Men i UAE så har de jo opprettet et samarbeid med Mawarid som er et veldig stort selskap som drifter mye uteområder samt de skal ta kosten for driften av det selskapet. De eier 51% nettopp pga at da får man lettere innpass siden de er lokale.
Akkurat og det tror jeg er en meget smart approach! Å prøve å overbevise dem der nede som hvit, vestlig person tror jeg ikke er enkelt, som nevnt av anekdotisk erfaring fra en tidligere arbeidsgiver…
Inntrykket mitt er at stegene for nye kontrakter/prosjekt pt sannsynligvis blir som for Limoneira:
- Lite prøveprosjekt ( 50 trær Limoneira)
- Behandle et større område som gir kontrakt ( tilsvarende det man nå leverer til Limoneira.
- Full scala prosjekt ( steg 3/4 i kontrakten med Limoneira)
Limoneira kom raskt igang fordi de var på DCs åpne dag 25 juni i Arizona, og fordi de tilfeldigvis hadde et område like i nærheten ( av LNC produksjonsenhet) som det gikk å teste LNC på.
Inntrykket gjennom OKS, er at DC i USA har vært i eller er på vei inn i 1) for flere nye interessenter, med en viss sannsynlighet for realisering av nye steg 2 i løpet av H1 23 ?
Jeg har det samme inntrykket. Det kan sies å være en tidkrevende preliminær prosess med nye kunder pdd. Men det gir jo mening at en såpass enestående disruptiv teknologi i sin startfase krever hands on-bevis av effekt. Etter hvert som prosjektene blir flere og resultatene - forhåpentligvis - er unisont positive, så kan man vel tenke at det er god sannsynlighet for at LNC i større grad blir et normalisert produkt, som på sikt kan implementeres uten like tidkrevende forprosjekter.
Bransjen hadde nok helt i starten vært skeptisk til kunstgjødsel også om et lite norsk firma pushet et nytt revolusjonerende produkt som ikke har vært utprøvd tidligere. Alt handler om å komme seg over den første kneiken, få normalisert produktet som du skriver.
Hvis man vet at noe fungerer godt, så er det bortkastet tid & penger å utøve unødvendig testing.
På et eller annet tidspunkt bestilles LNC med utgangspunkt i analyse av sandkomposisjon i bakken/jorden og av kost/nytte.
Redigert:
Jeg håper OKS på q4 pres kan komme med litt mer detaljert info om status i USA
Nettopp. Vi befinner oss med andre ord i en tillitsbyggende prosess i et nytt marked. Når tilliten til produktet er etablert, vil implementering skje raskere.
Vannkrisen i vest blir stadig mer kritisk:
Det kan uansett synes som at det er en relativ omstendelig og dryg prosess å få solgt større ordrer av LNC. Sett i lys av den krise jordbruket er i, i de aktuelle områder, så synes jeg det er litt underlig at ikke flere bønder / selskaper vil ta den risiko det innebærer å kjøpe LNC. Selv om de ikke har fått sett virkningen med egne øyne på egne jorder enda, så finnes det jo nok av dokumentasjon som burde vært tilstrekkelig for å ta litt risiko her? Det er vel ikke så ekstremt kostbart?
Vi får håpe proppen løsner snart.
Det er nettopp noe kostbart.
Er ikke noe man bare kjøper på felleskjøpet liksom.
Men besparingen overgår kosten med tiden, som burde være et godt insentiv til å ta på seg den kosten.
Jeg er ikke der du er.
- Nytt produkt og ukjent for mange
- Investering må forsvares og regnes hjem
- Det må løses praktisk ift dyrkingssesong
- Man må bruke tid på å vite hvor god nytteeffekten er
- Desert må ha produksjonskapasitet til å levere
- Desert må ha et administrativt rigg på plass til å håndtere salg og leveranser
Osv.
DC USA har i praksis nettopp blitt etablert.
Jeg synes det er prematurt å forvente mye derfra allerede nå.
At Limoneira allerede er på plass, med et betydelig økonomisk potensiale allerede etter sommeren, er for meg godt over forventet utvikling.
Vi snakker om levebrødet. Synes ikke det er underlig i det hele tatt. Særlig tatt i betraktning av at selskapet ikke har hatt selgere på plass til å pushe teknologien på mulige interessenter.
Man vet hva man har, men ikke hva man får. Klassiske dilemmaet. Ikke har bønder nødvendigvis dype lommer heller, som gjør det ekstra viktig at man treffer på tunge investeringer.
Og at lite har materialisert seg de siste par månedene betyr nødvendigvis ikke at interessen ikke er tilstede, men at prosessene er tidkrevende og at beslutningene ikke taes på slump.
Men i UAE burde i alle fall mine argumenter være mer relevante på dette tidspunkt? Spesielt om man tar utgangspunkt i at lokal matproduksjon er i krise.
Situasjonen i UAE er vel ganske godt belyst gjennom samtalen jeg hadde med OKS.
Ang USA, så kan det nevnes at utviklingen der er ca ett år foran skjemaet DC i utgangspunktet antok.
Håper virkelig at dette blir en suksess.
Er jo også klar over at den jevne bonde kanskje ikke er like lysten på risiko som det aksjonærer i Desert er . 
Det er i alle fall allerede mange bilder som gir god dokumentasjon på suksess i flere testområder.
Her sier jeg meg litt enig i @rockpus sin spekulasjon.
Tørkern har aldri vært så ille som nå. Vann er snart ikke å oppdrive. Flere farmers må legge ned. Flytte på seg. Resultatene fra flere små piloter med LNC ligger klare. Med Limoneira sitt «større» prosjekt (Ref. disse 4000 trær) så burde vel flere se nytten av dette på lengre sikt å gå for produktet nå før det er for sent for sine respektive farm’s.
En bonde er en bonde om han er i Norge eller USA.
Når noen snakker om «subsidier» på vann så venter bonden til ordningene blir innført.
Etter hva jeg har forstått så blir dette klart og innført allerede i løpet av februar.
Jeg ser den, men hadde selv hatt litt mere tro på produktet av tidsskrifter jeg hadde lest å piloter jeg kanskje hadde sett, kanskje vært i dialog med selskapet enn å pakke sammen diverse landbruksutstyr, 4 unger å ei kjerring, kanskje dyr jeg måtte gitt fra meg/solgt, et lån som kanskje går rundt et år eller to til hvis jeg blir enn å ikke gitt det en siste kjangs før jeg pakket pakke sammen å dro.