Bare tenk deg så mange som ble arbeidsledige når hest og kjerre ble byttet ut med tog, og etterhvert lastebil? Holy shit! Eller hva når det kom automatisk vevstoler programmert av Ada?
2 Likes
Hest og kjerre metaforen din fungerer ikke helt; når vi fikk tog og lastebil måtte jernbaner og veier bygges. Man kunne ØKE produksjon fordi frakten ble enklere; det skapte arbeidsplasser. Effektivisering av logistikkjeden var positivt.
Hvilke arbeidsplasser tror du AI og robotisering skaper? Ja, noen må bygge software og hardware og kanskje passe på robotene; men vi snakker om store deler av industrien som kan kutte arbeiderne på gølvet med 30-40-50%. Disse menneskene kan ikke «omskolere» seg til å bli datagenier over natten. Noen kan nok det, men flesteparten? Njet.
Når jeg vokste opp og ble spurt om hva vi ville bli når vi ble voksne så var det vanlige svaret «brannmann, politi eller lege». Nå får du svar som «Youtuber, gamer, influencer» osv.
Skal alle disse kunne leve av å se på hva andre driver med? Hvor er produktiviteten? 
2 Likes
Hvis du kjøper en tjeneste og andre gjør den tjenesten for deg, skal ikke det regnes med? Vareproduksjon er bare en liten del av puslespillet. Den tjenesteytende sektoren av næringslivet er veldig viktig den også. Før brukte vi alle pengene våre på mat. Når traktoren kom, så ble maten mye billigere og man kunne bruke pengene sine på andre ting.
1 Like
Med automatisering så blir det viktigere å eie aksjer så det er egentlig et bull argument
3 Likes
Det har båret preg av at man kjøper ut eliten hele veien, som er minst like opptatt av brød og sirkus som alle andre. Den friheten vi mister merker vi først når vi ikke har den lenger, og da er det ofte for sent, mens følelsen av å bli rikere merkes med en gang.
Det kan hende de nye jobbene som skapes blir et resultat av dette semi-kommunistiske systemet vi har bygget opp, mange skal nok jobbe med koronatesting og å sørge for å at folk ikke bryter smittevernsregler framover.
Det nærmer seg nok en korrekt observasjon at vi har delvis og stegvis forlatt kapitalismen etter finanskrisen, med et kjempehopp fra og med mars 2020.
1 Like
Hehe, skrev ingenting om at det IKKE var bullish for aksjer (er det noe som IKKE er bullish for aksjer for tiden?) - poenget mitt er at friheten vår blir gradvis erodert og vi vil leve i et samfunn med borgerlønn hvor alle broadcaster hva de gjør på mens de roper “click like” som jeg gjør i mine videoer.
Hey; kanskje det ikke er så gale med færre valgmuligheter. Jeg har aldri levd i en kommunistisk stat så jeg vet ikke… 
@TheObserver - jeg skjønner hvordan du tenker og jeg har jo også delvis begynt å tenke sånn siden nyttår, altså trade aksjer bullish (men kortsiktig fordi det er det jeg liker best), og la politikerne få holde på. Men det er likevel viktig å ta denne debatten offentlig fordi: hvis ingen sier noe så kan de fortsette å utøve sin makt og innflytelse til det er for sent som @christian skrev i forrige innlegg.
Vi må “rise up” og synge “we’re not gonna take it”! (Og da snakker jeg ikke om vaksinen 
)
1 Like
Det er det beste for samfunnet, for de rike, for de fattige, for middelklassen - hva er det å ikke glede seg over?
Alle skatter og reguleringer er i utgangspunktet manipulasjon i en eller annen form. Sentralbankene gjør en god jobb med å håndtere en situasjon som er svært dårlig pga følgefeil fra mange år tilbake.
Skal man skylde på noen får man skylde på velgerne som alltid vil at staten skal trå til og bruke mer penger enn det som er forsvarlig, og velger politikerne som vil gjøre det.
Det er det velgerne vil. Mindre frihet, mer overvåkning, mer “mammastat”, mer sikkerhetsnett, mer snillhet i samfunnet, osv.
Men markedene har jo nå først og fremst vært manipulert gjennom tvungen nedstenging (og slutt på forbruk) så ikke folk selv kan velge hvilke risikoer de ønsker å utsette seg for, samt stimuluspakker som gir folk penger, lettere permittering, støtte til bedrifter i en vanskelig tid, osv.
