Så lenge det dekker behovet så er jo det greit.
Norge har jo en relativt robust, stabilt og regulerbar strømforsyning, så vi kan jo tillate oss mange ulike løsninger.
Men som kjent så er jo svært negativ til dette mantraet om at det bare er vindkraft som er mulighet på kort og mellomlang sikt.
Ja, er nok litt sånn “ikke-i-mitt-nabolag” mange steder, selv om det kan være flertall på nasjonalt nivå. Folkeavstemning om SMR i Karlshamn i sommer endte med klart nei og en av kandidatene til det nye programmet måtte skrotes.
Ellers har de fått inn en del kandidater, senest fra Fortum i dag, som muligens vil “gjenta suksessen” med Edf/EPR. Ofte på områder med eksisterende og nedlagte anlegg. Og to utradisjonelle prosjekter fra blykalla, med veldig lav effekt, men som tydeligvis greier å regne det hjem tross alle sikkerhetskravene (skjønt en del er kritiske til det konseptet).
Det kan bli en interessant konkurranse om ulike konsepter i den svenske konkurransen. De har fått inn ganske ulike forslag etter hvert. COE for dette Fortum-selskapet (Nucore) har tilfeldigvis et fransk navn og har tidligere uttalt seg litt kritisk til SMR-konseptet og heller mer mot EDF og Westinghouses konvensjonelle reaktorer. Tolker det litt som tegn på resignasjon fra hans side at man forsøker å dele opp et stort problem i mindre biter, som f.eks. RR har erfaring med fra før andre steder, men da gir man avkall på en del stordriftsfordeler særlig i driftsfasen. Angående kjernekraft i Norge sier han etter min mening mye av det samme som RR-direktøren, og som jeg er helt enig i, her til og med uten betalingsmur. Man kan ha så mange milliarder man bare kan ønske seg, men man trenger også noen å ringe til som vet hva de holder på med. “Hovedproblemet var optimisme” er egentlig veldig godt oppsummert, og “planlegg sakte og bygg fort” er en veldig fornuftig tilnærming.
“– Jeg tror man hadde mye selvtillit på at man kunne bygge en slik reaktor raskt. Men da man startet med dette, hadde man ikke gjort dette i Europa og USA på 20 år, og man hadde mistet mye kompetanse. Så hovedproblemet var optimisme.”
" Mannen som har fått ansvaret for studien er Laurent Leveugle, og hans tydeligste beskjed er å ta det med ro:
– Den viktigste lærdommen fra studien er å ikke starte for tidlig: Planlegg sakte og bygg fort, sier Leveugle til Nettavisen".
For lite harmonisering av krav mellom europeiske land har gjort copy+paste vanskelig. Og mye har endt galt fordi man nettopp prøvde det selv om det ikke var grunnlag for det i regelverket, dermed ble det mye byggefeil, ting måtte rives, omprosjekteres og bygges på nytt osv. Dette blir sikkert bedre med standardiserte EU-krav som utarbeides nå.
"Et annet vesentlig problem for kjernekraft i Europa har vært at hvert land har hatt egne reguleringer. Dermed har også «søsterprosjektene» til Finlands kraftverk i Frankrike og England blitt kraftig forsinket.
– Det er også å unngå skreddersøm tilpasset nasjonale reguleringer, men i stedet lære fra andre prosjekter for å gjøre noe billigere og raskere, sier han."
Kjernekraft, Atomkraft | Kjernekraft-topp mener Norge ikke bør starte bygging av kjernekraft
Sør-Korea utpeker seg mer og mer som vestens håp, og nå annonserte RR tidligere i år at de outsourcer mye av arbeidet med komponenter til reaktorene til Doosan. Litt murring for noen som håpte på nye engelske arbeidsplasser, men sikkert fornuftig. Sør-Korea planlegger for øvrig nå å bygge to nye fullskala kjernekraftanlegg. Disse skal stå ferdig i 2038. Samtidig har de annonsert en ekstremt aggressiv utbygging av vind og sol, til 100 GW frem mot 2030 - dette er en skalerbarhet som er helt umulig å få til med kjernekraftindustrien slik den er i dag. For å nå målet må de også ta i bruk flytende havvind. I lys av en slik tidslinje synes ikke jeg at “mulig tidlig 2040-tall, realistisk sent 2040-tall” blir så urealistisk. Dette er altså det noen helt sentrale skikkelser i kjernekraftindustrien hevder selv. Disse jobber altså hverken i vindkraftbransjen eller Statkraft.
