Utdrag fra linken din, Holmes:
"We are thus left with the worst of both the stagflationary 1970s and the 2007-10 period. Debt ratios are much higher than in the 1970s, and a mix of loose economic policies and negative supply shocks threatens to fuel inflation rather than deflation, setting the stage for the mother of stagflationary debt crises over the next few years.
For now, loose monetary and fiscal policies will continue to fuel asset and credit bubbles, propelling a slow-motion train wreck. The warning signs are already apparent in today’s high price-to-earnings ratios, low equity risk premia, inflated housing and tech assets, and the irrational exuberance surrounding special purpose acquisition companies, the crypto sector, high-yield corporate debt, collateralised loan obligations, private equity, meme stocks, and runaway retail day trading. At some point, this boom will culminate in a Minsky moment (a sudden loss of confidence), and tighter monetary policies will trigger a bust and crash. "
Hva er den generelle planen til folk her? Shorte direkte/med derivater når crashen kommer, eller sitte med cash til korreksjonen har kommet seg under 30-40%, og deretter bygge opp en ny portefølje?
Sitte stille i long posisjoner og fylle på ved en korreksjon, samt utnytte inngang i andre selskaper som har løpt fra meg. Var alt for forsiktig i fjor, det skal jeg ikke være ved neste mulighet.
Men snakker man stagflation, så er jo det typisk bjørnemarked (indeksene peker nedover et par år). Selvsagt en gylden mulighet for å kjøpe billige aksjer, men risikoen blir større. Typisk utbytte-aksjer som er aktuelt i dette tilfellet?
For meg er det utbytte og selskaper med solide eiere, er penger som skal stå i ro over en lengre periode(10-15år).
Tenker det samme her. Sitter på 80% cash, men bygger en utbytte-portefølje på 20-30 aksjer som skal kjøpes inn ved neste tilbud 
Utbytteaksjer mangler jo ofte investeringsmuligheter, derav utbytte. De vil under en bratt korreksjon & dårlige tider finne flere caser med veldig bra ROI på lengre sikt, gitt konkursslag osv.
Kontrakter reforhandles, vil fort merkes på bunnlinjen til studenter og permitterte 
Det den amerikanske professor Steve Hanke sier her er at han venter en årlig inflasjonstakt i USA før jul på mellom seks og ni prosent. Den eneste grunnen til dette - ikke hovedgrunnen - er at FED har oversømmet markedet med billioner av dollar lenge. Jeg har sans for begrunnelsen, men jeg lurer på hvordan dette kan ha pågått i over ti år uten at inflasjonen har rikket seg? Og så plutselig kommer effekten? En slags ketchupeffekt?
Jeg tror inflasjonen både må skyldes nullrente/QE, de gigantiske underskuddene på det føderale budsjettet og at den utløsende faktor er treghet i systemet når økonomien blir stengt ned og åpnet igjen som følge av pandemien.
Men 6 - 9 prosent inflasjon? Hva slags rente får vi da? Da er det bare å ta fram popcorn, en sixpack å sette på CNBC.
Hvem tar feil?
Markedet eller «spåmennene»?
Markedet priser definitivt ikke inn verken langsiktig / varig inflasjon av særlig betydning eller stigning i de lange rentene.
Markedet har rett - også den dagen det snur.
Nå har jeg lite greie på dette her fordi jeg er ikke så opptatt av nyanser.
Når man får mere penger mellom henda; bruker man da de ekstra pengene på ting og fornøyelser som påvirker inflasjon vesentlig, eller tenderer folk mot å kjøpe ting og fornøyelser som ikke påvirker inflasjon.
Jeg tenderer mot at «overskudds-kapital» går i store verdi-tapssluk som transport (ny bil) eller andre irrelevante ikke-inflasjonsdrivende aktiviteter. Folk tøyser rett og slett bort penger. Mulig brukt/nybilprisene har økt en del. Boligpriser det samme, de er vel heller ikke med i inflasjonsmålinger etter hva jeg har skjønt.
Inflasjon påvirkes ikke bare av hva folk bruker penger på, eller økte kostnader. Prising av produkter påvirkes veldig av hva forbrukere forventer.
Kort sagt så er det slik at hvis “alle” forventer høyere inflasjon, så får du fort høyere inflasjon, fordi “alle” kan sette opp prisene og riste på skuldrene og si at det skyldes inflasjon, og forbrukere vil godta det fordi det er forventet.
