Yes, bare å lage y-aksen logaritmisk. Kan du fjerne alle linjer unntatt boligprisen og “strekke” den litt i y-retning s.a. bevegelsene blir mer tydelige?
Så, forrige gang vi hadde en like sterk oppgangsperiode var den som ga oss krakket i 1899. https://no.wikipedia.org/wiki/Kristianiakrakket
får ironisk nok hjelp av Brexit. Kronestyrkelsen mot pund taler isolert sett for rentekutt
Supert! Det som er interessant her er at den nåværende prosentvise oppgangen fra bunnen i 1954 ser ut til å nærme seg størrelsen av oppgangen frem til 1989. Hvis historien er noen guide ser det ut som en sprekk kan være nærstående. På en annen side kan “nærstående”, da ting ikke skjer veldig fort i boligmarkedet, bety alt fra ett år til tiår.
Er det forresten noen her som har innsikter når det gjelder hvordan de store byene historisk har reagert i boligbobler? Følger de markedet generelt (som beskrevet av nasjonale boligpriser) eller er de mindre/mer sårbare?
Lurer på dette da økonomer har en tendens til å uttale seg om at hvis man kjøper sentralt i de store byene er man “safe”.
For ett år siden så hadde nok jeg også ment at man var “safe” så lenge man kjøpte i Oslo. Nå er jeg mer usikker. Prisveksten i Oslo området er ganske drøy, og folk presser gjeldsbelastningen sin til det ytterste.
Det er også indikasjoner på at enkelte bruker forbrukslån/kreditt som egenkapital evt topplån. Det virker også å være en viss økning i antallet sekundærboliger, min konservative antagelse er at de fleste sekundærboliger er 100% lånefinansierte.
Dette trenger ikke å være et problem, men skulle vi få en hurtig rentestigning så vil fallet fra toppen være ganske langt. Med den gjeldsbelastningen som er assosiert med Oslo sitt boligmarked, så vil et scenario med raskt stigende rente trolig medføre betalingsproblemer og tvangssalg. I tillegg får vi en strupning av tilgjengelig kreditt. Alle disse parametrene taler i retning for boligprisfall.
Som et eksempel på sårbarheten til et gearet boligmarked kan Stavanger nevnes. Uten at rentefaktoren slo til, men pga høyere arbeidsledighet og økt tilbudsside, så falt boligprisene nesten 20% nominelt fra 4Q2013 og frem til 1Q2016.
Så da blir vel spørsmålet: hvor sannsynlig er det at vi får en renteøktning?
Hvilke økonomiske betingelser må være til stedet for at sentralbanken setter opp renta?
Det virker jo som i dag at sentralbanker ikke gjør annet enn å sette ned rentene - snart i det negative regime.
Jeg er ingen økonomisk ekspert, men jeg har et motiv bankene har for dette er den såkalte “rentekrigen”. Man setter ned renta for å senke verdien av NOK relativ til andre valutaer slik at det å kjøpe i Norge blir attraktivt for utenlandske kjøpere.
Hvilke andre fordeler er det ved å sette ned renta?
Når er det fordelaktig å sette den opp?
Etter å ha lest litt økonomi av den østeriske skolen må jeg si jeg blir irritert på denne stadige manipulasjonen av sentralbanker. Til syvende å sist fører det til en kunstig fordeling av kapital som igjen fører til bobler.
