Se på Syria. På lørdag så ble det sett på som et stort land hvor den sittende regjering hadde kontroll. Hvor er vi nå?
Syria har jo vært herjet med i 12 år. Ting skjedde raskt der ja, men noe av grunnen til det er jo at sittende regjeringen har vært svake.
Hvem andre enn Israel og Iran/Lebanon vil krige i midtøsten? Av de store spillerne så er det bare disse tre. I verste fall kommer Hezbollah og Israel til å fortsette å bombe hverandre. Ingen andre store spillere ønsker å involvere seg for mye. Egypt og Jordan sitter godt der der sitter.
1 Like
Skal vi tillate oss å speile tilbake til Europa, type pre 1938? Alle sitter godt der de sitter!
1 Like
Og fortsatt har ikke Egypt løftet en finger mot houthiene. Hva får deg til å tro noe skal endre seg?
1 Like
For 2025 venter de nå investeringer på sokkelen for 275 milliarder kroner.
Det er en økning på 4 prosent fra 2024 til 2025.
– Det forventes et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel også neste år. Det sikrer arbeidsplasser i store og små leverandørbedrifter i hele landet og gir grunnlag for betydelig inntekter til fellesskapet, sier sjeføkonom Marius Menth Andersen i en melding.
Flott 
4 Likes
All this takes us back to price. Without oil in the high 70’s and gas in the mid 3’s, I don’t see a pathway for soon to be Secretary Bessent’s 3 million bbl wish. We’d love to get there, but not with these post-inflationary well costs, low prices and low NRIs. Really, too, oil in the high $70’s—let’s call it $78 oil—isn’t much of a leap from $72 oil. $72 is important because it’s the inflation adjusted price of oil from the nominal $57 average during the first Trump Administration (excluding the pandemic collapse in oil prices), a level that even Trump himself suggested might have been too low during his first term. That’s a $6 bump, Chris. Inflation adjusted $72 to $78. Measly, but enough.
2 Likes
Og når kom den meldingen? Dette er fra i dag.
1 Like
Synes det er spennende å følge med på gassmarkedet i Europa nå om dagen, siden det henger sammen med økonomi, priser, politikk, og krigen i Ukraina.
Siste uka har vi vært velsignet med mildvær, og god produksjon av vindkraft i Tyskland, så prisene på elektrisitet har vært lave. Og det bratte fallet i gasslagrene har inntatt et mer “normalt nivå”.
Dessuten de 2 ukene vi nå går inn i er "jule-ferie og “produksjons-stopp” i europeisk industri, og gir normalt betydelig lavere gassbruk, og hvis det er mildt og vindfullt hender det er (som i fjor, og i forfjor). Har merket i figuren under med en rød pil, og en rød prikk i år der det nettoen av nedstenging og mildvær og vind gir en pustepause til gasslagrene.
Så klarer EU å holde gasslagrene over median, som de så vidt er på nå, og som det meldte mildværet på forbrukssiden bør tilsi, så vil det være et godt bidrag på å dempe sannsynlighet for strømpris-sjokk i vinter.
Som vist under er det meldt veldig varmt i Europa i juleferien, figuren under er for 3. juledag, og det blir langt varmere enn normalt i hele Europa:
Det jeg imidlertid likevel synes er interessant er at vi igjen får en kalibrering på i hvilken grad vindproduksjon påvirker strømprisen, for det er meldt lite vind.
Mao, hvor marginalt er systemet? Nedstenging av industri og mildvær bør tilsi ekstremt lave priser, siden prissettingen er på marginen, på den annen side er faktisk vind en betydelig del av elektrisitetsproduksjonen.
Torsdag 12. desember fikk vi et eksempel på det, prisen på strøm i Sør-Norge var langt over 10 kroner kilowatten tross mildvær og lavt forbruk, fordi vind dekker veldig stor andel når det er normal produksjon:
Eketremt lite vind ga veldig høye priser på en hverdag (torsdag 12. desember) når det er bissniss as usual i industrien. Legg merke til at meste-parten av vindproduksjonen i Tyskland faktisk er on-shore.
