Si man har et hus som er verdt 1 mill, og den totale pengemengden i samfunnet er 1mrd. Så øker pengemengden til 1,5mrd. Hva er da huset verdt, om man ikke vurderer andre markedskrefter enn pengemengden?
1 Like
1.5 mill. Ergo gevinst om valuttaen fortsatt verdt omtrent det samme etter ekspansjonen. Du vil føle deg som et geni 
.
1 Like
Må si jeg blir bare mer og mer overbevist om at vi går mot en fiat-kollaps. Fed trykker på siden dollaren enda er sterk, men boblen må vel sprekke omsider?
1 Like
Nocturne
Slik jeg tolker deg, argumenterer du for videre oppgang pga. pengepolitikken. Vi skal altså hive all lærdom om “buy low, sell high”, og “buy growth, sell debt”, fordi land driver med støttekjøp av assets. Men hvem hjelper det? At Apple verdsettes til x antall milliarder hjelper de med Apple aksjer, ikke mannen i gata. Aksjer har ingenting med tingenes tilstand å gjøre, men vi som er realister tror dette vil endre seg snart.Proven
Du nevner at aksjer ikke har noe med tingenes tilstand å gjøre, hva er så tingenes tilstand og hvem er delaktig i tingenes tilstand? Om du ekskluderer politikken fra tingenes tilstand, så er vi nok veldig uenig i utgangspunktet for hva som ligger i makroøkonomi.
Med tingenes tilstand refererte jeg til realøkonomien. Tilstanden til realøkonomien er iherdig dokumentert i denne tråden, jeg tror ikke det trenger videre utdyping. Alle ser jo at det er en frakobling av aksjemarked (som går oppover) og realøkonomien (som går nedover).
OBX indeksen er opp 27.29% fra bunnen. Den er ned 15.8% fra toppen. Spørsmålet er om man tror prisingen var mest korrekt på topp eller bunn, med grunnlag i info om konsekvensene av virus / shut down som vi har i dag, kombinert med inntjening-og-vekstutsiktene på kort og mellomlang sikt.
Earnings announcements of S&P 500 companies through May 12 revealed that 70 per cent of companies have revised or completely withdrawn their earnings guidance due to the Covid-19 pandemic, said leading research and advisory company Gartner.
Hvor lenge kan man pumpe opp markedet når selskapene selv sier de ikke vet hvordan fremtiden ser ut? Hvordan kan man prise et selskap riktig hvis man ikke vet hva de vil tjene i fremtiden?
Vil folk reise igjen? Gå på kino / restauranter? Eller vil de knipe igjen lommebøkene og klare seg med en ferie i hjembyen, og lage maten fra den økologiske grønnsakshagen?
Jeg setter det litt på spissen her, men jeg tror man er over-optimistisk om man tror alt er tilbake til normalen innen sommerferien er over. En potensiell bølge to vil definitivt slå kjepper i hjulene for den oppfatningen.
@hild er dog inne på et viktig poeng i sine siste innlegg, inflasjon vil føre til økte asset-prices.
Dette har vi diskutert endel i Valuta-tråden. Det er helt korrekt at mye av oppgangen de siste årene har kommet mer av ekspansiv-pengepolitikk og tilbakekjøp av aksjer, enn vekst / inntjening.
Dette er enda en grunn til at jeg mener prisingen ikke henger på greip fra et fundamentalt perspektiv (jeg er dog ingen ekspert på fundamentale forhold i enkeltaksjer, og er klar over generaliseringen her. Det er helt sikkert flere selskaper som kan og vil vokse i disse krisetidene, og som dermed også kan forsvare sin respektive prising).
4 Likes
Om 50 år eller aldri? Planetens økonomi vokser og det meste av handelen foregår i $. Verdien til $ er forankret i nesten alt.
1 Like
Dollaren overlever nok ja, men da skal vel assets prises høyere slik du nevner.
Si at man priset en aksje i gull og en aksje er “riktig” priset på p/b 2,0.
Dersom man plutselig finner overaskende mye gull på havbunnen slik at gullmengden er 5x så stor. Hvordan skal man prise aksjen da?
Ja det er jo dette som diskuteres opp og ned og i mente, om det kan og vil fortsette eller om markedene også skal korrigeres. Får markedene en kraftig korreksjon fra disse nivåene, så kan man si at markedet er virkelig billig siden pengemengden også er økt betraktelig.
Rentenivå nevnes ikke så ofte her i tråden, men det er vel så viktig som pengetrykkingen tror jeg. Det gir dobbel effekt.
Likevel tror jeg vi står ovenfor en lengre korreksjon, noe som vil gi grobunn for langvarig oppgangstid når det snur.
