Det som kun ble sagt muntlig fant jeg særdeles interessant:
For vevs-spesifisitet så er en av årsakene til eks uttrykk i hjertet at de har satt inn en hjertespesifikk “regulator”, dvs en faktor som kun lages av hjertet selv.
Denne spesifisiteten kan ytterligere boostes ved å velge en AAV som også er spesifikk for eks hjertet.
Til sammenligning viser tradisjonelle AAV der man baserer seg på mRNA at den havner over alt systemisk og særlig i leveren. Er det noe man ikke ønsker så er det uttrykk i leveren da det er der uønskede elementer blir brutt ned. Circio viser at deres protein-uttrykk i lever er minimalt ift standard AAV, noe som er gull siden økt effektivitet baner ved for redusert dosering med samme effekt, Og uten tox…
Når det gjelder toksisitet og AAV: De viste nettopp data fra hjerte der det er signifikant reduksjon i cellulært stress ved bruk av CircVec AAV. Og det skyldes mest sannsynlig en sakte akkumulering av mål-proteinet over tid, mens man med mRNA - basert AAV får en kortvarig boost av både mRNA og protein. Cellen får altså ikke tid til å prosessere det nye proteinet, og en mulig konsekvens av dette er at cellen tolker den kortvarige boosten av det nye proteinet som et “faresignal”. Rask akkumulering av et protein er normalt sett forbundet med enten kreft eller en virusinfeksjon, og da begynner alle varsellampene å lyse.
Med en gradvis akkumulering kan cellen prosessere det nye proteinet og bruke det slik det er ønsket.
Angående toksisitet og CNS/hjerne: Å hindre dette samt cellulært stress i hjernen er muligens nøkkelen til å få denne teknologien til å gi en meningsfull klinisk relevans. Gradvis akkumulering av målproteinet i hjernecellen bør være helt sentralt for både å hindre cellulært stress i nerve/hjerne samt få målproteinet og cellene tid til å få det nye, funksjonelle systemet til å virke.
Jeg sier det igjen: Dette er signifikant mye mer lovende og bedre enn alt annet jeg har sett norske biotecs ha presentert tidligere. Og det er mye mer sannsynlig at de kommer til å lykkes siden de ikke er et “one-trick-pony” - selskap som er avhengig av at en spesifikk teknologi for en spesifikk indikasjon skal kunne overleve en fase I - III klinisk studie. Og som kjent er det vel 95% sannsynlighet for å feile i slike studier.