Så til poenget, det er meldt ganske lite vind i noen dager i jula også, så vi får en stresstest av systemet, og nok et kalibreringspunkt. Temperatur (mildt) og etterspørsel (ferienedstenging) bør tilsi veldig lave priser, mens lite vind kan gi høyere priser:
I dag er det feks normalt med vind, ganske mildt og strømprisen er 23 øre i Norge, Danmark og Tysland.
Været i dag:
Mens det er meldt veldig lite vind i romjula:
Det jeg føler er et spenningsmoment er i hvilken grad lite vind påvirker strømprisen, når det både er mildvær og ferie i industrien.
Siden prisingen foregår på auksjon med marginalprising, der “highest bidder is setting the price”, vil bare en liten antydning til dyr strøm også i ferienedstenging være et dårlig tegn for muligheten for ekstrem-priser i vinter.
Vi hadde en test 12. desember med lite vind, men mildvær, og da var det stryk-karakter.
I romjula så får vi en ny test der lista er lagt ekstremt lav; lite vind men både mildvær og ferie.
Blir faktisk litt spennende å se hva fasiten blir, for selv om lista blir lagt ekstremt lavt er det ikke 100% at det ikke er mulig å snuble Europas energipolitikk; dyr strøm i romjula og under median på gasslagre når vi skriver januar.
3 Likes
Bare liten reminder på en viktig trend fremover
2 Likes
Tenkte jeg skulle skrive noen ord om hvor mye været faktisk betyr, og om hvor avhengig Europa foran denne vinteren er avhengig av å unngå uflaks, eller sagt på en bedre måte; med de 2 milde vinterne vi har hatt, kanskje heller ha litt flaks, mer enn å unngå uflaks iom at Europa fortsatt er avhengig av russisk rørgass. Det er god sannsynlighet for at den gassen stoppes fa nyttår iom at avtalen mellom Ukraina og Russland utløper.
Følgende nettside hvor man kan sjekke elektristetsforbruk i Tyskland (og Østerrike og Luxemburg) illustrerer utmerket hvordan Tysklands energi-politikk potensielt påvirker hele Europa negativt hver dag.
Siste uken har det vært veldig god produksjon av vind (som hovedsaklig er landbasert):
Det viktig å legge merke til er at det brukes svært lite naturgass (Erdgass i går felt) når det blåser godt.
Om sommeren så er det svært god tilførsel av elektrisitet produsert av solen:
Legg også merke til at om sommeren så brukes det veldig lite gass (de grå feltet), fordi Tyskland importerer mankoen (rødskravert felt, rød linje er forbruk) fra utlandet, og særlig Norden, Norge OG Sverige.
Sjekker vi rapporter fra NVE så ser vi at Norge alltid er netto eksportør av kraft i sommermånedene.
Den grønne streken er det minste Norge noen gang har eksportert av strøm i perioden 2011 til 2023, så det viktige poenget i denne sammenheng er at Tyskland ikke trenger å dekke bortfall av sol (eller vind) med gass om sommern.
Poenget er viktig for hvis Tyskland likevel bruker nesten 900 TWh gass i året, men bruker lite gass til ingenting om sommern, og dekker mye med vind om vinteren, så betyr det at veldig mye gass går i perioden der vind og sol ikke er tilgjenglig, slik det var uka 7-13 desember 2024, da det var såkalt “dunkelflaute”.
Poenget er at "dunkelflaute normalt ikke er så ofte;
Normalt 2 til 6 dager, i året.
Men av og til er det veldig mye lengere:
Som vist i denne rapporten fra Storbritannia i 2021 siste gang det var godt trekk i europeiske gasslagre.
Da var det ikke 2-6 dager, men en periode på hele 11 dager, og i tillegg 2 små perioder til i vintermåneden, og totalt 16 dager.
Men de 11 dagene var altså nok til å tømme europeiske lagre i rekordfart:
Før 2021 var det 2018 som var kaldt.
Poenget er at slik energi-miksen i Europa er satt opp nå så er det ekstremt sårbart for en kald vinter, og særlig hvis det kommer i kombinasjon med “dunkelflaute”.
Risikoen er underkommunisert, og politikerne satser på flaks, eller fravær av “uflaks” som dukker opp med jevne mellomrom, feks i 2021, og i 2018 om vi ser på de seneste årene.