Siden datasentere bør ha 99,99% driftssikkerhet og tilgang på stabil og sikker kraft så er vel ikke sol- og tingen, men olje, gass, kull, atomkraft eller oppdemmet vann.
I mengdene vi snakker om blir det vel gass og atomkraft.
Men Elon Musk sitt 1 TW i space synes jeg faktisk er ganske spennende.
Jeg har for øvrig tro på atomkraft kan få et skikkelig push nå, men det er fordi gassprisen kan gå i taket igjen i vinter, er allerede på nesten 150 dollar fatet olje, og vil tvinge frem en løsninger i Europa. En repetisjon av inflasjonen i 2021 og 2022 som i stor grad skyldtes gassprisen blir vanskelig å ikke avstedkomme meg reell handling.
Og da med noe som faktisk kan levere uavhengig av vær og vind, både i direkte meteorologisk forstand og som en analogi for politisk usikkerhet i verden.
Mest gass foreløpig. Problemet for kjernekraft er at det ikke klarer å levere på etterspørselen. Når det gjelder Big Techs satsing på kjernekraft, er den litt puslete når det kommer til stykket, når man sammenlikner med behovet deres. Meta er den mest ambisiøse med 6,6 GW frem mot 2035. Microsoft skal starte opp igjen Long Mile Island, USAs Tsjernobyl, Amazon har en noen avtaler med mindre selskaper som Oklo, tilsvarende Google skal med Kairos få på plass 0,5 GW i 2035. Disse satser mest på gass, som backup eller som hovedkilde.
Europa har allerede fått en renessanse innen kjernekraft etter Ukraina-krigen. Macron uttalte faktisk noen dager før invasjonen, at tiden var inne for en renessanse for fransk kjernekraft, med bygging av 6 nye reaktorer og opsjon på ytterligere 8. Kostnadssprekkene er allerede godt i gang og planlagt ferdigstillelse er nå utsatt til 2038.
Sentrale land ble på COP28 i 2023 enige om å tredoble kapasiteten innen 2050 (og flere land er senere kommet til). Foreløpig står ikke investeringene i stil med ambisjonene.
Etter invasjonen har mange andre land fulgt etter. For mange dreier det seg om levetidsforlengelser i stedet for tidligere planlagt avvikling. F.eks. skal nå Vattenfall bruke 40-50 milliarder på å forlenge levetiden på Forsmark og Ringhals med 20 år. Polen skal erstatte kullkraftverk med kjernekraftverk, og er med det den mest ambisiøse nykommeren. Så det kan bli rift om selskaper som har kompetanse og kapasitet. Overskriften på denne artikkelen stiller det sentrale spørsmålet:
Drift og vedlikehold av aldrende park, levetidsforlengelse og planlagte nybygg, alt dette krever en større industri enn det vi har i dag. Elon Musk snakker i TW, og da blir disse anleggene i hans øyne litt puslete “pet science project”.
Så, legger man alt dette sammen, kan man etter min mening finne flaskehalser i markedet som kan gi gode muligheter. Men alt dette ligger så langt frem i tid, at det blir mye hype, boom og bust, basert på svære anlegg som skal stå ferdig om 15 år. Sektoren har allerede hatt en hype i 2025 da noen av disse hyperscalerne signaliserte interesse for kjernekraft, men har siden blitt litt innhentet av tyngdekraften
I dag ble det meldt at Studsvik velger SMR fra GE Vernova i konseptet de har valgt for å søke om statsstøtte. Det lå i kortene basert på tidligere avtaler, men da har vi omtrent hele paletten med tilgjengelige teknologier representert. Aksjekursen har vært gjennom litt av den samme hype og bust-tendensen vi har sett i sektoren i 2025 (tilsvarende ETF-papiret over) og handles på fremdeles ganske luftige P/E-verdier (50-60). Går en del prosenter i dag på meldingen. Press Releases – Studsvik
Kjernekraft, gass, sol eller vind, en ting er i alle fall sikkert: En som uansett tjener på det er Siemens Energy. Man kan nesten lure på hva som blir igjen til Rolls-Royce. Tidligere ble det annonsert at tsjekkiske Skoda og Doosan Enerbilty fra Korea skulle produsere sentrale deler av reaktoren.
