Det kan du se her på TI om du oppgraderer tilknytningen din, eller kjøpe fra andre aktører.
Til spott og spe om noen kan se noen feil. Alt 1-3 er for å fange opp ulike tolkninger av ukentlig volum:
Konklusjon: Investment and Subscription Agreement gir ingen beskyttelse for eksisterende aksjonærer, og selskapet har ingen reelle sanksjonsmuligheter ovenfor Atlas ved brudd på vilkårene uten at annen finansiering er tilgjengelig. Med andre ord en tvangstrøye for alle andre enn Atlas.
2 Likes
Undskyld jeg spørger, men hvad havde du forestillet dig menigheden her skulle bruge de regneark til uden yderligere forklaring?
Mangler fuldstændigt kontekst her.
Se min første post tidligere i dag. Dette er for å se om det er samsvar mellom avtalens innhold om volumbegrensning, faktisk salg av aksjer av Atlas 30/5 etter siste konvertering, og synlige tilbakekjøp av Atlas i markedet etter dette bruddet på avtalen. Hvor mye skal Atlas kjøpe tilbake, hvor mye er faktisk kjøpt tilbake, og når skjedde det ?
1 Like
Sanksjonsmulighet om ikke noe spesielt annet er avtalt vil da være å gå til erstatningssøksmål, men det er sjelden formålstjenlig for selskapet og med den aksjonærstrukturen CRNA har er det lite trolig at en aksjonær tar den jobben. Så ganske håpløs situasjon.
1 Like
Poenget er at dette ikke synes transparent på noe vis, og jeg lurer på om selskapet egentlig har noen effektive kontrollrutiner eller bryr seg. Om vi legger vekt på EDW sine kommentarer i QA ved siste korsvei så er det lite som tyder på det. Skjønner at mye annet må prioriteres slik situasjonen er, men jeg vil da påstå at MCAP før neste VIP (POC) vil ha betydning for prising av aksjene på veien videre. Opp eller ned.
Jeg undrer mig fortsat over, at DNB skamroste Circio for at have lavet en fantastisk flot aftale med Atlas? Som aktionær er det virkeligt frustrerende at opleve, hvordan en spekulant kan manipulere med kursen som det passer dem….
Det er langt mellom teori og praksis ift hva vi ble opplyst om. Det at styret og ledelsen gir fullstendig f… i hva som ble kommunisert og eksisterende aksjonærer er en tragedie.
Hadde du speilet dette til løsningen i BGBIO hadde selskapet i dag bestått av 7000 % flere aksjer til kurs 0,03. Hadde det vært bedre?
Men det er frustrerende at kursen styres av en klam hånd, det hadde kanskje vært bedre å få skikkelig drittvondt i en smell enn alle de små sveipene fra tid til annen.
Det er ikke gitt at BGBIO emisjonen hadde blitt så ekstrem om det ikke var for at TRVX og NANOV gikk på snørra i forkant av tegningsrettsemisjonen der.
Jeg mener at det riktige for TRVX/CRNA hadde vært å hente minst 100 MNOK i vinter, det hadde vært nok til å komme med noe litt håndfast på CircRNA som det burde kunne vært mulig å hente mer penger på. Så fikk kursen bli det den måtte bli. Men denne låneløsningen er både dyr og uforutsigbar, men smerten tas kanskje litt lengre tid.
Men det er vel surmuling nå…
4 Likes
Kort fortalt: I situasjonen Targovax var, hvor det eneste alternativet var konkurs eller ekstremt utvannende emisjon(Som de sikkert har prøvd på uten hell), så var avtalen med Atlas fantastisk. Den ga Targovax mange forsikringer de egentlig ikke burde fått, som økte risikoen for Atlas sammenliknet med andre avtaler av denne typen. Husk at om noe er “godt”, så er det alltid relativt til noe annet. Her var alternativet totalt ræva, så ganske ræva er mye bedre enn det.
Og så er spørsmålet om man ser det fra investorenes ståsted eller selskapets ståsted, eller bare de som er interessert i bedriften og ønsker produktet til markedet. Da var det bare for investorene det var en dårlig deal, relativt til hva man før i tiden kunne få av avtaler, før renten skøt opp og emi-markedet ble borte.
