1973: USA stÞtter Israel i Yom Kippur-krigen. Araberlandene blir kultne, og stenger krana: Verdensproduksjonen gÄr ned 4% Oljeprisen mangedobles, og Kong Olav mÄ ta trikken.
2024: Israel and Iran har en slags ballistisk dance-off, helt til Israel kommer pĂ„ at prestestyret i Iran faktisk Ăžnsker Ă„ fjerne Israel fra jordens overflate. Det tipper jeg Israel âkommer pĂ„â sĂ„nn ca. nĂ„r det amerikanske valget er avklart. Iran mĂ„ derfor gĂ„ for en last-ditch effort i Ă„ lage internasjonal kvalm, og blokkerer Hormuz-stredet: Verdensproduksjonen av olje gĂ„r ned midlertidig 20% helt til USA med venner kommer pĂ„ banen og Ă„pner proppen. Oljeprisen mangedobles, og Marius Borg HĂžiby raserer 3-4 trikker under the influence.
The warning follows Iranâs October 1 attack on Israel, which retaliated against Israeli targeted operations. Israelâs response included strikes on military targets but excluded strategic sites like nuclear and oil facilities. These facilities could be potential targets should Iran initiate further attacks.
â Vi har blitt enige om Ă„ forlenge de frivillige justeringene fra november 2023 pĂ„ 2,2 millioner fat per dag i ytterligere en mĂ„ned til slutten av desember 2024, skriver oljegrupperingen Opec+ i en pressemelding
De Ätte landene som nÄ forlenger leveransekuttene, er Saudi-Arabia, Russland, Iran, De forente arabiske emirater, Kuwait, Kasakhstan, Algerie og Oman.
Landene har utsatt produksjonsÞkninger pÄ grunn av frykt for svakere etterspÞrsel i Kina og USA, noe som har fÞrt til lavere oljepriser de siste mÄnedene.
Siden @Chrkni og @babybuffet satte hvert sitt spÞrsmÄlstegn pÄ mitt innlegg der jeg hevdet at:
SÄ er det jo et betimelig spÞrsmÄl om det er sannsynlighet for at det kan bli ekstremt lite vind om vinteren ogsÄ�
Jeg tror vi alle vet at svaret pĂ„ det er; ja, det kan bli lite vind om vinteren ogsĂ„, feks ved vĂŠrsituasjoner som pĂ„ tysk er kjent som âdunkelflauteâ; lite vind OG lite sol.
En antisyklon er i praktisk en âSkandinavian Highâ, en situasjon hvor et vedvarende hĂžytrykk over Skandinavia pumper kald luft sakte og sikkert fra Sibir ut i Europa, hvor det for lite vind til Ă„ drive en vindmĂžlle og tĂ„ke de fleste steder hvor man har solceller.
I dag/i morgen er det altsÄ nÊrmere 7 kroner kilowatten i Tyskland, fordi det er lite vind, og i en situasjon hvor det er bortimot null behov for fyring i Tyskland, det er langt (6-8 grader celsius) varmere enn normalt i Tyskland, og stort sett veldig varmt i Europa:
I tillegg er altsÄ gasslagrene sÄ full som de kan fÄ blitt.
Hvis det blir en skikkelig kald vinter, med Sibirkulde, null vind- og solkraft, hvorfor skulle ikke prisen pÄ strÞm kunne bli en god del dyrere enn i dag.
Hvis folk tenker seg om sÄ tro jeg de vet svaret.
à spÄ om vÊret er i grunnen summen av mange sannsynligheter, men det er en god del vÊrfenomener man kan forutsi et godt stykke i forkant, og 3 slike sammenfallende eventer kommer i vinter, og legger tommelen pÄ sannsynlighetsvektskÄlen:
SÄ kan denne vÊrsituasjonen oppstÄ fra midt januar til midt mars 2025, mao, mye kaldere enn normalt i den kaldeste delen av Äret, OG nÄr gasslagrene forsvinner fortest.
Igjen selv om lagringkapasiteten er 95%, sĂ„ er det likevel slik at det energiinnholdet tilsvarer 950 TWh, for 1000 TWh er âfull tankâ, mens faktisk forbruk over Ă„ret er 4000TWh.
Enkel matte tilsier at man bruker opp den full tanken, uten kontinuerlig tilfÞrsel, pÄ 3 mÄneder.
Men opplagt bruker man mye mer om vinteren, og mye fortere, kan bli tomt pÄ en mÄned uten tilfÞrsel.
Det er derfor gasslagrene synker om vinteren, og stiger om sommeren, selv om man har kontinuerlig tilfĂžrsel.
Mao vÊret bestemmer prisen pÄ gass i stor grad. Siste skikkelig kalde vinter hadde vi i 2018, og det syntes pÄ fyllingsgraden, sammenlignet med relativt milde vintere vi har hatt i Ärene etterpÄ:
Hva om vÊrmeldingen i romjula tilsier at vi fÄr en antisyklon (vedvarende hÞytrykk over Skandinavia), det er en uavklart politisk situasjon i USA, og Ukraina sitter og bestemmer om Tyskland skal fÄ gass eller, ei, og Russlnad bare gir f***.
Det er bare sannsynligheter, men nÄr det gÄr skikkelig dritt er det fordi 2-3 ting sammenfaller.
I vinter ser det ut som at akkurat de sannsynlighetene er stĂžrre enn vanlig.
Det er selvsagt vanskelig Ä si, siden vÊret betyr sÄ mye. Men fÞr eller senere kommer det en vinter som er kaldere enn normalt, og kanskje en god del kaldere enn normalt. For alt du vet er det det Putin sitter og venter pÄ. Tipper russerne ogsÄ kan litt om vÊr og naturgass.
Jeg vet, det var derfor jeg postet den. Det var i grunnen poenget mitt.
Greia er at Russland hadde kontrakt pÄ Ä levere x mengde, det leverte de, men pga Þkt forbruk (du ser det av grafen du linket), sÄ trengte Tyskland mer gass. Dette hadde Russland kapasitet til Ä levere, men de ville rett og slett ikke selge til Tyskland.
Grunnen er jo Äpenbar nÄ, de planla Ä invadere Ukraina og ville ikke at Tyskland skulle blande seg. Det passet dem derfor bra at Tyskland var pÄ et lavt nivÄ med gass i februar 2022.
NÄr jeg skriver struping, sÄ handler det ikke om at Russland stoppet leveranser, men at de ikke ville selge ekstra, som de gjorde ellers.
Blir kanskje mer Russland-Ukraina dette, men skulle det bli en iskald 2025-januar-mars, og Ukraina gass-avtale ikke blir fornyet. Da renner pengene ut av europeisk Ăžkonomi, samtidig som grunnen er stivfrossen i UkrainaâŠ
Kan potensielt bli ubehagelig i vinter, og vÊret bestemmer bÄde Þkonomi og historie mer enn vi liker Ä tenke pÄ.
Husk at det er valg i USA i morgen. Verden kan se ganske annerledes ut rimelig raskt om Trump vinner, men vi fÄr sjÄ. Kan vÊre det ikke pÄvirker sÄ alt for mye.