Jaja, kanskje det, men de tre landene med høyest installert vindkapasitet per innbygger (Sverige, Finland og Danmark) ligger nå likevel på henholdsvis 1,2 og 4 plass på listen over verdens lykkeligste folkeslag. Så de står han vel av da. Costa Rica kan jo virke som en morsom slenger på den lista, rett over Norge. Men så har de jo faktisk en andel fornybar i strømproduksjonen på 98 % der, nesten på nivå med Island.

Akkurat hvem som tjener penger på det, avhenger mye av hvordan rammebetingelsene for markedet er. Åfjord fikk f.eks. 96 mill i kommunale inntekter fra vindkraft i 2025, fordelt på 4000+ innbyggere. Noen jobber kanskje i den vindtørste industrien, andre ikke. Men helt sikkert mye fremmedgjøring mange steder der de føler at anonym, utenlandsk kapital forsyner seg av naturen vår og ødelegger utsikten fra hyttefeltet. Men det er ikke teknologiens feil per se.
Kjernekraft er en del av løsningen, men den løser ingenting alene. Det er blitt en kunstig polemikk, nærmest en identitetsmarkør. Stort sett alle partiene er positive, fra FrP til Rødt, via MDG. Aasland ga tommel opp for konsekvensutredning for kjernekraft før, og uavhengig av, kjernekraftutvalgets rapport. SV er markert negativ. Folkeopinionen er svakt positiv (57 % for kjernekraft, 52 % for atomkraft
). Det kommer sikkert en gang, men det er ikke en kortsiktig løsning. Ja, vindkraft er en kortsiktig løsning, i den forstand at man kan bygge ut kapasitet raskt. Finland brukte talløse milliarder og flere tiår på å løfte produksjonen fra kjernekraften opp det hakket på den røde søylen i 2023. Nå satser de stort på vind, og øker produksjonen fra år til år, har 69 GW i pipeline, har nesten fortrengt dyr, importert gass i strømproduksjonen




