Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Bjørnefella: 2.2 - Det klargjøres for Bearfest 202x 2

2 Likes

At Fed fortsatt kjøper ~50-60 mrd dollar i treasuries denne mnd, og 30 mrd i februar er så sykt. Man har et problem med inflasjon, kommet til lav arbeidsledighet , snakker om 3-4 renteøkninger i 2022, men tør ikke fase ut QE raskere enn over 4 mnd(ferdig tidlig mars).
Kunne fint ha droppet disse 800 milliarder kroner de kjøper siste 2 månedene(som igjen hjelper de rike med billig funding) og tatt bort en renteøkning eller to i 2022 som treffer alle. I stedet fortsetter man å gjøre de rike, rikere og de fattige mer fattig

6 Likes

Burde ha stoppet kjøpene i sommer

4 Likes

Dont you worry guys, planen er å fjerne hele pengesystemet vi har nå og innføre et nytt digitalt et. Hele systemet nå holder på å rakne, og det gjorde det allerede før Covid. Kommer til å bli opprør når folk sine hardt opparbeidede sparepenger blir borte.

1 Like

Rolige tendenser i valutamarkedet, lite der som tyder på risk-off modus når kronen utvikler seg på denne måten i tider med økte renter og inflasjon.

Ignoranse, eller er renteoppgangen i USA ønsket for å komme tilbake til en normal hverdag igjen, uten Covid rundt hver sving og støttepakker?

Jeg vil jo tro at de fleste ønsker seg en normalitet igjen, og bare av det alene generelt blir mer mottakelige for å ta på seg mer risiko gjennom å investere på et mer transparent og forutsigbart grunnlag.

1 Like

Hvorfor ser du på chfnok i stedet for usdnok?

Ikke så mye bevegelse i rentemarkedet i USA heller da…

Renta beveger seg ikke noe særlig. Det tyder på at mange av obligasjonsmeglerne ikke tror at inflasjonen vil vare 10 år i hvert fall… Så da får man rimelig høye “real interest rates” pr nå.

1 Like

Neste resesjon vil drepe inflasjonen

1 Like

Fordi sveitserfranc er en renere flight to safety currency enn USD. Sistnevnte er mer utsatt for oljepris, politikk / FED med mer, så CHF er mer egnet til å måle frykt / risikoappetitten i det brede markedet. (Slik jeg vurderer det)

5 Likes

Yale economist Irving Fisher was jubilant. “Stock prices have reached what looks like a permanently high plateau,” he rejoiced in the pages of the New York Times

Many of those optimists, including Fisher, went broke by mid-November, when the Dow had lost nearly half its pre-crash value. Fisher’s reputation likewise plummeted.

He went on to develop a new theory about what had triggered the crash: overly liberal credit policies that encouraged Americans to take on too much debt, as he himself had done in order to invest more heavily in stocks.

1 Like

Et godt eksempel på problemene britene står overfor kom i høst da McDonalds gikk tom for milkshake, og måtte begynne å rasjonere.

Jeg skjønner at rasjonering generelt var poenget, men jeg vet ikke om jeg synes mangel på milkshake er det beste eksempel på britenes problemer… spesielt ikke når overskriften varsler katastrofe:

:man_facepalming: :joy:

1 Like

Skjønner poenget ditt. Men både hauker og duer er enig om at Fed må kjøre en forutsigbar politikk med litt lengre linjer for ikke å skade markedene unødvendig. Som du vet har sentralbanken allerede økt tempo på easingen vesentlig og pengetrykkingen blir i løpet av januar halvert.

Det viktigste spørsmålet ligger litt fram i tid: Vil fire renteøkninger på tilsammen 1,0 prosentpoeng bite på en inflasjon på dagens størrelse? Nei. Etter læreboka må renta etter hvert settes høyere enn kjerneinflasjonen da negative realrenter ikke akkurat er et sunnhetstegn. En rente på fem+ vil være mer enn dramatisk. Verken obligasjons- eller aksjemarkeder har noen tro på det.

For hver måned som går med høye inflasjonstall blir det stadig mer krevende å fastholde at dette snart går over. Prisene på energi og råvarer kan alltid hoppe opp og ned. Men får vi flere måneder med høy lønnsøkning i bredden av næringslivet tror jeg løpet er kjørt.

2 Likes

Renta har bevegd seg helt enormt på 2 uker, og det er selv med enorme pengetrykking denne mnd. Jeg hadde trodd det skulle ta litt lengre tid før vi fikk bevegelser, så det sier litt om hvor salgspresset obligasjonene er. Man bør faktisk ikke som @LinPiao poengterer se for store bevegelser for fort da det får fed til å snu nærmest umiddelbart.