Central bankers’ focus on inflation expectations reflects the emphasis that academic economists, beginning in the late 1960s (including Nobel laureates Edmund Phelps and Milton Friedman), put on inflation expectations as key to the relationship that ties inflation to unemployment. As a result of the persistently high inflation in the 1970s and 1980s, inflation expectations became unanchored and rose with actual inflation—a phenomenon known at the time as a wage-price spiral. This cycle plays out as follows: high inflation drives up inflation expectations, causing workers to demand wage increases to make up for the expected loss of purchasing power. When workers win wage increases, businesses raise their prices to accommodate the increase in wage costs, driving up inflation. The wage-price spiral means that when inflation expectations rise it is difficult to bring down inflation, even if unemployment is high.
Dette er grunnen til at FED jobber så forbanna hardt med å forklare alle at “inflasjonen er midlertidig.” De ønsker å holde forventningene om inflasjon lave fordi forventningene - i seg selv - i stor grad styrer framtidig inflasjon.
En tilleggsfaktor her er at FED baserer sin modell for inflasjonsforventninger blant annet på prising av bonds og boliglån, og her presser de prisene kraftig ned gjennom QE. Så du kan si at de selv gjennom QE manipulerer sin egen statistikk om inflasjonsforventninger. Det er nok bare en utilsiktet konsekvens og ikke ett mål i seg selv.
Et spesielt særtrekk ved de siste inflasjonsmålingene i USA er at bruktbiler trekker svært mye opp. Dette er jævlig sært, for å si det mildt.
Vet ikke hvor mange ganger dere har handlet bil i USA, men bilforhandlere der er gigantiske i norsk målestokk. Du kommer inn, kjøper bilen du vil ha med det utstyret du ønsker og får den levert samme dag eller neste…maks en uke dersom bilen må hentes fra en annen forhandler. Det er ikke som i Norge hvor du kjøper ny bil og får den levert 6 måneder etterpå.
Når det er mangel på nybiler som en følge av komponentmangel stiger prisen på bruktbiler. Alternativet til å vente er å kjøpe en ett - to år gammel bil, ikke å vente på en ny.
Så inflasjonstallene fra USA vil sannsynligvis gå ned
Man kan jo dra paralleller mot skjermkortmarkedet. Siden pandemien slo til har det vært nær umulig å få tak skjermkort til vanlige priser. Veiledende priser som produsentene har operert med har vært nær umulig å få tak i. I noen tilfeller 300% over veiledende priser.
Se og på tømmerprisene nå. Disse nådde vel taket for ca 2 mnd siden, og falt kraftig tilbake siste ukene. Men ser man på tømmerprisene via landbruksdepartementet, ser det ikke ut til at det er skogeierne her hjemme som drar av gårde med gevinsten. Har er det mellomledd som skor seg noe jævlig, godt hjulpet av artikler og sentiment i markedet at alt er dyrt pga. Corona, barkebiller osv. Fikk dette delvis bekreftet av en kompis som jobber i monter, hvor han etter noen øl bekreftet at de hadde tjent noe sinnsykt de siste månedene.
Går man å ser på eierstrukturene rundt Monter osv, ser man fort at Monter er bare en liten del under en ganske stor “paraply”. Mangen av leverandørene er til syvende og sist eid av samme konsern 
Skjermkort etterspørselen var i en boble også pga. kryptomining, men siden krypto krakket så har også interessen for mining avtatt. Når det gjelder tømmer, så er den negativ for året! I peak eufori var det få som mente tømmer ville kollapse slik den nå har gjort. Er det noen som tror avkastningen i indeksene vil være negativ for året ? Jeg tror ingen (inkludert meg) ser for seg det…
Interessant diskusjon om aksjemarkedet etter intervjuet her:
Du tror ikke 15% nedgang er en mulighet fra dagens nivå?
Jo, men det vil vel bare gjøre oss flate? Eller slightly i pluss. Jeg ser fint for meg en 10-15% korreksjon innen de neste 3 månedene. Spørsmålet er hva som skjer etter en slik drop. Blir droppet plutselig og rask, så tror jeg vi kan få en tilsvarende rekyl til oppsiden og ende året i pluss. Dersom det blir en langvarig seig nedgang så blir det mer usikkert. Det jeg mente var at det er ingen som tror på et massivt drop på mer enn 10-15%, altså en normal korreksjon og buy the dip scenario, ikke et krakk.