Bak betalingsmur. Tyske “Handelblatt” med artikkel/kommentarer fra Jeffries i forrige uke.
Konkurransen om «bioteknologiske perler» skjerpes. Dette er et uttrykk som gjentatte ganger høres i den fullsatte salen på Waldorf Hotel i London. Rundt 4500 ledere, bankfolk og investorer sitter tett inntil hverandre i åpningen av Jefferies Global Health Conference.
Besøk på stedet avslører raskt at farmasøytiske selskaper over hele verden er på utkikk etter oppkjøpsmål, ettersom de sliter med utløpende patenter på viktige legemidler og mangel på innovasjon. Dette gjør bioteknologiselskaper attraktive for dem. Unge selskaper utvikler i hovedsak legemidler med mål om å til slutt selge seg selv – helt eller delvis – til selskaper.
Denne tilnærmingen viser seg å være stadig mer vellykket, ettersom den ene milliardavtalen har fulgt den andre de siste månedene etter et svakt oppkjøpsår i 2024. Denne trenden kan fortsette: legemiddelselskaper har milliarder til rådighet. Mange mangler imidlertid en strategi.
Den generelle enigheten på konferansen er klar: Antallet bioteknologiske oppkjøp vil øke neste år – til tross for økonomiske og geopolitiske risikoer. «De siste månedene har jeg ikke snakket med et eneste stort farmasøytisk selskap som ikke fører en liste over bioteknologiselskaper hvis verdsettelser det overvåker – for å kunne slå til i riktig øyeblikk», sier Dmitry Podpolny, partner i konsulentfirmaet Bain & Company i London.
Undersøkelser bekrefter dette. Investeringsbanken Jefferies spår at oppkjøp fra farmasøytiske selskaper vil øke med 50 prosent og fra private equity-investorer med 13 prosent innen 2026 sammenlignet med 2025. «Ingen farmasøytisk administrerende direktør ønsker å stå overfor en tynn pipeline når neste kvartalsresultat offentliggjøres», sier Mark McKenna, administrerende direktør i bioteknologiselskapet Mirador Therapeutics.
Med oppkjøpet av det amerikanske selskapet Avidity gjorde Novartis det største oppkjøpet i sin historie dette tiåret. Fordi selskaper er under press. Lydia Torne, partner i advokatfirmaet Latham & Watkins (jepp, hun med tommel opp), sier: De største farmasøytiske selskapene «har ikke tid til å vente til et inntektstab truer».
Patentutløp tvinger frem innovasjon : Innen 2030 vil patenter for blockbuster-legemidler utløpe hos mange av verdens største farmasøytiske selskaper, som Bayer, Merck KGaA, US Merck, Bristol-Myers Squibb, Novartis og Sanofi. Disse legemidlene genererer for tiden en samlet omsetning på omtrent 200 milliarder dollar.
Tilgjengelig kapital : «Private equity sitter på enorme mengder kapital – og må investere den», sier partnerne Deniz Tschammler (Latham & Watkins) og Podpolny (Bains). Mange fond må nå også selge eiendeler for å fordele avkastning – spesielt den som ble generert under pandemien. Selskapene selv har også rikelig med midler; industrien regnes som en av de mest lukrative i verden. Ifølge analytikere i investeringsbanken Stifel har de 18 største farmasøytiske selskapene til sammen et oppkjøpspotensial på 1,2 billioner dollar. Ett problem gjenstår: «Det er ikke alltid klart for farmasøytiske selskaper nøyaktig hvor de skal investere pengene sine», sier Tschammler. Legemiddelindustrien opererer i et volatilt markedsmiljø. Høyt kostnadspress i helsevesenet, reformer i legemiddelsektoren, geopolitiske spenninger og sårbare forsyningskjeder gir investeringsutfordringer.
Eksisterende innovasjon : Mange oppstartsbedrifter sikter mot kapital eller en konkret exitstrategi. Markedet er for øyeblikket lite, men vekstpotensialet er høyt. Til sammenligning er den amerikanske brikkeprodusenten Nvidia verdt mer enn hele bioteknologibransjen. Mens Nvidia har en markedsverdi på 4,7 billioner dollar, er det globale bioteknologimarkedet verdt rett under 2 billioner dollar. Markedsanalyseselskapet Grand View Research spår en markedsvekst i bioteknologibransjen på nesten 14 prosent til 3,88 billioner dollar innen 2030.
(Tror journalisten er litt på sykkeltur når det gjelder sammenligningen av MCAP mellom Nvidia og biotek-bransjen. Artikkelen ble lagt ut 23. november)