I dag kjøpes det vel ca 54 000 000 000 kr feks… Ikke rart renta holdes nede, men de begynner å slite for jeg ser at rentene beveger seg i mange ulike yields/notes

Jeg tviler på at vi vil se renter noe særlig over 2-3%. Som påpekt i diverse tråder, hvordan skal USA klare å håndtere gjelden sin hvis inflasjonen er på 5% og de skal sette den høyere for å ikke ha negative realrenter? Ser ikke for meg at 6% rente funker for USA…

2 Likes

Synes ikke den har beveget seg så enormt som du sier… Men noe bevegelse ser man…

Ser man i lengre perspektiv er vi fremdeles godt under pre-pandemic

Men det er en del som sier at renta er en “laging indicator”, noe som sikkert kommer av at det er vanskelig å spå 10 år frem i tid, men obligasjonsmeglerne prøver å gjøre det. Og da forventer de at det vil komme et deflasjonstrykk over tid.

Ellers er det noe med likviditeten i det amerikanske rentemarkedet som er sentralt, som setter begrensninger i forhold til hvor mye fed kan gripe inn før den naturlige omsetningen drepes, har ikke skjønt alle detaljene rundt det, men jeg har skjønt at fed ikke alltid kan kjøre på maks.

1 Like

I rentemarkedet må du jo se på velocity og tidsperspektivet. Hvis tiåringen kicker 0,25(var helt opp i 1,8) på 2 uker så er det en spike med dagens rentesensitivitet veldig raskt. Dvs forvnetningen til return på 10 åring har økt med ett rentepunkt for 10 år frem i tid på under 2 uker.

1 Like

Var på ca samme nivå i mars 2021, da med en nesten like bratt økning.

Hvis man ser på de siste 10 årene, så er 1,5% - 3% det “normale”

Hvis man ser på årsaken til dagens inflasjon, så vil jeg si at massive mengder penger inn i systemet er en grunn, men en minst like stor grunn er at Covid-19 har sørget for at det lean-tankegangen har måttet bli hevet på båten mange steder. Når det skjer, så får man nødvendigvis en oppbygging av lager som går på bekostning av produksjon.

Når man på toppen av dette får relativt store endringer i etterspørsel pga hjemmekontor og Canada ikke får eksportert det de har av tømmer og Russland kniper igjen på gassen, så treffer man et marked i ubalanse som igjen fører til at prisene skyter opp. I tillegg så har havnene blitt drevet ineffektivt pga Covid-19 samtidig som varetransporten har økt, slik at shipping har blitt dritdyrt.

Jeg vil derfor si at mange av inflasjonsproblemene vi har nå ikke direkte er drevet av pengepolitikken, men av Covid-19 shutdowns og politiske situasjoner. Så klart, hvis man ikke hadde stappet penger inn i systemet, så hadde etterspørselen falt og man ville ikke fått mangler på den måten.

Det jeg derfor tenker er at høy rente ikke nødvendigvis er helt riktig medisin. Det kan få noen konsekvenser som er en smule uheldige. Spørsmålet er da hvor langt de har tenkt å kjøre opp renten? Vel, planen hittil er ikke spesielt høy, som vel tilsier at sentralbankene kanskje tenker i disse baner. Dvs at de tenker ting tildels vil løse seg uten altfor mye intervensjon i “negativ” retning fra deres side.

2 Likes

Nope fra 1,5(som er teknisk tungt nivå for 10-åring , så har den har gått fortere, brattere og høyere på 1/3 av tiden.

Bevegelser rundt 1,5%

Mao du mener inflasjonen fortsatt er transitory.

For 6 mnd siden var det 0-1 rentehevinger i 2022, for 3 måneder siden var det 1-2 renteheving som var konsensus, nå er det 3 rentehevinger pluss begynnelse QT i sommer. Konsensus løper etter…

I godt selskap:

image

1 Like

Jeg tror ikke inflasjonen vil være på 7% om 12 måneder for å si det sånn. Jeg tror den fortsatt vil være høy, 2-5%. En negativ driver som jeg ikke nødvendigvis tror blir borte i løpet av de neste 12 månedene er gassprisen som igjen tildels styrer strømprisen i Europa. Hvis den holder seg høy heller jeg mer mot 5% enn 2%.

Poenget mitt var kanskje å se litt på hva slags rentenivå jeg tror 10-åringen vil ende på om 12 måneder, og 1,5% - 3% synes jeg virker sannsynlig.

2 Likes

At inflasjonen er transitory er jo opplagt, spørsmålet er hvilken tidslinje vi prater om. 1 år? 10år 100år :slight_smile:

Jeg tror at den er transitory over 2-3 år i hvert fall, og grunnen er ganske enkelt at jeg tror at mange av de deflatoriske kreftene som har vært dominerende over flere tiår fremdeles er gjeldende.

Teknologiutvikling er deflatorisk; ikke borte
Demografien er deflatorisk (for USA og mange vestlige land); Ikke borte
Gjelden er deflatorisk; Ikke borte, blitt verre

Inflasjonskreftene er:
Pengetrykking; Varer ikke evig på dagens nivå
Flaskehalser: Varer ikke evig
Reversert internasjonalisering: Varer forhåpentligvis ikke evig
Sosialisme: Denne kan dra på litt over tid

1 Like