Er ikke automatikk i at dette er negativt, og alt er i bunn og grunn manipulasjon av markedene.
1 Like
Jeg husker vi diskuterte dette i fjor også, i makrotråden, og at vi var fundamental uenige når det kom til hva som var det beste; å få en skikkelig wash-out og re-set og begynne på scratch om 2-3 år, eller å blåse boblen enda større. Jeg har fremdeles ikke endret mening.
Det er det beste for samfunnet, for de rike, for de fattige, for middelklassen - hva er det å ikke glede seg over?
Beste i følge hvem?
Alle skatter og reguleringer er i utgangspunktet manipulasjon i en eller annen form. Sentralbankene gjør en god jobb med å håndtere en situasjon som er svært dårlig pga følgefeil fra mange år tilbake.
Hvem er årsak til følgefeilen? Politikerne og sentralbankene. Å rette opp en tidligere feil med nye feil gjør ikke situasjonen bedre i mine øyne.
Det er det velgerne vil. Mindre frihet, mer overvåkning, mer “mammastat”, mer sikkerhetsnett, mer snillhet i samfunnet, osv.
Ja, man kan jo hevde det. Ikke direkte uenig i denne påstanden. Derfor også jeg synes det bør debatteres før det er for sent (men jeg frykter det egentlig er altfor sent).
Det er kanskje det majoriteten vil, ikke det jeg vil, og jeg er sikker på at hvis man legger det frem på den måten, så er det ikke det de fleste vil. Problemet er som jeg skrev lenger oppe at folk flest er fornøyde fordi de ser kontoen vokse og man blir rikere – men den kortsiktige gleden tror jeg kan sammenlignes med å spise på McDonalds: det smaker j… godt der og da, men i lengden så ender man opp som i «Supersize me».
Men markedene har jo nå først og fremst vært manipulert gjennom tvungen nedstenging (og slutt på forbruk) så ikke folk selv kan velge hvilke risikoer de ønsker å utsette seg for, samt stimuluspakker som gir folk penger, lettere permittering, støtte til bedrifter i en vanskelig tid, osv.
Markedene har vært manipulert gjennom tvungen nedstenging? Nedstengingen var en nødvendighet i en situasjon hvor man hadde særdeles dårlig oversikt. Nå som vi vet mer om omfang / potensiel trussel viruset utgjør så kan man kanskje spørre seg om det var nødvendig. Der og da var det det riktige å gjøre synes jeg.
Mitt grunnsyn er at om man er for frie markedskrefter så ønsker man minst mulig innblanding av staten – dette er ikke det samme som at man ønsker seg et marked for man kan gjøre hva man vil; regulering er ikke utelukkende negativt, det er bare den enorme pengepolitiske stimulien jeg er i mot; en av konsekvensene er jo at 30% av selskapene i US nå er zombie selskap nær konkurs, men de overlever pga. FED.
Felix Saluf sier det best: (min utheving)
We have been critical, and remain so, of the easy money policy that has been in effect for years.
And our reasoning is that it weakens our system structurally because easy money leads not only to debasing currencies, but to credit booms and busts which each time require more help. Thus, the intervention and manipulation by governments and central banks becomes greater with each cycle and eventually leads to a planning economy or serfdom. This will result in a decline of broad-based prosperity and of freedom, both economic and social. We are now laying the foundation for the coming secular reflation that could propel us closer towards this unfortunate outcome.
3 Likes
Alternativet jeg tror på er at sentralbankene kommer til å kjøre inflasjon for å komme seg ut av smørja. Du har jo bare pest eller kolera som valg. Jeg velger sterk forkjølelse 
1 Like
Som jeg skrev, velgerne. Politikken sentralbankene kjører er en konsekvens av valgene folkevalgte politikere tar. Og det er folket som er ansvarlige i ett demokrati.
For å ta Norge som ett eksempel: hvis vi ikke hadde hatt enorme skattemessige fordeler ved å eie egen bolig, så hadde ikke sentralbankene trengt å ta så mye hensyn til boligmarkedet i Norge ved sine beslutninger. Vi har en ganske enorm gjeldsbyrde i forhold til inntekt, men investert i boliger her i landet. Og dette skyldes rammeverket politikerne, valgt av folket, har tatt, og det dikterer mer eller mindre sentralbankens politikk her til lands, som igjen driver boligmarkedet enda videre oppover.
