La meg forklare survivor bias:
Forvalter X starter opp 5 fond. Etter 3 år så blir de 4 fondene med dårligst historikk lagt ned. De som ser på det gjenværende fondet ser da et fond som gjør det bra. Det har vært samme forvalter på alle fondene, så forvaltningen på det gjenlevende fondet er ikke noe bedre eller dårligere enn de andre, det ser bare sånn ut.
ah, men det impliserer i så fall at man lanserer 5 fond med samme investeringsmandat - det skjer ikke. Med andre ord traff da det gjenværende fondet bra med riktige forvaltere og riktig strategi for det mandatet fondet har - det gjorde ikke de andre.
Man kan f.eks. som forvalter ikke ta et Norge-fond med god historikk, øke universet til fondet til globalt, og beholde historikken videre. Den historikken vil man da miste.
Nei, det gjør det ikke. De starter selvfølgelig 5 fond med forskjellige investeringsmandat og legger ned de som går dårlig. De står jo fritt til å starte nye fond som har tilsvarende investeringsmandat i etterkant og kan i mellomtiden anbefale ett av fondene med “god historie”.
Du kan lese litt om det her: https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/forleder-kundene-til-a-kjope-dyre-fond/
Av 101 aksjefond som var nedlagt, enten gjennom avvikling eller innfusjonering i et annet aksjefond, var kun 14 fond bedre enn gjennomsnittet (rating 4 eller 5), mens hele 47 fond hadde lavere skåre enn gjennomsnittet (rating 1 eller 2). Dette viser at det gjennomgående er de svake fondene som forsvinner. 40 av de nedlagte fondene var hverken bra eller dårlige (rating 3).
Som det også står (min utheving):
Det er lett å tro at fondene med svakest historisk avkastning også vil underprestere i fremtiden, samtidig som fondene med høy avkastning fortsetter å overprestere. Men forskning viser at dette ikke er tilfellet. Fondene med høyest historisk avkastning presterer nemlig ikke bedre enn de øvrige over tid. En god historisk prestasjon kan i all hovedsak forklares av tilfeldigheter og flaks.
Det finnes selvfølgelig unntak, men det er nettopp det, unntak. Å se på historikken til et fond er mao ikke en god grunn til å godta høye forvaltningsgebyrer.
vi snakker forbi hverandre tror jeg. poenget er at finner man et aktivt forvaltet fond med en lang og god historikk - er det en stor sannsynlighet (dersom ikke forvaltere eller strategi endres) for at historien i et langsiktig perspektiv vil gjentas. jeg snakker da ikke om sannsynligheten for at et annet aktivt fond vil outperforme
Nei, som det står over:
Fondene med høyest historisk avkastning presterer nemlig ikke bedre enn de øvrige over tid. En god historisk prestasjon kan i all hovedsak forklares av tilfeldigheter og flaks.
Jeg mener aktiv forvaltning som generer systematisk alpha i perioder på 10år+ ikke er flaks. Og mitt poeng er at empirien som finnes på området utelukkende kommer fra amerikanske kapitalmarkeder eller andre effisiente og velutviklede kapitalmarkeder hvor alphagenerering tenderer til å komme mer fra f.eks. en bestemt style-bias
Hvis forvalteren ikke hadde lagt ned fond, og alle fondene gjorde det like bra, så hadde jeg vært enig. Men det er jo ikke tilfellet? Som vist over, så legger jo norske forvaltere ned fond som bare det?
For å si det på en annen måte, har du noe empiri som støtter din teori?
Jeg snakker ikke om den statistiske sannsynligheten for at et gjennomsnittlig aktivt forvaltet fond vil generere meravkastning - det er helt klart at det utvalget i enorm grad påvirkes av det du nevner og jeg bestrider ikke det du sier i så måte i det hele tatt. jeg snakker om å vurdere et spesifikt produkt, med en unik historikk, forvaltet av et spesifikt team, med et spesifikt mandat som gjennomføres via en spesifikk prosess. Hvorvidt det fondet som et aktivt investeringsprodukt fungerer bra eller dårlig affiseres ikke av hvorvidt andre fond legges ned eller ikke.