Får vi en mild vinter så er det jo ingen som merker noe, tross at Europerne, og i sær Tyskland har stilt seg idiotisk til, og alt er bare gullende godt.
3 Likes
Kilde?
1 Like
Oversikt over hva 9 analytikere og aktører innen industrien har som estimat for snittpris for oljeprisen i 2025, samt laveste/høyetsenotering for året:
Tom Erik Kristiansen, analytiker Pareto: USD 80 (65/95 som lavest/høyest)
Teodor Sveen-Nilsen, analytiker SB1M: USD 70 (55/85)
Kristian Johansen, CEO TGS: USD 78 (71/85)
Berge Gerdt Larsen, investor: USD 75 (65/80)
Ståle Kyllingstad, IKM-sjef: USD 69,5 (62/85)
Trond Omdal, forvalter Pensum: USD 80 (70/90)
John Olaisen, analytiker ABG: USD 75 (65/90)
Ole-Rikard Hammer, analytiker Arctic: USD 75 (65/90)
Magnus Nordby, analytiker Norwegian Oil Trading: USD 75 (65/92).
7 Likes
Vi avslutter året med årets høyeste pris på naturgass, 50,29 EUR/MWh tilsvarer 85$ fatet olje.
Får vi en skikkelig kuldeperiode i Europa kan faktisk prisen på gass skyte i været, på linje med i 2021-2022.
Og en viktig grunn er at gasslagrene i Europa faller i rekordfart. Kjappest, og de som ligger dårligst an, går det i “pussig nok” i landene som ikke har kull som back-up; Frankrike, Nederland og Romania.
Bruker de i samme rate som de har gjort siden starten av november vil de være tomme for gass før fyringssesongen er over. Og det er i grunnen rart at de har lagrene har blitt tømt så fort før nyttår, for det har ikke vært unormalt kaldt.
Romania har fyrt av 33%-poeng når de normalt fyrer av 20% før nyttår. Mao 65% kjappere en normalt. Når man vet at det normalt går 38% poeng etter nyttår og frem til bunnen for året, så blir det, i dagens hastighet, bruk for 63% poeng til. Dvs fyllingsgrad 4% den 01. april 2025, gitt normalt vær, og normale priser.
I Frankrike er situasjonen som følger:
Den 01. november var fyllingsgraden 95,5% mens den på siste avlesning var 61,4%, dvs tappet ned 31% poeng eller 30% fortere enn normalt. Skulle det gå i samme tempo etter nyttår, når det normalt tappes ned fra 66% til 21%, eller 45% poeng , så vil det gå 59%-poeng, og fyllingsgraden i Frankrike vil være på 2-3% poeng. Det også gitt normalt vær og normale priser.
Og i Nederland er situasjonen som følger:
Gasslagrene er sunket med 31% poeng, eller en god del fortere en normale 18%poeng, dvs 72% fortere.
Skulle det fortsette i samme trend, og man vet at normalt forbruk er 33%, vil trekket være 57%poeng. Og fyllingsgraden vil være 2% poeng…
Som sagt har ikke været vært spesielt kaldt, så hovedgrunnen til at lagertrekket har vært såpass stort de siste 2 månedene:
Mao, så kan meldinger om kaldere vær gi rakett-fart til gassprisene. Et ord som ikke dukker opp hvert år, men som kan inntreffe er “sudden stratospheric warming”. Det vil gjøre gassmarkedet skikkelig nervøse.
8 Likes
“Almost 20% since September”
Snakker vi 1. september eller 30 september? Skjønner på grafen at det kan bety “når som helst i september”, men hvorfor ikke skrive 20% siden starten av november?
Kanskje fordi det høres litt mer dramatisk ut? Særlig mtp på hva artikkelen handler om.
Også interessant å se hva som hevdes å være grunnen,
for det har jeg snakket om før i denne tråden, for 8 dager siden.
Sjekker man det innlegget så ser man at jeg skrev at:
Og viste at vi hadde 2-3 dager i perioden 11-13 desember.
Og nå har vi altså hatt 48 timer i romjula som har brakt oss dit vi er i dag.
Så kanskje vi er på normalen nå, og at vi ikke får flere slike episoder med lite vind i vinter.