IMF har advart mot boligboble i Norge siden 2011 i hvert fall. Og som resultat av dette har politikerne, fordi det er folkets vilje, kjørt en politikk som blåser boblen større og større og større. Og sentralbanken kjører da en politikk som er i tråd med politikernes valg, så “uavhengige” er de.
Vi har jo begynt å manipulere boligmarkedet mer og mer her, spesielle regler for hva som kan lånes ut til bolig, rett og slett fordi både folk og banker forstår at dette er gratis gevinst. Så man manipulerer det frie lånemarkedet med kunstige begrensninger, fordi politikerne har kjørt en uansvarlig boligpolitikk i flere tiår, fordi det er det folk vil.
Og da er det ikke mye sentralbankene kan gjøre i en sånn situasjon. Vi er en liten nasjon hvor rentesats og pengetrykking i stor grad er prisgitt hva som skjer ellers i verden, vi kan ikke kjøre vår helt egen vei uavhengig av hva ECB og FED velger.
På samme måte kan ikke FED kjøre sin egen politikk uavhengig av hva politikerne bestemmer, uansett om det er å bruke noen billioner (trillions) på støttepakke eller en handelskrig med Kina eller skattekutt, eller skatteøkninger - de må kjøre en politikk som ikke skader økonomien gitt valgene folkevalgte politikere tar. Og her har folket ansvaret, ved å velge Obama, Trump og Biden. Og alle de representantene og senatorene som først og fremst er opptatt av gjenvalg, og å forsvare sitt distrikt eller sin delstat sine interesser.
Men viktigere, når vi snakker om følgefeil, så er det å se på historikken (før covid-19):
Før covid-19, tror du dette er sentralbankene sin ansvar? Jeg vil peke på folket som ansvarlig her.
Reagen var mannen, økonomisk vekst og økt gjeld. Og med økt gjeld vokser problemene knyttet til høyere rente. Og begrenser FED sitt handlingsrom.
På samme måte gir oljefondet, bestemt av politikere i Norge, oss ett enormt handlingsrom. Ingen sentralbank som er ansvarlig for det. Men syntes folket det var tullete kunne vi valgt inn politikere som avviklet det.
Selvsagt er markedene manipulert gjennom tvungen nedstenging. Nødvendighet er helt irrelevant for om noe er manipulasjon eller ikke, det betyr bare at man er enig i den formen for manipulasjon.
Manipulasjon er ikke nødvendigvis negativt (vi er jo enige her), og frie markeder er ikke nødvendigvis positive. Spørsmålet man må kunne stille seg er hvilke reguleringer man ønsker, og hvilken manipulasjon man syntes er nødvendig. 40/37.5 timer arbeidsuke er en manipulasjon av arbeidsmarkedet. Uten at folk nødvendigvis syntes det er negativt.
Det jeg syntes er merkelig er denne ideen om at vi bare kan “la ting kollapse” og så kan vi gå videre som normalt om noen få år.
Jeg tror den store forskjellen er at vi har en helt enorm forskjell i hva vi tror vil skje i samfunnet hvis man “bare lar det kollapse.” Jeg ser for meg enorm arbeidsledighet, hjemløshet, sosial uro, økning i kriminalitet, hardere fronter mellom interessegrupper av alle typer, osv osv osv. Da tar jeg heller inflasjonen med alle konsekvensene av det, og satser på at vi klarer å holde oss unna hyperinflasjon. Vil man “rydde opp” kan det vente til vi har lavere arbeidsledighet og ingen pandemi gående.
4 Likes
Ifølge CNBC har investorer puttet mer penger inn i aksjer de siste fem månedene enn gjennom de siste 12 årene til sammen. Hele 569 milliarder dollar er blitt investert siden november.
Ekspertene mener likevel at de enorme summene ikke nødvendigvis betyr høy risiko for at det er en sprekkeferdig boble i aksjemarkedene, fordi det ventes en kraftig oppgang i økonomisk aktivitet når ting normaliseres etter koronapandemien.
1 Like
Spørs hvor mye av den forventede, økonomiske oppgangen som allerede er priset inn. Husk, mange børser world wide er på ATH. Og det midt i en krise som verden ikke har sett siden WW2.
