Da er the game of chicken i gang - tit for tat om du vil.
Den vĂŠpnede gruppen Islamic Resistance in Iraq sier de har angrepet Al-Harir-basen i Nord-Irak, melder Reuters. PĂ„ basen er det amerikanske soldater.
Ikke oljeeksport, eksport av diesel og bensin. Fra raffineriene Ukraina tar ut. Jeg antar volumet er mye mindre der.
visste ikke at kina var aktiv i IrakâŠ
Og inflasjonen blir bare seigere og seigere Ä fÄ ned (blant annet pga disse tingene), uten Ä heve renten ytterligere. Blir et tÞft Är er jeg redd
Forstatte angrep pÄ raffineri-kapasiteten til Russland burde svekke oljeprisen og styrke produktprisene, ettersom olje Russland ikke fÄr raffinert selv sannsynligvis ender opp i Kina eller India. Bull raffinerier og litt bull tankskip (indirekte/skyggeflÄte), og ikke minst bra for Ukrainas strategiske posisjon.
Fra fa: IfÞlge Bloomberg er Lukoils raffineri i Volgograd ett av landets stÞrste og det prosesserte nÊr 289.000 fat om dagen de fÞrste 24 dagene i januar. Det er mer enn 5 prosent av Russlands totale raffineringsvolum av rÄolje.
Ganske smart av ukrainerne.
Fredagens hevnangrep mot pro-iranske grupper i Syria og Irak var bare fĂžrste steg, opplyser sikkerhetspolitiske talspersoner for Det hvite hus. Det melder flere amerikanske medier.
Om konsumet av olje tar seg opp i Kina og/eller forstyrrelser av Irans produksjon, samt Hormuz er det snakk om en del fat olje som mulig ikke treffer markedet.
slo (Infront TDN Direkt): Oljeprisene handles litt hÞyere mandag morgen sammenlignet med nivÄet ved stengetid pÄ Oslo BÞrs fredag, i etterkant av forrige ukes stÞrste ukentlige fall siden oktober.
Oljeprisens moderate oppgang mandag kan ifĂžlge Reuters tilskrives USAs kunngjĂžring i helgen om planer om Ă„ gjennomfĂžre ytterligere angrep mot grupper stĂžttet av Iran i MidtĂžsten, samtidig som ukrainske droner angrep det stĂžrste raffineriet i sĂžrlige Russland.
IfÞlge Reuters gjennomfÞrte USA 36 angrep lÞrdag mot de Iran-stÞttede Houthi-opprÞrerne i Jemen, hvis angrep pÄ skipstrafikken har forstyrret globale oljehandelsruter, selv om oljeforsyningene i stor grad har vÊrt lite pÄvirket.
USAs angrep mot Houthi-opprÞrerne i helgen utgjorde den stÞrste mÄlrettingen av Houthiene siden den fÞrste operasjonen 11. januar for Ä avslutte angrepene mot kommersielle skip i RÞdehavet, noterer Bloomberg News.
Forrige uke forsvant omtrent hele Ärets oppgang i oljeprisen i lys av samtaler om en vÄpenhvile avtale mellom Israel og Hamas. Bloomberg News melder at USAs nasjonale sikkerhetsrÄdgiver Jake Sullivan pÄ sÞndag uttalte at en avtale mellom partene ikke er nÊrt forestÄende. Det er ogsÄ tegn pÄ betydelig tilbud da OPEC-produksjonen forblir over det samlede produksjonstaket, og USA produserer rekordmengder.
-Ettersom de amerikanske militÊrangrepene unngÄr direkte angrep mot Iran, mener vi at samtalene om vÄpenhvile mellom Israel og Hamas vil ha den dominerende effekten, sier Vivek Dhar, en analytiker ved Commonwealth Bank of Australia, ifÞlge Bloomberg News.
-Dette vil holde Brent oljefutures under 80 dollar pr fat, ettersom markedene retter mer oppmerksomhet mot risikoen for overforsyning i kommende kvartaler, legger Dhar til.
Natt til mandag ble den stĂžrste amerikanske basen i Syria, som ligger ved Al-Omar-oljefeltet, angrepet med droner, ifĂžlge gruppa. (NRK)
I lys av de ikke-eskalerende handlingene til USA ser det ikke ut som at ulike opprĂžrsgrupper mister lysten til Ă„ stritte i mot videre - bensin pĂ„ bĂ„let. Irak, som i den selvstendige staten, har kommunisert at dem vil har USA ut av landet. Det blir med tiden nĂ„ interessant Ă„ fĂžlge med pĂ„ om det i MidtĂžsten generelt brer seg en bevegelse som vil âkaste utâ âfremmede krefterâ - USA. Hvorvidt dette kan pĂ„virke oljeprisen er jeg usikker pĂ„ direkte, altsĂ„ at oljeproduksjonen hemmes, Med flere angrep pĂ„ amerikanske baser kan det tenkes at USA blir presset til Ă„ svare og den generelle sikkerhetssituasjonen preges negativt, som fĂžlge av den eskalerende trenden.
