Ja men da er det ikke konk allikevel og vi er fortsatt aksjonærer.
Det ser jeg på som utelukket
Hvem blant aksjonærene skal plutselig gjøre det
Kunne gjerne betalt litt for en dønn ærlig samtale med ringreven Dobbertin nå
Fått høre alt
Nei, om en gjør opp selskapets gjeld som oppgjør for selskapet og dets verdier, så er du / vi så absolutt ikke aksjonærer i det lenger. Da er det 100% hans/hennes.
Det Rainer snakket om, og for så vidt jeg også, er noe helt annet.
Det ene vil være for å berge selskapet og dets eierstruktur, det andre for å kjøpe selskapet til seg selv.
Det du er i ferd med å mene er at et selskap er som energi: Det kan aldri oppstå eller forsvinne, men bare gå over i andre former. Hvem ville kjøpt konkursbo etter det prinsippet du nå ser for deg?
Du eier et hus. Du ender i gjeld oppover ørene. Du går personlig konkurs. Huset havner på tvangssalg fordi banken skal ha hva du skylder. En fyr kjøper det banken forlanger for huset, hvilket er akkurat nok til at de får tilbake hva du skylder dem. Hvem tror du har rett til å bo i huset - du eller han andre?
Det hadde vært annerledes om: Du eier et hus. Du ender i gjeld oppover ørene. Du går personlig konkurs. Pappaen din betaler banken det du skylder. Pappaen din kan la deg få fortsette å bo i huset.
Ser den. Men det er jo mye bedre og billigere å kjøpe boet enn å betale gjelden på 20 mill
De to tingene er nært knyttet; som sagt er bostyrers eneste jobb at kreditorene helst skal få tilbake hva konkursboet skylder dem; ergo har det lett for å bli at salgssum på boet = gjeldens størrelse.
Det fordrer jo at det blir en budrunde og at det er mange nok som ser verdier over 20 mill
Konkursen er jo basert på at ledelsen ikke tror de får solgt det for over 20 mill
Rart de ikke bare permiterte alle ansatte og satt i gang den agenten som skulle finne en kjøper
Noen mill fikk de jo ok på som ihvertfal kunne dekket det agenten krever
…og da går det i så fall for mindre, og da taper kreditorene litt eller mye eller alt, alt ettersom hva forskjellen er på hva som kommer inn i forhold til hva som skyldes. Det er derfor man snakker om første prioriterings lån o.s.v. (eller noe i den duren), det er hvilke kreditorer som har førsterett til innkommet fra boet - altså til å få sitt utestående dekket.
Jeg utelukker at boet blir solgt for over 20 mill
Det går nok for en lav sum
1-5 mill tipper jeg maks
Jeg er nysgjerrig på om det kan gå an å få innsyn i saker og ting. De plikter vel ihvertfall å arkivere en del
Boet skal jo bestå av noe for at det skal ha en verdi
Er mine mistanker korrekte, så er hvem og sum alt avtalt.
Det får man jo svar på hvis man kontakter bostyrer
Eller plikter han/hun ikke å oppgi noe til andre enn de som evt kommer med skriftlig bud ?
Jeg tror ikke det blir budrunder, helt enkelt.
Det må finnes et regelverk. Ikke f om jeg tror en kompis av Rinnan bare kan snappe boet og at dette allerede er avtalt
De vet jo ikke hvem bostyrer er en gang.
De må jo forholde seg til en formell prosess.
Du får nesten bare rette spørsmålene dine til den bostyreren det hele faller på.
Ikke mer enn hva vi alt har sagt. Slå opp “konkursrytter” så ser du jo hva som er mulig innenfor rammene av det regelverket.
Utrolig bra forklart her
Bobestyrer vil i utgangspunktet selge eiendelene til høystbydende, men ofte vil mange av eiendelene ha liten eller ingen verdi for andre enn tidligere drivere/eiere. Et tilbakekjøp av eiendeler fra boet representerer derfor en mulighet til å “nullstille” virksomheten ved at kjøper kun overtar eiendeler og ikke gjeld eller forpliktelser.
Blir ikke store summen hvis bostyrer ikke annonserer dette boet i utlandet for aktører i bransjen, så som i Asia, Europa, USA.
Hvis ledelsen/tidligere eiere virkelig mener patentene kan være verdt flere 100 mill så er det rart om de ikke kjøper boet for noen få mill
Så det er nok det som vil skje kanskje ja
Da eier de jo plutselig bare en potensiell gullgruve og ingen ansatte, andre kostnadsdrivere
Verdt flere hundre millioner kroner? Det er verdt en nobelspris, gutten!
“Weman kunne ha satset på å vinne nobelprisen. Men det var veldig heldig for oss at han heller ville bygge industri med store verdier, sa Rinnan.”
Det er lite verdt informasjon og umulig å vurdere uten å vite hva du puttet inn for å få det ut.