For noen år siden i 2021 lå vi “likt an som nå”, slik jeg har ringet inn med oransje farge og merket “2024”, altså en 5-6 dager, men vi fikk en lengere periode senere på vinteren, i hele 11 dager som virkelig dro på, for da var det ikke bare lite vind, det var skikkelig kaldt i tillegg, og det var den situasjonen som virkelig dro masse gass ut av lagrene.
Grunnen til at EU ikke ser så galt ut selv om svært mange EU-land ser veldig dårlig ut er fordi Tyskland, som har de største lagrene, har vært veldig flinke til å spare på sitt “nøtte-lager”:
Og årsaken er at de har skattlagt all gass-lagring slik at det er dyrt for naboland å kjøpe.
Noe som har ført at "nøttelageret kan være intakt:
Men etter mye “at og fram” så blir den skatten borte i morgen:
Så konklusjonen nå er at alle land i EU er like utsatt for eventuell kulde, og lite vind som eventuelt måtte komme.
Det ser ut som det i stor grad blir været som bestemmer gassprisen, og strømprisen i vinter.
5 Likes
EU sin energi-politikk er alltid spennende og følge med på, og akkurat nå er det naturgass som har mange “moving parts”.
Det siste i soga er at EU har en feude med Qatar, og LNG-gass derfra:
Hvis Qatar ønsker å sette hardt mot hardt så passer det litt dårlig for Europa akkurat nå…, så kan man jo lure på om Qatar ønsker å nå frem med sitt syn når de har “leverage”, eller de venter til EU er i en bedre posisjon energi-messig.
5 Likes
Hvis Europa ikke skal bruke kull, eller atomkraft, så må nødvendigvis Europa øke LNG-importen, for det hender det hverken blåser nok eller er nok solskinn, og vannkraften er utbygget.
Derfor er det neppe heldig at EU risikerer trøbbel med Qatar.
Siste par årene har EUs import av naturgass sett slik ut:
Og skulle det bli knute på tråden med Qatar, må man øke fra de andre, men hvor lett er det egentlig.
Norge står for 30%, men det kommer neppe noe mer fra Norge i tida fremover, om man tenker langsiktig energisikkerhet i Europa. Under er Sokkeldirektoratet sin prognose for olje og gass, som i stor grad handler om olje fra Johan Sverdrup og gass fra Troll:
Siden (målt i olje-ekvivalenter) Troll står for det aller meste:
Så baserer EU seg i stor grad på Troll-feltet, hvor 60% av reservene i feltet allerede er pumpet opp.
Når det gjelder USA så er det ikke sikkert det er mulig å få så mye mer derfra, allerede nå er det tegn som tyder på at shale-boomen er nådd toppen, artikkel under fra 26. desember 2024:
Ser vi på tallene om LNG-import til Europa fra USA så toppet de i oktober 2023 og har siden falt, og er nå snart nede på nivå av US LNG import ved starten av krigen i Ukraina.
Bortfallet av LNG er til dels dekket av LNG fra Russland:
Men ikke nok til å dekke bortfallet fra USA.
Så hva er Europas energiplaner?
Det snakkes heller ikke så mye om at lyset kommer til å gå ut i Ukraina på gassfronten heller.
For Europa har betalt for Ukrainas gass, i såkalt “reverse flow”; gass fra Russland sendes tilbake fra EU til Ukraina etter at EU har betalt for den. Men “reverse flow” er bare på papiret, i praksis har bare Ukraina tappet fra russisk gassrør, og så har man kalt det noe annet. Når det per 1.1.2025 ikke går gass i røret, kan det selvsagt ikke tappes noe.
Ukriana har svært stor lagringskapasiietet for gass, i motestning til EU som helthet som kan lagre gass for 1/4 års forbruk, så har Ukraina 1,5 års lagringskapsistet, så de har i mange år kunne tappet ned med begrenset påfyll, men nå nærmer det seg slutten.
De bruker omtrent 0,2% hver dag:
Så med tilsvarende forbruk fremover er det tomt om 74 dager, dvs midten av mars, og da er det fortsatt vinterforbruk.
Det kan selvsagt gå fortere nå som man ikke kan tappe av russisk rørgass.
Så hva tenker egentlig EU?
Jeg tror ikke de tenker særlig langsiktig, og at de krysser fingrene for at det blir nok en mild vinter.
7 Likes