Det er en grunn til at jeg postet det i bear-tråden. Det er ikke positivt at folk allerede har puttet pengene sine inn i aksjemarkedet. Samtidig, jeg tror jo på inflasjon framover, da er det ikke så hot å sitte på cash som da vil ha 2-10% årlig negativ avkastning.
Er du sikker på det??
En forventet BNP-vekst på 7 % i USA for 2021 er neppe den største krisen i verden siden 1945.
Finanskrisen slo mye hardere enn dette, det er 13 år siden nå.
7% BNP vekst sammenliknet med hva? 2020? Da er det vel ikke så mye å rope hurra for?
Poenget var ikke om det var noe å rope hurra eller ikke, men børsene sier jo sitt om akkurat det.
Men å si at 2020 og 2021 er den verste krisen vi har sett siden 1945 mener jeg er en feilaktig påstand og noen man kaster ut for å være permabear.
Verden har vist en enorm omstillingsevne siden mars i fjor. Det viser at disrupsjon, vilje, evne og løsningsorienterte myndigheter finner effektive løsninger fremfor å gå i krisemodus.
1 Like
«Kanskje glir det over, men markedet er høyt priset og farene ligger foran oss. Det er på tide å trå varsomt, spesielt når det ligger an til høyere renter», uttaler Wien til CNBCs «Squawk on the Street».
Investoren mener at inflasjonen vil skyte fart raskere enn de fleste prognosene. Det vil medføre at Federal Reserve strammer inn pengepolitikken tidligere enn antatt. Et av faresignalene var fredagens økning i produsentprisene, som ifølge Wien er en urovekkende indikator på stigende inflasjon. Raskt stigende inflasjon vil kunne utløse salg i markedet og føre til en korreksjon på 10 prosent.
«Jeg tror vi vil kunne se det fallet, kanskje mer, men på et grunnleggende nivå tror jeg markedet er veldig sterkt. Derfor vil bull-markedet igjen skyte fart, og jeg tror vi vil avslutte året på et høyere nivå enn der vi er akkurat nå», sier Wien.
1 Like
Jeg tror det er en forsvinnende liten andel av median mennesket som har pengene sine på børs, potensialet er mye større.
Etter denne artikkelen, har gjeldsnivået blitt mye større med bakgrunn i Bidens nye stimulus-pakker. hvem skal betale festen?
Børsenstudio
- sep. 10:41Nicolai Eriksen
[
Dramatiske utsikter - verste siden krigen:
](Børsenstudio - Dramatiske utsikter - verste siden krigen)
USA venter et føderalt budsjettunderskudd på 29,3 tusen milliarder kroner i 2020 og den største offentlige gjelden siden andre verdenskrig.
Det opplyste Kongressens budsjettkontor (CBO) onsdag.
Den dystre prognosen skyldes coronapandemiens virkning på økonomien, samt kostnadene ved lovgivningen vedtatt av Kongressen for å håndtere pandemien.
Summen er nesten tre ganger så mye som det norske oljefondets verdi, som per nå er på omtrent 10,4 tusen milliarder kroner. Det enorme underskuddet betyr at USAs gjeld vil overgå bruttonasjonalproduktet (BNP) neste år, en milepæl som betyr at landets gjeld vil være like stor som etter andre verdenskrig, målt opp mot størrelsen på økonomien.
Tallet er mer enn en tredobling av det føderale underskuddet i 2019 og dobbelt så stort som etter finanskrisen i 2008.
Det offentlige forbruket, drevet langt på vei av fire coronatiltakspakker, vil ifølge prognosen havne på drøyt 58 tusen milliarder kroner, mer enn 17,6 tusen milliarder mer enn i 2019.
Den enorme gjelden etter andre verdenskrig kom som følge av store lån for å finansiere krigføringen. Da ble gjelden raskt redusert i den påfølgende baby-boom-perioden.
Det vil ikke skje nå, fordi det offentlige forbruket i dag domineres av pensjonsprogrammer som helsesystemet Medicare for eldre og trygdesystemet Social Security. Kostnadene ved disse programmene vil bare øke i takt med inflasjonen, samtidig som «boomer»-generasjonen er på vei ut i pensjon.
GDP 2019 21,43
GDP 2020 20,93
GDP 2021 = 2020-tallet*1,07 = 22,39
Hvis USA klarer 22,39 i 2021, så er det noe å rope hurra for.
1 Like