Oljepris på 150 over tid, så øker hastigheten
Eventuelt at de ønsker å fremstå som løsningsorientert utad.
Kan vel hende, men jeg tror tonen hadde vært veldig mye hardere uttad, og eventuelt noe mer konstruktiv i forhandlingene om ikke de var på felgen.
Iran har nok et behov for å signalisere til omverdenen at krigen er påtvunget, som inkluderer bruken av militære virkemidler. USA er aggressoren, alt de gjør er å svare. Hvor krigens varighet vil være et ansvar som utelukkende ligger på amerikanske skuldre.
FYI, den E24 artikkel var noe sammensurium av AI som journalist snekret sammen. Mye av hva som ble sagt er tatt bort, som feks alle krav som blir nevnt for at en krig skal være over.
Her er ene: * Krav om garantier: For at krigen skal ta slutt, krever Iran garantier for at den ikke vil gjenta seg, samt at det betales krigserstatning .
Å se på krigen isolert uten å ta med seg at det ikke er første og neppe heller siste gang Iran angriper shipping. Forrige gang via houthiene. Det var også de, via Hamas som satte i gang angrepet på Israel som startet hele den bøtteballetten. At de er helt uskyldige og bare svarer synes jeg er en naiv tolkning av situasjonen.
Må understreke at det var virkelig ikke MIN tolkning, men en tolkning av hvordan Iran ønsker å male bildet utad. En vesensforskjell.
Dette kommer til og skape bølger på børsene .
Her er en link til IEA sin pressekonferanse nå kl15:
to stk. som tydeligvis tror markedet overreagerer. Jeg er veldig usikker og tar en mer konservativ “hegde” av risikoen ved å bytte ut noe av de mer konjunkturutsatte delene med kjøp av gass.
Det er jo ganske komisk, for ikke å si en farse, hvordan du bommer gang på gang. Det som er mer problematisk er hvordan du, hellig overbevist om at “det ligger noe bak”, en eller annen ubehagelig sannhet som vi lesere i MSM ikke skal få nyss i, gjør at du bak en anonym internett-konto fremstiller enkeltpersoner som representerer ulike institusjoner i samfunnet som uredelige. De sier en ting, men sier egentlig noe annet. Politiske interesser og næringsinteresser gjør at man alltid må se uttalelsene i lys av deres agenda -som det heter i kommentarfeltet. Sannheten er krigens første offer osv. Noe annet er når mistroiskheten overfor samfunnet man er del del av går fullstendig av skaftet. Når man tror NASA publiserer måleobservasjoner fra fremtiden, og drøssevis med andre eksempler. Stater der befolkningen tviler så systematisk på statsapparatet har sjelden en så god utvikling som de nordiske landene. Kommentarfeltene flommer over av presumptivt gamle gubber som holder på på akkurat samme måte med de kjente og kjære fanesakene til onkel på facebook : innvandring, klimaendringer, grønt skifte osv. (sikkert korona også -jeg var ikke her den gangen). Jeg skriver bare her på internett, så da blir det sånn. Om ikke annet kan jeg ikke forstå, med din track record og overbevisning om at den ene etter den andre prøver å lure oss, at det er mulig å oppnå særlig høy meravkastning på børsen. Investeringer handler til syvende og sist om tillit, hvilke mennesker vil du skal forvalte sparepengene dine, parafrasert fra Buffett. Nå ble altså Norge netto importør av strøm i februar.
@Ravioli , les gjennom innlegget ditt, se på overskriften (i innlegget du postet for å underbygge påstandene dine om meg) om at «trøndere sparte tusenvis av kroner», og sammenstille det med at strømmen i NO3 i februar kostet som følger:
Februar måned:
2026: 150 øre/kWh
2025: 120 øre/kWh
2024: 63 øre/kWh
2023: 90 øre/kwh
2022: 70 øre/kWh
2021: 50 øre/kWh
2020: 15 øre/kWh
Edit: N03 er Trøndelag kraftområde.
Ny regel i Tyskland, bensinstasjoner får bare lov til å øke prisene 1 gang i døgnet (på kvelden), men de får lov å sette ned prisene så ofte de vil. Saftige bøter utstedes om noen omgår ny regel
Vet ikke hvor disse riggene ligger, men det må jo bety higher for longer. Pussig nok er oljen så godt som uforandret rundt 103.
Edit: ser ut som de opererer i Gulfen.
Må jo prøve å skape et inntrykk av at man er handlekraftig, skjønner det, men Vance burde vel kalt inn Trump og.
Skjer nok noe nå
Ja. Bykset godt fra laveste på morgenen litt over 100 til 111 nå.