Så må man aldri glemme at de som faktisk betaler for en medisin-utvikling ikke er emisjonsdeltakerne eller de ansatte. Det er eierne som ikke får delta i emisjon. Enten gjennom utvanning av eierandel eller fall i kurs. De andre tjener rått.
2 Likes
Jeg er ganske sikker på at jeg hadde hørt om en emisjon om de virkelig hadde forsøkt, men hørte aldri noe fra noen av meglerhusene.
Når det gjelder det siste avsnittet ditt så er vel poenget med reparasjonsemisjoner eller tegningsrettsemisjoner at det blir mulighet for alle? Så den logikken henger nok ikke helt på greip. Var forøvrig med helt fra før børsnotering, og mange emisjoner der i mellom, helt til det ble klart at Atlas avtalen ville få flertall 
2 Likes
Er det ikke greit å la blekket tørke før man feller en dom da ?
Atlas er trolig en midlertidig løsning som vil bli erstattet med noe som er bedre. Det er forskningsresultatene som avgjør når dette skjer.
En gruset aksjekurs er selvfølgelig irriterende …
5 Likes
Her får man aksjene uten rabatt, fordi det er dagen de slippes man kan cashe inn differansen. Så nei dette er ikke en hjelp i selskaper som faller i kurs av emisjoner. Det kommer for sent.
1 Like
Blir tøft for Atlas å først kjøpe tilbake 1 mill aksjer (?) for så å kvitte seg med 5 mill aksjer når det omsettes 50K aksjer om dagen og Atlas kan henge seg på 25 % av volumet.
Hva skjer med trekkfasiliteten når Circio trenger penger i oktober (ish) og Atlas kun har klart å kvitte seg med 30 % av den første transjen gjennom markedet?
Har Circio tilgang til kreditten hvis Atlas blir for baktunge og ikke får omsatt i henhold til egne planer?
Dette har vel du satt deg inn i @RubenAyala ?
1 Like
godt poeng. min forståelse av denne strukturen er at Atlas gir selskapet kreditt og kan konvertere og redusere gjelden over tid. Forhåpentligvis er aksjekursen høyere og Circio kan utstede færre aksjer.
Avtalen har ikke mye verdi dersom vilkårene ikke blir overholdt uten konsekvens. Mener fortsatt at Atlas enda ikke har kjøpt tilbake et sted mellom 800K og 2000K aksjer etter bruddet 30/5.
1 Like
Kanskje greit med en liten “oppkvikker” i denne ørkesløse tiden uten fundamentale nyheter, og som sjekkliste mot siste presentasjon 15. juni. I hovedsak (så langt jeg kan se) så er det på IP at selskapet nå henger etter når det gjelder fremdrift.
EDW hos Radforsk mars-2023:
Stockholm er nå vår viktigste HUB og kjernen for det vi skal drive videre fremover. Vår strategi er å teste ut vårt teknologiske konsept i flere POC`s; hvor og i hvilke applikasjoner vil det fungere best. Vi tenker først og fremst på et produkt for kreft og solide svulster så raskt som mulig, men feedback fra markedet (investorer og legemiddelselskap) er også hva annet/mer (potensialet i plattformen) kan denne teknologien brukes til ? F.eks om det er mulig å bruke konseptet vårt til å lage vaksiner eller om teknologien kan være attraktiv innenfor genterapi.
Målet vårt - vi ønsker å vise at vi har plattform potensiale som vil virke i flere systemer/applikasjoner/vektorer. Vi begynner med et virus/oncos-lignende set-up, men vi er godt i gang med å teste andre løsninger. Når det gjelder spørsmål om IP, så er vår kjerneteknologi det DNA-fragmentet/oppskriften som vi setter inn i en vektor som genererer cRNA i pasienten. Søknaden om patent på dette designet (som det aller viktigste) er sendt. Dette designet er agnostisk i forhold til hvilken vektor vi bruker, så nå kan vi utforske hvor vi skal plassere det.
