Nå er det jo veldig trendy å gå ut i avisene og klage på at tilskudd og ordninger ikke er gode nok. Jeg synes det begynner å bli vel mye klaging. Er det virkelig samfunnets oppgave å redde selskaper som ikke tåler 2-3 ukers produksjonsstans? Rett nok var dette en svart svane, og ingen kunne forutse at i mars 2020 så skulle et virus slå ut hele verden, men er det ikke lengre ansett som økonomisk godt håndverk å ha en buffer slik at organisasjonen tåler å ligge brakk noen uker uten at det betyr kroken på døra?
[med påtatt Arendalsdialekt] Kjør debatt!
Edit: Her er det forskjell på å barbere seg og kappe av hele hodet. Jeg skjønner jo selvsagt at de fleste selskaper sliter etter 2-3 måneders inaktivitet.