Fra Shareville
Houthi-opprørerne kan melde seg på — og det kan endre alt
Krigen mellom Iran og USA/Israel har til nå primært utspilt seg i luftrommet over Persiabukta og ved energianleggene langs Golfen. Men det er én aktør som ennå ikke har sluppet løs for fullt: Jemens Houthi-opprørere.
DNB Carnegies energianalytiker Helge André Martinsen peker i dag på et scenario som mange energiinvestorer bør merke seg: dersom Iran ønsker å eskalere ytterligere og blokkere omdirigering av skipstrafikk fra Rødehavet, kan vi begynne å se droneangrep fra Houthiene, som til nå har holdt seg på sidelinjen. Dette er ikke et hypotetisk scenario — det er en logisk konsekvens av eskalasjonsdynamikken vi allerede ser.
Irans angrep mot Ras Laffan har allerede påført det enorme LNG-komplekset i Qatar «omfattende skade»,  og QatarEnergy har erklært force majeure på alle LNG-leveranser — noe som i praksis fjernet 20 prosent av verdens LNG-forsyning fra markedet over natten. 
For første gang i moderne tid er begge Midtøstens store maritime korridorer blokkert samtidig. Rødehavsruten til Europa opererer allerede på under halvparten av normal kapasitet, mens Hormuzstredet — som frakter 20 prosent av verdens daglige oljeforsyning — er effektivt stengt. 
Hvis Houthiene nå aktivt går inn i konflikten med droneangrep mot skipstrafikk i Rødehavet og mot energiinfrastruktur langs den arabiske halvøya, vil dette legge ytterligere press på et allerede anstrengt globalt energimarked. Olje og gass handles i dag som om markedet innpriser mer uro, ikke mindre — oljeprisen har steget kraftig og handles nå over 107 dollar fatet,  og europeiske gasspriser hoppet nesten 50 prosent etter QatarEnergys driftsstans. 
For investorer i energifond som BGF World Energy er dette et dobbeltsidig bilde: høyere energipriser gir økte inntekter for produsenter, men eskalert konflikt øker også risikoen for forsyningsforstyrrelser som kan ramme selve driftsgrunnlaget. Det er ikke lenger bare et geopolitisk bakgrunnsstøy — det er kjernerisiko.
Spørsmålet markedet nå stiller seg: vil Houthiene bli holdt tilbake av Iran som et diplomatisk kort, eller slippes de løs som et eskaleringsverktøy dersom USA og Israel øker presset ytterligere?
Dette er personlig analyse og ikke finansiell rådgivning. Gjør egne vurderinger før eventuelle investeringsbeslutninger.
Kilde: E24 – Angrep ved Ras Laffan | Al Jazeera | Bloomberg
Hva tror du — vil Houthiene eskalere, eller vil Iran holde dem tilbake som et forhandlingskort?
Konflikten i Midtøsten har definitivt potensiale til en global krise. Fordi vestens ledere er for tafatte til å løse den. Trump er en løs kanon og skjønner seg ikke på politikk, og han har dessverre ingen rådgivere som tør å fortelle når han gjør feil vurdering. Om Trump i det hele tatt spør noen da, det er vel problemet… Det virker som hans analysekapasitet er meget begrenset.
Blir krisen langvarig, som den godt kan bli, vil verden mangle olje, LNG og Helium.
Så da vil vi få dyrere fuel-priser, langt lavere flytilbud og flyreisende, mindre landbruksproduksjon og høyere priser på alt av landbruksvarer som følge av mye høyere gjødselpriser samt høyere priser på elektronikk og halvledere. Terror og elendighet vil også tilta i vesten.
Så da slutter vi å reise, bruker mer video og vi spiser sannsynligvis mer laks, selv om den også vil bli dyrere som følge av dyrere råvarer. Out of money call opsjon på oljeprisen (det er langt opp til usd200 pr fat), lakseaksjer, Yara (den har allerede steget mye, så sjekk prisingen) og Pexip (fortsatt veldig billig) kan bli vinnerne. Og motsatt short hotell, reiseliv og shipping. Norge er fortsatt på den grønne gren relativt til resten av verden, men vi blir et prime target for terror og sabotasjer.
Vi vil se et Europa som nå må fyre opp alle sine gamle kullkraftverk det er mulig å få liv i igjen, det samme vil skje i Asia. Kullkraft blir løsningen på kort og mellomlang sikt. Europa blir tvunget til realpolitikk igjen og da vil selvfølgelig klimapolitikken ofres. Så jeg er mest bekymret for den svake politiske ledelsen her på berget. Les Ola Borten Moes kronikk i DN side 3 i dag (19.3.26).