“World Nuclear Outlook Report 2026” fra World nuclear association ble publisert i dag.
Den viser en svak økning i produksjonen fra 2667 TWh til 2700 TWh.
Med utgangspunkt om målet å tredoble produksjonen innen 2050 slår den fast at landenes ambisjonsnivå er tilstrekkelig, " The capacity ambition is sufficient for tripling" men om målet kan nås avhenger av om industrien greier å levere " Delivery capability will determine whether ambitions are achieved".
I det store bildet er kjernekraft noe som surrer og går litt i bånn i systemet. Andelen kjernekraft er nå nede i 9 % globalt.
Hvis målet om tredobling skal nås begynner bransjen å få del veldig travelt om kort tid.
Legger man til grunn levetidsforlengelse på 60 og 80 år for eksisterende park + anlegg under bygging + planlagt og foreslåtte anlegg , har man fremdeles en solid “additional capacity required” på over 500 GW.
Et annet pressområde kan bli uran. Produksjonen per i dag er for lav, det spises av lagere rundt om. Det vil ta lang til å bygge opp nye gruver. Boikott av Russland kan være et tema. Det kan gi press på “drivstoffprisene” her også i årene fremover
SEB tar opp dekning på Studsvik. Peker på at det er et av få selskaper som tilbyr eksponering mot sektorer som ofte driftes av det offentlige. Peker blant annet på at levetidsforlengelser av eksisterende flåte vil gi flere oppdrag fremover. Gjenoppstarting av stengte anlegg ser vi også. De lander på en fair value 140-275 kr. Som innebærer at selv om kjernekrafthypen fra 2025 nå har roet seg og kursen har reagert ned er oppsiden ganske begrenset.
“Comparable assets are largely government held, making it one of few commercial platforms with this exposure. With ageing reactors driving lifetime extensions, uprates, waste treatment and decommissioning, while SMRs add demand for testing and qualification work, we believe Studsvik is positioned where capacity is scarce and credibility matters.”
https://research.sebgroup.com/corporate/reports/144003
Et eksempel på at spillereglene for sektoren er endret etter at blant annet suget etter elektrisitet fra datasentere har økt de siste årene: Kjernekraftverket Duane Arnold i Iowa ble ødelagt av en storm i 2020. Den gang var det ikke vurdert som lønnsomt å reparere det, men i dagens marked, og med Google som kunde i andre enden, og med statlig støtte, skal det nå settes i drift igjen i 2029( det er i hvert fall planen).
Tida flyr, IAEA har nå begynt å bruke 2060 som horisont for prognosene sine. Et sted mellom dobling og tredobling (x3,4) av dagens kapasitet lander de på.
“By 2060, relative to a global nuclear operational capacity of 377 GW(e) at the end of 2025, the low case projects that capacity will nearly double to 696 GW(e), while the high case projects that it will more than triple to 1284 GW(e). The projections in this edition have been revised upward from those in the 45th edition (2025).
Small modular reactors (SMRs) account for a larger share of new installed capacity in the high case than in the low case. In the high case, of the 1017 GW(e) of new capacity added by 2060, SMRs account for 28%. In the low case, of the 521 GW(e) new capacity added, SMRs account for 23%.”
De antar også en dobling av ekektrisitetsforbruket, som tilsier at kjernekraftverk vil opprettholde andelen på ca 9 % av elektrisitetsproduksjon
“By 2060, the share of nuclear in total electrical generating capacity is projected to fall by 1 percentage point in the low case, while rising by about 1 percentage point in the high case.”
Det må altså en "renessanse " til for at kjernekraft i det hele tatt skal greie å opprettholde “markedsandelen” sin de neste 35 årene.
Europa dominerer enn så lenge med anleggene fra kalde krigen og kommunismen, men land som Kina og India bygger mest nå ( de bygger jo mest av alt)