Dessverre finnes det såvidt meg bekjent ikke empiri som fokuserer på mindre effisiente markeder ennå (all analyse jeg har sett har vært basert på det vanskeligste markedet i verden å drive aktiv forvaltning i; USA), og det er det jeg mener også medfører en bias.
Dette finnes jo, men hva er sjansen for å finne dette fondet? Historien er full av fond som har gjort det bra i lang tid, og så gjør de det ræva i flere år på rad. Ett av problemen er at f.eks. forvaltere blir byttet ut, eller forvaltere som rett og slett går litt lei. Eller at markedet har gått inn i en ny trend som ikke passer for dette settet med forvaltere.
berkshire hathaway sin utvikling tilsier vel at det skal mer til enn tilfeldighet og flaks…
Skagen har jo hatt mye av den samme filosofien og levert rimelig bra over lang tid.
Men så skjer ting som dette:
@Xeres takk for diskusjonen, jeg fant den ihvertfall nyttig. Må bare researche fond like nøye som jeg researcher aksjer. Følge med på om forvaltere blir byttet ut e.l. 
Globalt indeksfond med lav forvaltningsavgift - ingenting slå det 
Ingenting. Med 10-årsperpektiv skal du jammen ha flaks med noe annet.
Når flere av grunderene gir seg så jekkes ting ofte ned. Samme kommer itl å skje med Berkshire, selv om warren egentlig ikke har sååå mye å si lengre.
Man får bare tenke at analysebyråene er mennesker de også, de har heldigvis ikke fasiten. 
Her er jo litt inspirasjon til å spare forvaltningsavgift og hodebry. Gjør det enkelt.
Sitter og ser litt på Sissener Canopusfondet (etter å ha hørt siste podcast fra Pengepodden 
).
Men når jeg ser på prisene, så virker det da vitterlig dyrt?
Retail klasse:
Først må du betale 1,5 prosent i tegningsomkostninger når du går inn med pengene. Deretter tar fondet 1,75 prosent i årlig forvaltningsgebyr.
På toppen av dette igjen, er det i tillegg et suksesshonorar på 20%. Mao på de 10% prosent fondet hadde i avkastning i 2017, så forsvinner 2% i suksesshonorar?
Tenker jeg feil? Går ikke litt vinninga opp i spinninga?
Det høres latterlig dyrt ut. Hvis du sitter et år fondet har gått opp 20% (Osebx gikk opp 18% i fjor), så vil du ha betalt 1,5% + 1,75% +4% = 7,25% i gebyrer, så i stedet for å sitte på 120% av opprinnelig verdi, så blir det 112,5%. Suksseshonoraret burde i det minste være sammenlignet med index! Det beste med et sånn fond er hvis det ikke har noe “high watermark” feature heller, så du kan ende opp med å betale suksesshonoraret flere ganger hvis fondet enkelte år har negativ avkastning.
Ser de har sagt:
MINSTE TEGNINGSBELØP RETAIL KLASSE.
Minste tegningsbeløp ved førstegangstegning for andelsklassen
Retail er NOK 100,-.
Fast forvaltningshonorar er 1,75% per år.
Et variabelt suksesshonorar beregnes med profittsplitt på 20%
av avkastning over 3M NIBOR + 4%.
Fondet tar tegningsprovisjon (se tabell side 2), men ingen
innløsningsprovisjon, men kunden vil kunne bli belastet
eventuelle andre transaksjonskostnader herunder distributørs
provisjon og gebyr på verdipapirtransaksjoner
Min utheving. Så det er 20% av avkastning over 5-6%? Fortsatt ganske vilt spør du meg.
12.01.17 satte jeg inn pensjonskapitalbevis pålydende 134668,- i DnB pensjonsprofil 50… Nå er det verdt 148620,66. Ikke gærnt
Pensjonsprofil 50 er slappe greier, få opp risikoen.
Jeg mente det var hundre men tydeligvis ikke
Nå ble det min pensjonsprofil offensiv
Da er det tydeligvis fritt frem for å opprette indeksfond hvor man tar flere prosent i forvaltningsgebyr. En idé for noen her på forumet kanskje?