Vi vet jo at det er vanskelig å vite når man skal gå inn eller ut, men hvis man klarer å skille mellom timing og rebalansering, så tror jeg man har en god strategi.
Å aktivt rebalansere fordi andelen aksjer stiger over rammene sine; kutte av på toppen og la det andre løpe videre til neste gang det samme skjer, har vært en vinner siden 2009. På samme måte at man rebalansere motsatt vei når man får smeller som i Q1 2016, Q4 2018 og Q1 2020.
Det blir omtrent som å time, men det er rammene / strategien som gjør at man vekter opp eller ned, ikke magefølelsen. Har man vært inne gjennom 2019 og 2020 skal man ha bommet grådig mye dersom ikke strategien nå forteller at man skal rebalansere aksjemidler over til andre aktiva nettopp fordi verdistigningen har vært brutal. Men det er ikke ensbetydende med at alt skal ned og at nå er alle idiotene fullt inne. Det er mange drivere for videre markedsoppgang, så et binært inn eller ut, long eller short nå er ren gambling, ikke fornuftig forvaltning ( i mitt hode da).
Å diversifisere seg ut av vekstaksjer med skyhøy prising, enten de er små eller store, er bare et lite bet opp i det hele, og kan jo forsvares uti fra fornuft. Men det er ikke synkront med at markedet samtidig skal knekke fordi man vil over til andre sektorer man kan regne hjem. Har liten tro på at mengden kapital i markedet skal reduseres, mer at den skal reallokeres mellom vekst og verdi, modne og emerging markets.
Denne sier jo det meste, så kan man argumentere seg blå og grønn på om det er riktig eller om man skal være kontrær å gå short overprisede sektorer og long value / emerging markets.