Lave renter er jo bare en fordel for oss lavt lønnede. Det er jo bare haiene med formuer som tjener på høye renter. I banken kan du nå binde renten på lån i opp til 5 år på en rente under 2 prosent. Så det er ihvertfall ingen av bankene som tror på høy rente de neste 5 årene…
Når til og med John Carew kan tjene millioner på eiendomsmarkedet så er det muligheter for hvem som helst. Etter forrige krise (finanskrisen) tok det ca 4-5 år før renten så smått begynte å stige igjen. Jeg vil tro det samme skjer igjen nå. Oljeprisen skal over 100 dollar fatet igjen i 2020 i følge Rystad. Det er derfor nærliggende å tro at renten vil stige litt hvis det skjer…
Lave renter har vært veldig fordelaktig for kapitalister som allerede har hatt store plasseringer innen aksjer, obligasjoner og eiendom. Alle disse aktivaklassene har blitt dyrere, noe som medfører økte forskjeller i samfunnet. Det er veldig dyrt for unge å kjøpe aksjer, eiendom og obligasjoner og det er en form for inflasjon som rammer de med lav lønn. De som likevel velger å kjøpe nå blir sittende med stor gjeld og stor usikkerhet pga høy pris. Den høye gjelden må betales tilbake over mange år og vil føre til svært lav vekst, samtidig vil pensjonssparingen rammes av lav forventet avkastning som kommer i tillegg til at vi har en uheldig demografisk utvikling i vesten. Norge har heldigvis fått ta del av omprisingen gjennom det store oljefondet og vil relativt sett komme ut bedre enn flere andre land. Samtidig er økonomien veldig avhengig av oljeprisen og andre råvarer og preges av for lite innovasjon og entreprenørskap innen spesielt teknologi.
Nå har prisene i hvert fall begynt å falle i Sverige, først og fremst på grunn av strengere krav om nedbetaling.
[quote]Luften verkar ha gått ur bostadsmarknaden efter amorteringskravets införande och nu minskar antalet budgivare. Det betyder att gapet mellan utropspris och slutpris blir allt mindre och att medelslutpriserna faller.
Starkast är utvecklingen i Örebro, Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland, Uppsala och Gävleborgs län där skillnaden mellan utropspris och sista bud på bostadsrätter i genomsnitt har minskat med 5 procent eller mer i juni jämfört med samma månad förra året.[/quote]
Interessant. Støtter oppunder det som har blitt sagt tidligere i tråden, at for hvermansen så er det månedlig kostnad som betyr noe.
Med flere unge boligeiere med høy belåning, så vil en evt fremtidig renteøkning forsterke effekten på boligmarkedet. I.e. et brattere fall i prisene. Er fortsatt positiv til boligmarkedet de neste 2-4 årene, men får også forsterket troen på at vi får en periode med “normalisering” av prisnivået etterpå.
Norske husholdninger på tredjeplass blant OECD landene hvis du måler gjeld som prosent av disponibel inntekt, noe høyere enn Sverige, men lavere enn Danmark.
Husholdningenes gjeld per BNP over tid
VS Sverige
VS USA
Edit: Obs legg merke til forskjellige akser, jeg burde legge inn dette i excel
Hvis dere lurer på hva som skjedde rundt 1990:
[quote]
IMF med nye advarsler om norsk boligmarked
Tirsdag la fondet fram en rapport om norsk økonomi hvor det advarer mot at «de høye og stigende boligprisene og husholdningenes gjeld i Norge utgjør en vesentlig risiko for den finansielle stabiliteten», skriver Aftenposten. IMF mener boligmarkedet ved årsskiftet var overpriset med 40 prosent.[/quote]
Denne bank krisen var et særnorsk fenomen. I tillegg var låne renten nesten oppe i 13-15 prosent den perioden da boligprisene gikk ned med 30 prosent. Norges bank hadde på denne tiden en annen politikk enn de har nå. De satte renten ut fra kronekurs mål og ikke ut ifra ett inflasjonsmål. Da det var investorer som shortet kronen måtte Norges bank heve renten for å forsvare kronekursen.
Tilsvarende scenario ifra 1990 er lite sannsynlig utifra dagens politikk. Renten vil kun stige noe særlig hvis økonomien bedrer seg, dette skjer neppe i år eller til neste år.
Det som er likheten er at vi opplever en lånefinansiert boligboble der gjelden nå er betydelig høyere målt mot BNP enn 90, og like høy som USA før subprime krisen, men det er også mange forskjeller mot den norske og svenske bankkrisen.
Det er likevel stor usikkerhet rundt bankene i Europa nå, selvsagt tror vi at det står bedre til her i Norge, men dette har gjerne smitteeffekter. Vi kan også se at bankenes aksjekurser har blitt handlet ned ganske kraftig. DNB handles nå til P/E 7. Denne pessimismen rundt økonomien gjenspeiles fortsatt ikke i boligmarkedet i Osloregionen, og da er spørsmålet hvem som får rett. Jeg tror aksjemarkedet, men det gjenstår å se.