Jeg hadde ingen andre intensjoner enn å spørre om hva eventuelle forskjeller mellom “syntetisk cRNA” og CircVec for vaksiner skulle være.
Vi vet at mRNA fungerer til vaksiner. Gitt at man administrerer store nok doser av det.
En antakelse er at det meste av mRNA blir tatt opp i lever for destruksjon og ikke vil kunne bidra til immunitet. De skyhøye konsentrasjonene er altså for å sikre at nok celler ellers tar opp mRNA. Det så man på dataene siden Moderna hadde høyest konsentrasjon Covid-19 Spike mRNA og best effekt. Og at Modernaen sparket mye hardere enn konkurrentene ift bivirkning mm.
CircRNA generelt vil også fungere som vaksine. Men levetiden inne i cellene er mye lengre enn mRNA, følgelig vil hver celle her bidra med mer vaksine - effekt. Forskjellen er timer/dager for mRNA og sikkert dager til uker for CircRNA.
CircVec er DNA og vil i følge Circio sine data kunne produsere “vaksine” enda lengre tid og større kvanta enn både circRNA og spesielt mRNA.
Dette fordi det vil bli produsert nye circRNA inne i cellen fra CircVec DNA. Man kan gjerne tenke seg at CircVec vil fungere som et knøttelite “ekstra-kromosom”.
Spm vil være om lengre i tid og kvantitativ høyere uttrykk av en vaksine strengt tatt er nødvendig. For alt vi vet er mRNA mer enn godt nok.
Fordel circRNA og særlig CircVec er at man sannsynligvis kan administrere signifikant lavere konsentrasjon for samme vaksine-effekt som mRNA.
Bra for tox og bivirkninger.
Ikke minst bør det være positivt for produksjonskostnadene og prod.tid at man kanskje kan administrere 1/100 -1/1000 konsentrasjon CircVec vs mRNA med samme effekt.
De høye konsentrasjonene av mRNA for effekt tror jeg er det største minuset vs circRNA.
Bedre målstyring kan gi bedre effekt av mRNA, men det vil det også gjøre for circRNA.
Nesten uansett hvordan vrir og vender på det så kommer circRNA generelt til å være bedre enn mRNA.
Forøvrig vil circRNA og CircVec fungere under nøyaktig samme betingelser som mRNA inne i cellen, bl.a vil de bruke nøyaktig det samme enzym-maskineriet for translasjon av mRNA til Protein.
Og CircVec vil bruke cellens eget transkripsjons-maskineri for å lage circRNA.
Siden alle disse fungerer på cellens egne premisser for DNA=>mRNA=>Protein, så er risikoen for at eks CircVec ikke skal fungere funksjonelt i klinisk setting særdeles lav.
Risikoen ligger sånn sett mer på om genet man setter inn i CircVec faktisk evner å erstatte det defekte genet man jobber med.
Eller for vaksine at genet faktisk kan gi en beskyttende immunrespons. At genet blir til protein er temmelig sikkert.
Dette er, på mellomlang sikt, dog risikoen til de selskapene som vil bruke CircVec, og ikke Circio.
Circio er kun ansvarlig for at CircVec fungerer som det skal, og der er jeg knapt bekymret lenger.
Og derfor mener jeg Circio langt på vei ikke er særlig sammenlignbar med resten av bio-røkla på Ose. Og at den har en lavere risiko-profil enn disse.
Edit: må igjen ta med at prod. av CircVec kommer til å være enklere og billigere enn mRNA og circRNA generelt siden det er DNA. For DNA er alt hyllevarer og teknologien mye enklere å jobbe med enn RNA.
Det er også grunn til at man ender opp med å skrive alt for langt på en lørdagskveld…
hva er din verdi vurdering av circio i dag.
