We estimate that China added an average of 1.1 million barrels per day of crude oil to strategic oil inventories in 2025
Så Kina trekker nå ca 4,4m bpd fra lagrene sine.
2 Likes
Ganske wildcard de lagrene deres. Ser ut om ingen egentlig vet hvor mye de har, bare at de har mye.
Her er en ganske vill en som jeg såg akkurat ang Singapore. Med tanke på størrelse på Singapore så må vel omtrent all bruk trekkes fra lagre med slike tall?
Det trekkes seriøst hardt fra lagre globalt nå. Dette her ender ikke godt.
2 Likes
Tjah, for Kina sin del, med 1400mb og en estimert minimum på 20%, så vil et trekk på 4,4m bpd kunne holde i 254 dager. Da vil de være på 20%.
2 Likes
Det berger inn endel at de har redusert sin import, men tvilsomt Kina kommer til redning for resten av verden når lagre i Europa, USA og Asia er tom.
Men hva skjer når Kina og begynner kjøpe? Deres lager om man tar utganspunkt i de 254 dagene du skrev holder jo strengt tatt ikke lenger enn når man teoretisk kan være tilbake til pre krig nivåer på supply om stredet åpner for fult nå før Juni er over.
Så da vil alle verdens lagre inkl Kina sine være på operasjonelt minimums nivå og ingen buffer. Vanskelig å se olje under 100USD de neste 2+ årene da.
3 Likes
Jeg er jo egentlig enig med deg. På den andre siden, så var vi på vei inn i en “oil glut” 
La oss si at forsyninger kommer tilbake på normalt nivå til nyttår, men prisene fortsatt er rundt 90-100$ som nå. Da vil jeg anta at Kina fortsatt ikke vil kjøpe for å fylle lagrene sine. Dvs at de fortsatt kjøper 1,1m bpd mindre enn før.
Anyway, det er en god grunn til for at det ikke nødvendigvis blir så lave oljepriser framover. Ukraina vil høyst sannsynlig få ballistiske missiler inn 1 år. Hvis krigen på det tidspunktet fortsatt pågår, så vil jeg tro russisk oljeinfrastruktur har fått store problemer. Spesifikt havnene er veldig utsatte. Havnene i Østersjøen og Svartehavet er spesielt utsatte.
3 Likes
Begge deler er et poeng. Den globale EV-flåten utgjorde en besparelse på 1,7 mbpd i 2024. Ca. halvparten av verdens EV’er ruller i Kina. Etter hvert som bilparken fornyes forutsatt dagens trend for EV vil besparelsen utgjøre 5 mbp i 2030.
I Kina er det særlig petrokjemisk industri som nå holder etterspørselen oppe.
3 Likes
Selv med utsikter til noen ekstra år med høye oljepriser, så ser det ikke ut til at det har snudd jobbmarkedet innen olje, gass, maritim og offshore.
Er det rett og slett utsiktene til at sol, vind og batteri skal ta over mye av stafettpinnen her? 
Hva er det som måles her? Jobbmarkedet? Tror nok ikke den siste oljetankeren er bygget, men styrkeforholdet mellom de sektorene kan nok endres ja.
Det er utlyste stillinger, så jobbmarkedet. Burde ha linket til artikkelen. 
Poenget mitt er vel at investeringsviljen ikke er den største, noe som jeg tror kan få noen interessante utfall framover.
Ok, ja, dette tror jeg svinger veldig i det korte bildet. Et par år med lave priser og underinvesteringer og så plutselig er de kommet bakpå og ansetter alle som klarer å lage dogg på et speil når de puster.
Det var vel sånn Stray Spetalen endte opp som børsspekulant. Et fullstendig dødt oljemarked da han var ferdig med petroleumsgraden sin på NTH.
3 Likes
Spennende å høre Torbjørn Kjus sine tanker om hvor mye olje verden mangler / har tapt i et best case scenario i konflikten som pågår.
2 Likes
Exports from Russia’s western ports of Primorsk, Ust-Luga and Novorossiysk are expected to fall to roughly 1.7 million barrels per day in June from 2.5 million bpd in May
Ukrainian officials on Monday said forces struck the Grushovaya oil transshipment base near Novorossiysk overnight, one of southern Russia’s largest oil and petroleum export hubs, while also targeting oil facilities in the Volgograd region
Moscow has already moved to protect domestic fuel supplies. Gasoline exports were suspended in April, while exports of jet fuel were recently banned through the end of November. Industry sources told Reuters there have been no spot deals for June deliveries of West Siberian crude into the domestic market, with producers citing feedstock shortages and prioritizing export commitments.
Russia’s Deputy Prime Minister Alexander Novak acknowledged that national oil production has fallen since the beginning of the year
Dette er altså pga angrepene som gjør at Russland ikke får eksportert eller raffinert like mye olje som før.
@aribjo dette var det jeg tenkte på som kunne legge ekstra press på oljeprisen framover. Ukraina sin evne til å slå ut russisk oljeindustri ser ut til å bare øke, mens russisk luftvern ser ut til å bli dårligere og dårligere.