Vi begynner med virus (oncos) der vi har kommet lengst, men vi ser etter andre løsninger også. Når vi sier å akselerere så er det det vi mener, å teste ut potensialet i plattformen og gå bredere i antall systemer og applikasjoner. Som at vi f.eks ser på muligheter innenfor vaksinefeltet som vi allerede er i gang med å teste ut i flere dyreforsøk. Det er krevende å utvikle vaksiner mot infeksjoner og det er ikke noe som Targovax skal fokusere på med det aller første, men vi vil dokumentere at konseptet fungerer pre-klinisk på vaksiner, og at en partner kan ta dette videre gjennom en avtale. Vi ser aktivt etter flere slike sykdomsområder hvor vi kan undersøke hvor godt teknologien vil virke.
På kort sikt er det cRNA som er spennende. For å hente penger så må vi ha noe å selge. Vi må bygge en teknologi som er beskyttet og et team som kan levere. Vi har en klar strategi på hvilke patenter som skal inn. Vi vet hvilke de 4 neste er. Målet er å sende 2 nå snart (mars/april), og så kommer det ett til ganske snart. Når vi har disse 3 (4?) Inne, så har vi dekket opp de fleste kjerneelementene i konseptet vårt. Parallellt med det så har vi satt i gang de første in-vivo forsøkene våre (dette funker veldig bra i celle-kultur), men det er noe annet i et biologisk system. Vi har derfor satt i gang POC-studier som handler om at vi oppnår en fordel sammenlignet med mRNA, at det funker, og at vi kan lage cRNA i en mus. Dette er eksperimenter som sammenligner head-to-head mot mRNA, og for å se om det vi ser in-vitro kan overføres til in-vivo.
De første resultatene vil vi ha i løpet av Q2 (mai/juni), men det er ikke sikkert at det er data som på det tidpunktet gir mening og som vi kan kommunisere, så det kan være at vi er nødt til å følge opp/endre eksperimentet, eller at vi finner noe helt genialt som vi må patentere. I tillegg så må vi ta hensyn til konkurranseelementet/IP. Det er først en gang etter desember 2023 (første søknad sendt desember 2022) at innholdet i patentsøknaden(e) vil bli kjent. Vi jobber med vår patentadvokat ZSP https://www.zsp-ip.de/en/ som også er patentadvokaten til Biontech, og de er derfor allerede dypt inn i mRNA. En god diskusjonspartner for oss og vår patentstrategi. Sammenlignet med Laronde og Orna (3-4 år før noe ble annonsert) så har vi kommet langt på meget kort tid, men vi må balansere mange forhold og interesser når det gjelder kommunikasjon til markedet.
Når det gjelder tidslinjer så er det vanskelig å gjøre noe med tidspunktet for å komme til klinikk. Den ambisjonen er allerede aggressiv. Med akselerasjon så mener vi å gå bredere ut, vise plattform potensialet, teste flere applikasjoner og gjøre oss attraktive for flere samarbeidspartnere. Vi guider ikke på avtale. Det er umulig, men når det er sagt, når vi har kjerne IP på plass (1H-2023) og en in-vivo pakke som er sterk nok, i teorien i midten av året men med forbehold om at vi kanskje må repetere/endre noen eksperimenter, da har vi en samlet pakke som det er mulig å gjøre avtale på/diskutere lisensiering og/eller samarbeid. Det er noe vi vil utforske/gjøre. Med en lang prosess på +6 mnd så er q4/2023 det tidligste tidspunktet for en avtale, men i løpet av 2024 bør det være realistisk at vi får til en avtale.
Vi kommer med mer data/informasjon etterhvert, men der vi kanskje ikke har vært tydelige nok, er at vi allerede har et design på DNA-fragmentet/den genetiske kassetten som vi bruker og som vi vet fungerer, også i flere vektorer, og som er veldig effektiv og genererer cRNA i celler, og som er meget effektiv til å uttrykke proteiner (bedre enn mRNA).
Vi har allerede et cRNA design som er bedre og som slår mRNA head-to-head. Dit har vi kommet, og meget raskt pga kompetansen som vi besitter (f.eks T Hansen), og som vi ellers ville brukt 3-4 på å finne ut av. Vi har, og kan derfor ta raske og gode beslutninger.
8 Likes
