye høyere når det kommer fra både 0-renter med maks stimulus(~6 trillioner) og noe man ikke hadde før: inflasjon på 6-7%. Hvis 10-åringen i det hele tatt går mot 2,5 så er det nærmest kollaps i obligasjonsmarkedet

Ingenting tidligere i historien er lik den situasjonen vi er i dag, og sist vi hadde inflasjon på 7% var renten 12%(1960-tallet).

Men det kan være at du får rett, men gjeldsnivået i dag har eksplodert siden 08/09, og gjeldsmarkedet har hatt tidenes bullmarked pga depressed rater

2 Likes

Så du kan ikke bruke historikk for å spå hvilken vei det går videre?

For sene betalinger har vært nedadgående i 3 kvartaler

Amerikanere har “aldri” brukt mindre på å betale gjeld nå, 9% av inntekt vs 13% før finanskrisen.

Mesteparten av husholdningsgjelden i USA er med fast rente (90-95%). Kredittkortgjelden er jo ikke det, men den er ikke spesielt sensitiv til endringer i styringsrenten.

2 Likes

Det har vært små kostnader knyttet til boliglån pga avdragsfrihet og lave renter. Med stigende renter og perioden for avdragsfrihet holder på å løpe ut er dette i ferd med å endre seg

Hmm… giantiske forskjeller i tallene, selv om de viser til forskjellige “metrics”. Dvs den orange grafen som viser til og med Q3 2021 er jo på under 1% som er 90 dager for sent ute. Tallene du viser til sier:

When we break those numbers down further, we see that 3.8% of homeowners missed a mortgage payment in October, up from 3.2% in September.

Dine tall er over 90 dager sene betalinger så det blir en større lag effekt

Sjekket litt mer og FED sine tall var fallende fra Q2 til Q3

Avdragsfrihet utløp i oktober for de fleste og om du bruker 90 dager for sen betaling vil det først vise seg i statistikken for q1. Mange kanskje klarer et avdrag eller to før man får problemer. Så kommer strøm og bensin, mat og renter på dette.

1 Like

Selvfølgelig bruker man historikk, men det er veldig lite sammenstillende å bruke et rentenivå, gjeldsnivå og inflasjonsnivå som er helt ulikt fra dagens gjeldssituasjon!

Gjeldsnivået til hele GDP er 2x så mye som ved forrige krise " wow så bra det går."- what? Det gir jo null mening, man har aldri hatt mer vekst basert på gjeldsøkning og stimuli, også er det høy oppside i obligasjons eller aksjemarkedet med forventning til økte renter?
QE er fortsatt kun et 13 år gammelt eksperiment som aldri før har vært mer brukt. Markedet begynner å skjelve bare av at Fed sier “balance sheet run-off”, som ikke engang er å gå hardt til verks.

Gjeldsnivået på statlig nivå må betjenes fremover med økende renter - så hvordan skal man gjøre det?
Jo myndighetene må øke skattene , men hva er så planen til Biden? Foreløpig er planen til Biden å øke selskapsskatten fra 22-28% med BBB - noe han har fått vanskeligheter for å gjennomføre og ser ut til å være nærmere fra 22-26,5% i stedet.

image

Inflasjonsnivået er tilbake til 1980 (kan ikke sammenstilles med noe vi har sett på 40 år)
Fed funds rate har aldri vært lavere enn den siste tiden.
Gjeldsnivået har aldri vært høyere(sensitiviteten for økninger er høy)
Man har en pågående energikrise som løses i flere land med ekspansiv finanspolitikk
Skattenivået skal øke - (skulle likt og sett multipler ekspandere på økte skatter)

Nettopp! Man har aldri brukt mindre enn nå på å betale ned gjelden, hvilken vei skal det gå når man øke rentenivået fra historiske gjeldsnivåer? Det går ikke nedover! Økt gjeldkost, økt skattenivå (litt delte meninger om hvordan den nye pakken faktisk unngår å treffe middelklassen), svekkelse i reallønnsvekst, da får du tre-for-1 deal.

Så er spørsmålet - skal man se på forbruker, husholdning, på selskapsinntjening eller på statlig nivå? Hva er det som har utløst kriser tidligere? Er det fordi forbrukeren, husholdningsgjeld eller selskapene som viser høy eller svak vekst- eller er det fundamentale økonomiske endringer i sykluser?

De største krisene siden andre verdenskrig:

1938 - Great depression “A banking panic and a collapse in the money supply
1958 - “Monetary policy was tightened during the two years preceding 1957, followed by an easing of policy at the end of 1957.”
1973-75 - "The 1973 oil crisis a quadrupling of oil prices by OPEC
1980 - The recession began as the Federal Reserve, under Paul Volcker raised interest rates dramatically to fight the inflation of the 1970s
1990 - "but some combination of the subsequent 1990 oil price shock and the debt accumulation of the 1980s
2000- The collapse of the speculative dot com bubble, a fall in business outlays and investments
2008 - The subprime mortgage crisis led to the collapse of the United States housing bubble
2020 - Covid

Hva har alle til felles? Krisen bunner sjeldent ut fra forbukeren, selskapsinntjening ol.
Det er bankene, myndighetene eller energikriser som utløser det.
Og de få forvarslene som er der ute får man ikke ved å bruke TA eller p/e ratio 12m forward…
Det varsler rødt ute i markedene, men folk velger enn så lenge å se bort fra det.

5 Likes