Fra chatgpt:
4 Likes
Denne får vel plass i tråden håper jeg. Altså hele greia fremstår som fullstendig bakvendt. Vi snakker om opptil 35 milliarder skattekroner for å subsidiere et prosjekt som markedet åpenbart ikke er villig til å bygge på kommersielle vilkår. Hadde dette vært så lønnsomt og fremtidsrettet som enkelte vil ha det til ville kapitalen stått i kø uten at staten måtte lokke med et beløp som tilsvarer flere titalls milliarder kroner.
Det mest fascinerende er hvordan havvind selges inn som en grønn løsning nærmest frikoblet resten av virkeligheten. For å bygge disse gigantiske konstruksjonene kreves enorme mengder stål, betong, kobber, kompositter, spesialskip, kraner, logistikk og industriell produksjon. Ingenting av dette materialiserer seg ved hjelp av ønsketenkning. Hele verdikjeden er tung, energikrevende og i stor grad bygget på ressurser og energikilder som den samme bevegelsen gjerne omtaler som problemet. Så sitter man igjen med spørsmålet da ……Hvis dette er en så fantastisk investering. Hvorfor i svarte må staten stille med opptil 35 milliarder for å få noen til å gjøre det? Når risikoen er høy og lønnsomheten usikker trekker private investorer seg unna eller krever kompensasjon. Det er nettopp det subsidier er et uttrykk for. For meg virker dette mer som industripolitikk forkledd som energipolitikk. Man bruker enorme summer på å forsøke å skape et marked som ennå ikke har bevist at det kan stå på egne bein. Da bør det også være lov å spørre om dette er den beste anvendelsen av fellesskapets penger spesielt i et land som allerede har tilgang på store mengder stabil og relativt rimelig kraft.
35 milliarder er ikke småpenger. (Kanskje for Støre der han slenger rundt seg med milliarder bare han skal en tur utenlands) Det er penger som kunne vært brukt på kraftnett, vannkraftoppgraderinger, forskning, helse, samferdsel eller skattelette. Derfor blir det litt merkelig når enhver innvending mot prosjektet nærmest fremstilles som motstand mot teknologiutvikling. Det går faktisk an å være for innovasjon og samtidig stille spørsmål ved om regningen står i forhold til det man får igjen.
Og når staten må bruke titalls milliarder for å få ett prosjekt over målstreken er det kanskje ikke kritikerne som bør forklare seg. Kanskje er det de som ønsker å bruke pengene som bør forklare hvorfor dette er så lønnsomt at skattebetalerne må lokkes med en av de største subsidiepakkene vi har sett. Støre!!! Hører du???
10 Likes
Regnestykket er så åpenbart eg gidder ikke utdype det engang ! Men flytendehavind kommer aldri til å bli lønnsomt med dagens teknologi og kostnader å Ihvertfall ikke di neste 20 årene. Trolig aldri !
4 Likes
Det er jo litt bullshit all den tiden oljenæringen har noen helt enorme insentiver for å lete/bygge. Det er en enormt profitabel næring, men uten disse insentivene, så hadde lete/byggetakten nok vært mye lavere. Her har staten tatt en stor del av risikoen. (Også tar de også en stor del av gevinsten da)
Enig. I 1972, så opprettet staten Statoil for å gjøre noe lignende på norsk sokkel. SDØE eller Petoro er kanskje mer tilsvarende. Spørsmålet er vel her om risikoen som her tas er forsvarlig.
Og da er jo spørsmålet om man heller burde brukt penger på forskning innen vindkraft i stedet? Samtidig, det er noe med å faktisk bygge og så kommer det til gode løsninger underveis. Det er jo klart at hvis det aldri blir bygget noe, så kommer det nok neppe til å komme noen løsninger heller…
2 Likes
Joda men det er jo nettopp det som er hele poenget. Jeg har aldri sagt at staten ikke skal ta risiko. Norsk sokkel hadde heller ikke blitt bygget ut uten at staten var tungt inne, men folk og fe hopper elegant over den viktigste delen av regnestykket. Da man bygget opp oljeindustrien hadde man funnet noe verden skrek etter. Et produkt som kunne selges med enorm fortjeneste i et globalt marked som bare vokste og vokste. Staten tok risiko ja, men den tok risiko på noe som hadde et åpenbart kommersielt potensial. Her snakker vi om å bruke opptil 35 milliarder på å subsidiere et prosjekt som ikke blir bygget uten subsidier i utgangspunktet. Det er en ganske vesentlig forskjell. Og ja man lærer av å bygge. Helt enig, men den setningen brukes nesten som et universelt frikort. Hvis læring alene er argumentet kan man jo forsvare nesten hva som helst. Da er det vel bare å bygge fem slike prosjekter til og lære enda mer. På et eller annet tidspunkt må man faktisk spørre hva man får igjen for penga. 35 milliarder er ikke monopolpenger. Det er ekte penger. Penger som kunne gått til forskning, kraftnett, oppgradering av vannkraft, nye teknologier eller andre tiltak som kanskje hadde gitt mer energi som jeg skreiv over. Mer verdiskaping eller større utslippskutt per krone.