Baseline er fra januar da, begrenset med restaurantbesøk og parkbruk. Oslo ser isolert sett dårligere ut vs Norge.
Apple mobilitetstrend
2 Likes
Hvordan vil det se ut dersom smittetallene begynner å stige igjen?
Seddelpressa vil bli nærmest rødglødende.
Avhengig av hvor strenge tiltakene fra staten blir. Men ville ikke åpnet ny restaurant med det første 
Vi klarer nok ikke unngå at det kommer flere bølger, men de blir ikke like store gitt at folk har tilpasset seg situasjonen, mer PPE og testing.
A recent Conference Board of Canada survey found most employers are not fully prepared to bring employees back to work, with many concerned about worker and customer safety and the potential impact of a second wave of COVID-19.
The survey found only eight per cent of employers were fully prepared to restart operations, while 40 per cent were close to being prepared and the remaining 52 per cent were only somewhat ready, said Allison Cowan, the board’s director of human capital research.
“What we heard is most employers are bringing people back in phases,” she said in an interview from Ottawa. “Ultimately, when it comes to bringing workers back to the workplace this needs to be done carefully and responsibly. Safety is paramount and the virus will likely find loopholes in safety measures we put in place.”
Bridgitte Anderson, president of Greater Vancouver Board of Trade, said businesses are worried they won’t survive if customers don’t return.
“Without revenues coming back to where they were, there’s just going to be some unfortunate outcomes,” said Anderson in an interview. “This continued new normal is likely going to continue on through the summer for sure and into the fall. This is a very gradual recovery and unfortunately that brings along with it a lot of pain.”
A survey of more than 1,300 member businesses by the board, the B.C. Chamber of Commerce and the Business Council of B.C. found just 26 per cent believe they can open and operate profitably with the gradual easing of COVID-19 restrictions.
The survey also found 75 per cent of businesses worry about attracting customers.
“I would say the business community is under incredible pressure over the next several months as we enter more into this reopening phase,” Anderson said.
Det er for mange usikkerhetsmomenter. Selv om artikkelen over tar for seg Canada, så kan man tenke seg at dette ikke er unikt for det landet. Det er begrenset hvor lenge folk orker å leve med restriksjoner, merker selv at de rundt meg er mer glemsomme hva håndhygiene og avstand angår.
Da kan man nesten garantere en ny bølge med smitte, spørsmålet blir da om det blir mindre enn det som har vært. Har selv vært ute og spist ila. uken og guttungen drog på kino med kompiser nå… 
6 Likes
Ser det samme som deg. Hang på vår stampub i Trondheim for 3 uker siden, god avstand mellom bord og folk var forsiktige.
Nå til helgen var det færre bord som var sperret, flere folk + hadde ikke dørvakt ( margin problemer?) så stoppet ikke folk som kom inn når det var fult.
Tror folk glemmer fort da vi har vært heldige i Norge, utenom Oslo?
3 Likes
NTB
Kina: Kina og USA på randen av ny kald krig
USA skyver Kina mot en ny kald krig, sier Kinas utenriksminister Wang Yi.
– Vi er blitt oppmerksom på at enkelte politiske krefter i USA skyver våre to land mot randen av en ny kald krig, sa Wang Yi søndag.
Langvarig spenning mellom de to landene på områder som handel og menneskerettigheter er nå ytterligere skjerpet på grunn av koronakrisen. Forslaget om nye sikkerhetslover for Hongkong har hevet temperaturen ytterligere.
Wang ville ikke si hvilke krefter i USA han snakker om, men president Donald Trump har den siste tiden beskyldt Kina for å være skyld i at koronaviruset spredte seg rundt om i verden.
– Foruten ødeleggelsen som er forårsaket av koronaviruset, er det også et politisk virus som sprer seg i USA, sa Wang.
1 Like
Jeg er ikke sikker på at alle ser det like godt som du sier, men fryktelig mange gjentar det, av veldig ulike årsaker. Realøkonomien er en veldig stor sjanger, men la oss nå ta eiersiden av interessentene i realøkonomien, som også gjenspeiles noe i aksjemarkedet. De har nå fått en lavere finansieringskostnad (de som har gode kontakter), enklere omstruktureringsrammer med flere støtteordninger og flere vil mest sannsynlig komme (Rettferdigheten mellom eier og mannen i gata kan vi ta i en annen debatt). Banker har gått ned kraftig (20-30% er i min bok mye) bredt over hele linjen, så her er det priset inn store mislighold allerede, nibor er ekstremt lav og banker tjener på korreksjonene i form av lagg i utlånsrentene, så her kan det om noen år virkelig svinge godt igjen.