Bare sÄ det er sagt, alle disse gruppene er Iran-stÞttede. Har sett at USA har vurdert Ä slÄ til mot Iran. Da snakker vi Ä hive bensin pÄ bÄlet, men det er eneste mÄten Ä stoppe disse angrepene pÄ. Dvs Ä ta ut fabrikkene som lager vÄpnene.
Problemet til USA er at de vel har en svÊrt svak president som ikke ser ut til Ä evne Ä ta valg den ene eller andre veien, sÄ da ender man opp i en stadig eskalerende situasjon. Det blir som Ä sitte i sofaen mens kidsa utagerer og si at nÄ mÄ de vÊre snille.
Har lest det samme - USA vurderer Ă„ slĂ„ til Iran. Sistnevnte er ingen sammenlignbar aktĂžr med USA, men regionalt er Iran en aktĂžr av stĂžrrelse. Dersom Iran blir âangrepetâ av USA sĂ„ frykter jeg derav at Iran mĂ„ svare - for Ă„ ivareta regionalt âansiktâ. Da kan Iran naturligvis fortsette som nĂ„, gjennom sine proxy styrker, men det vil jo ikke smerte USA i sĂŠrlig grad. At Iran gĂ„r til direkte angrep pĂ„ USA er usannsynlig, men av smertelige motsvar har dem et par âcourses of actionâ, men disse vil ogsĂ„ forsure forholdet til Irans samarbeidspartnere.
Jeg er kategorisk imot vold som primÊr handlemÄte for Ä lÞse opp i konflikt, og er stygt redd for at det er igangsatt et eskalerende trendt i mindtÞsten.-
Iran forventer ikke at USA slÄr tilbake i sÊrlig grad, ellers hadde de ikke satt i gang dette. Om USA sender en hÄndfull missiler inn i Iran, sÄ gir de nok faen og vil bare dele ut mer vÄpen til proxy-styrkene sine.
Jeg tenker jeg motsatt. Jeg tenker at Iran Þnsker Ä at USA slÄr tilbake. Dette fordi innenrikspolitikken i USA raskt vil slÄ pÄ bremsene for Ä hindre en krig - Iran er langt i fra USAs primÊre strategiske interesse. Gjennom at Iran blir angrepet vil nok dem i sin region kunne fremme sitt narrativ om at USA er grusom, undertrykkende osv. slik at den generelle motstanden USA i omrÄdet Þker og motivasjonen til proxystyrkene der til.
Men Midt-Ăsten mĂ„ da sies Ă„ vĂŠre av stor strategisk interesse? Det er en grunn til at de beskyttet Kuwait.
Det som er klart er at USA egentlig ikke har det som skal til for Ă„ gjĂžre noe direkte mot Iran uten Ă„ risikere hangarskipene sine.
Usas primĂŠre interesse er Kina - som verdens egentlige eneste utfordrer. Ă demme opp for at Kina kommer i posisjon er ânumero unoâ. Jeg sa ikke at midtĂžsten ikke er en interesse, men nĂ„ som Usa egentlig har all oljen dem trenger sĂ„ er betydningen av midtĂžsten mindre enn fĂžr. Som et brohode har midtĂžsten fortsatt nytteverdi - avstanden fra USA til Kina, selv med Europa i midten er lang.
Hvis Iran ender med Ă„ stenge handelen gjennom Midt-Ăsten, dvs at all handelen mĂ„ gĂ„ rundt, sĂ„ vil jo det Ăžke konkurranseevnen til amerikanske varer i Europa fordi det har blitt dyrere Ă„ sende varer fra Asia til Europa. SpĂžrsmĂ„let er om USA er interessert i at Midt-Ăsten ender i BRICS-sfĂŠren, all den tid Europa (som er deres stĂžrste allierte) er avhengig av handelen gjennom Midt-Ăsten og oljen derfra.
SÄnn relatert til oljen, sÄ synes jeg det er vanskelig Ä se at situasjonen ikke kommer til Ä eskalere til man ender opp i en situasjon hvor oljehandelen blir pÄvirket. Det vil Þke prisen pÄ olje og all den tid USA selger til hÞystbydende, sÄ vil det pÄvirke USA.
For Biden sitt gjenvalg, sÄ er ikke hÞy oljepris med tilhÞrende hÞy bensinpris positivt.
Det siste du skriver der er nok en del av USAs (POAs) stĂžrste strategiske dilemma.
Noe jeg helt hadde glemt fĂžr vi hadde denne diskusjonen.
EIA +5,52M vs forventet +1,7m
Store trekk i bensin og destillater:
EIA (wk ending 2 Feb)
Crude: 5.521M
Cushing: 0.000M
Gasoline: -3.146M
Distillates: -3.221M
Uventet bensintrekk
I bensinlagrene var det imidlertid en uventet nedgang i forrige uke. De ferske tallene viser et lagertrekk pÄ 3,15 millioner fat, mens forventningen var en vekst pÄ 0,14 millioner.
Destillatlagrene gikk tilbake med 3,22 millioner fat, mens forventningen i forkant pekte mot et lagertrekk pÄ 1,0 millioner fat.