Og så er det den delen som sjelden nevnes når havvind presenteres som det grønne skiftets hellige gral. Alt dette skal bygges med enorme mengder stål, betong, kobber, kompositter, spesialskip, anleggsarbeid og industriell produksjon som igjen skrevet above. Det er som om enkelte tror disse konstruksjonene vokser opp av havet på ren idealisme. Virkeligheten er at hele verdikjeden er ekstremt ressurskrevende. Det betyr ikke at havvind er dumt, men det betyr at man bør være litt forsiktig med å fremstille det som en gratis miljøgevinst uten kostnader og kompromisser. For meg handler dette ikke om å være mot teknologiutvikling. Tvert imot. Jeg er bare skeptisk når politikere kaster rundt seg med titalls milliarder og samtidig blir fornærmet når noen spør om regnestykket faktisk går opp!!!
Hvis dette er så fantastisk som det hevdes burde det være mulig å diskutere lønnsomhet, risiko og alternativ bruk av pengene uten at folk oppfører seg som om man har fornærmet selve framtiden.
4 Likes
Det er utbyggernes problem å få regnestykket til å gå opp. Det er derfor Aasland mener Høyre ikke bidrar med noe konstruktivt her. 35 mrd er et tak. Den som klarer seg med minst får oppdraget. Lønnsomheten vil avhenge av strømprisen, Hvis det ikke blir lønnsomt betyr det at strømprisene er lave.
Det skal bygges masse havvind i årene fremover, og flere selskaper vil være med på å bygge opp en leverandørindustri.
4 Likes
Jo, men det er jo akkurat der jeg mener mange snakker forbi hverandre. Jada 35 milliarder er et tak. Ja utbyggerne tar risikoen for eventuelle overskridelser. Det har jeg aldri bestridt, men det betyr ikke at spørsmålet om de 35 milliardene forsvinner. Hvis jeg tilbyr to entreprenører 35 milliarder for å bygge noe markedet ellers ikke ville bygget så er det fortsatt 35 milliarder av fellesskapets penger på bordet. At entreprenøren tar risikoen for å tape mer enn det gjør ikke automatisk investeringen samfunnsøkonomisk god. Det blir litt som å si at siden staten ikke kan tape mer enn innsatsenså trenger man ikke diskutere om innsatsen er for høy i utgangspunktet og argumentet om at det skal bygges masse havvind i fremtiden er nettopp det et argument om fremtiden. Kanskje stemmer det. Kanskje blir dette en gigantisk industri. Kanskje blir kostnadene halvert. Kanskje blir norske leverandører vinnere, men det er fortsatt et bet på at dette kommer til å skje. Det er jo ingen som ville diskutert 35 milliarder hvis flytende havvind allerede var konkurransedyktig. Hele grunnen til at subsidiene er nødvendige er at markedet ikke mener teknologien står på egne bein ennå.
Da synes jeg det er helt legitimt å spørre om staten bruker pengene riktig. Det morsomme er egentlig at de samme folkene som krever beinharde lønnsomhetsanalyser for olje, gass, gruvedrift, kjernekraft eller samferdsel plutselig blir veldig avslappet til regnestykker når ordet «grønn» står på forsiden. For min del er regnestykket like viktig uansett farge på prosjektet. Skjønneru?
1 Like
Vi gjør det med oljen, som i høyeste grad er “konkurransdyktig”. Vi har gjort det fra starten av i oljebransjen hvor vi bedrev nybrotsarbeid som nok var langt fra sikkert å gi gevinst.
EDIT ser at jeg kanskje tar feil i størrelsen på statens innsats tidlig i oljeindustrien 
Jeg er ikke uenig i at staten har tatt risiko før. Det har den gjort mange ganger og noen av de beste investeringene staten har gjort har nettopp vært å gå inn tidlig, men det betyr ikke at all risiko automatisk er god risiko. Det blir litt som å si at fordi man vant stort på én investering for 50 år siden så er neste investering nødvendigvis smart også. Hvert prosjekt må jo vurderes på egne premisser. For meg er spørsmålet ganske enkelt…….Hva er sannsynligheten for at dette skaper verdier som forsvarer 35 milliarder i støtte? Oljeeventyret var heller ingen garanti, men man fant en ressurs verden ville kjøpe i enorme mengder og som kunne selges med betydelig fortjeneste. Her subsidierer man produksjon av strøm i et marked hvor lønnsomheten fortsatt er så usikker at man må lokke med titalls milliarder for å få prosjektet realisert. Kanskje blir dette en kjempesuksess. Det er fullt mulig det, men det er også fullt mulig at vi om 15 20 år ser tilbake på dette som enda et eksempel på politikere som forelsket seg i en visjon og sendte regningen til skattebetalerne.
Jeg synes ikke det er kontroversielt å stille det spørsmålet når prislappen er 35 milliarder.
1 Like