En ny bølge vil definitivt føre til en større korreksjon, men dette er informasjon som er vanskelig å time fra pc-en. Her kommer også noe av svakhet til teknisk analyse i krisetider, den jobber med historisk volum og prising. Spåing av endring av trender uten å tenke på aktørene som virkelig blander seg inn pdd. blir en smule feil. Noe som er grunnen til at de fleste store investeringsselskaper bruker flere verktøy enn dette.
De som har gjort store penger på kriser har vært i forkant av nrk, e24, dn etc. Gravejournalistikk for egen vinning, vet ikke helt hvor jeg skal starte for å være ærlig. Kanskje reise jorden rundt å teste for covid-19. Jeg gjør jo mine betraktninger også i det jeg går rundt på gaten og ser ting, men da var det problematikken rundt det å søke bekreftelse eller ikke. Er ikke spesielt god til å dra store konklusjoner fra enkelthistorier, så da forholder jeg meg heller til historien og hva som har blitt gjort rett/feil i retroperspektiv. Det at noe står i avisene vil ikke si at det ikke er priset inn i markedet.
Statlig styring med bakgrunn i annet enn fritt marked og blind markedsoptimering er et verktøy som blir brukt med god grunn. Heldigvis med tanke på de markedsliberale og sosial-darwinistiske holdningene som har blitt utøvd i andre kriser, ref. de store sultkrisene i Irland og hvordan London reagerte med kortene «lønnsomhet» og «fri handel». I dagens situasjon sitter også heldigvis både London, Washington ++. i samme båt.
Økonomi er nok mer Tingeling-basert enn harde materielle kvantiteter og snusfornuftig «realisme». Tillit og samarbeid, så lenge det er spor av det, så vil en større dipp som noen fisker etter ikke være lett å spå. En analyse av transient statusen til et multi-input multi-output system av en så stor størrelse på kort sikt, det er vanskelige greier det.
Folk vil ha ønsker for framtiden også når dette går over. Vi snakker ikke om en utopisk/dystopisk tilværelse hvor alle er sin egen selvforsynte økogartner, de tiltakene blir å sette det så hinsides på spissen at det ikke er forankret i det impulsive og raske livet folk lever og har levd i så umåtelig lang tid. At det gjengse menneskelige utgangspunkt for lykke skal endres fra å forfølge nytelse til å være forankret i langsiktige mediterende stoiske verdier, vil overraske noe voldsomt. Da snakker vi om en samfunnsrevolusjon uten sidestykke i den vestlige historie. Det hadde jo vært gøy, men det faktum at Trump kom til makten med sine raske fraser og ting satt på spissen illustrerer vel noe annet om tidsånden enn nettopp disse verdiene.
Det vi er uenige i slik jeg forstår det er om det skal vippe ned eller opp på kort sikt, spørsmålet er ikke om ATH eller året laveste er mest rett, forskjellige tider forskjellig markedsinformasjon og usikkerhet. Med den innstillingen som ligger hos de styrende makter pdd. så ser jeg ikke hvordan gamle nyheter og mulige worst case scenarioer (med mindre de selvfølgelig skjer) skal vippe markedet kraftig i negativ retning inntil videre. Derfor syntes jeg at det er innmari vågalt å gå mot det akkurat nå.
5 Likes
Større sannsynlighet for at man får deflasjon enn inflasjon - i alle fall hvis du ser til Japan.
USA er veldig lik Japan på mange områder, men enda, heldigvis, har de ikke den lave fødselsraten som Japan har.
Men hvis en bruker Japan som eksempel så fører stor offentlig gjeld, og gratis likviditet zombie-selskap ikke til hyperinflasjon, men deflasjon tendenser.
Orker ikke legge ved kilder, men en kan enkelt Google Japanification.
2 Likes
På et tidspunkt ja. Men i japan så gikk vel inflasjonen til himmels. Aksjekurser og eiendom skøyt i været. Så satte de renta kraftig opp etter det var lånt ut masse penger. Da kom selvsagt kollapsen, noe annet hadde vært merkelig.
Ja, men det har ingenting med at sentralbanken trykket opp mye penger og tok på seg mye gjeld. Det kom som en reaksjon etter kræsjen for å få igang økonomien igjen .
Pengene kommer jo fra sentralbankene. Det var tusenvis av milliarder kroner som gikk under kategorien “råtne lån” i Japan.
Masse lån skaper bobler. Så blir det gjerne ukontrolert høy inflasjon. Så når det må bremses med å heve rentene så kommer smellen.
Du skal få tro at det blir hyperinflasjon.
Jeg tror, i likhet med mange andre, derimot at det er særs lite sannsynlig og at vi heller blir i dette lavrente miljøet i lang tid. USA og store deler av vesten ender opp med de deflasjon tendensene som vi har sett i Japan.